Livet etter 7. oktober

– Vi ser en økning i antall fysiske hendelser, ting som vi ikke har opplevd tidligere. Folk banker og sparker på dørene hjemme hos oss, enkelte prøver å bryte seg inn, barnevogner punkteres, hakekorsflagg henges, og det er antisemittisk graffiti rundt om i gatene.

Dette sier Ronen Bahar. Han er styreleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo (DMT), som er én av to gjenværende jødiske menigheter i Norge. 

Den 7. oktober i fjor gjennomførte Hamas et terrorangrep på Israel, som krevde mer enn 1100 liv. Få timer etter begynte Israel en militær reaksjon, som i løpet av sju måneder har tatt livet av mer enn 30 000 palestinere. Antisemittismen i Norge øker, og både politiet og HL-senteret (Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter) setter økningen i sammenheng med den pågående konflikten i Midtøsten. 

– Før 7. oktober var vi opptatte av å være forsiktige med å bruke begrepet antisemittisme om alt som oppstår. Det gjaldt da for eksempel legitim kritikk av Israel eller kritikk rettet mot oss som menighet, sier Bahar.

Han forteller at rene antisemittiske hendelser og uttalelser var mindre utbredt. 

– Det har ikke vært populært å være antisemitt i Norge, men 7. oktober har kommet. Og med det har kritikken mot Israel begynt å skli mot områder hvor man kritiserer alle jøder, alle sionister, alle.

En endret hverdag

Oppblussingen i Midtøsten har ført til at hverdagen til flere norske jøder har endret seg betydelig.

– Jeg har alltid vært åpen om at jeg er jøde, og de som kjenner meg vet at jeg har familie i Israel. Men i dagene etter terrorangrepet opplevde jeg at folk ikke spurte om hvordan det gikk med meg eller familien min, og det var veldig sårt, forteller Maja.

Enkelte av kildene i saken har ønsket å stille kun med fornavn av frykt for eventuelle konsekvenser uttalelser i media kan bringe. Vi kjenner deres identitet, og har valgt å respektere deres ønsker.

I stedet for spørsmål om hvordan det gikk med henne og familien, ble kvinnen møtt med en forventning om å ta stilling til hvilken side av konflikten hun holdt med, noe hun opplevde som vanskelig.

Venninnen Hannah deler den samme oppfatningen. I oktober delte hun innlegg om terrorangrepet, de Israelske gislene og den økende antisemittisme på sosiale medier. Hun forteller at hun ble møtt med hets både via privat melding og på andres kontoer på sosiale medier. Eskaleringen i Midtøsten påvirker henne også i mer hverdagslige situasjoner.

– Selv hvis jeg blir sjekket opp på byen, vil de høre hva jeg synes om krigen i Gaza. Det forventes at jeg skal ta stilling til krigen, selv om jeg egentlig bare var ute for å danse og ha det gøy som alle andre, forteller hun.

Chava, en annen jødisk kvinne, opplever også at andre ikke spør om hvordan hun har det med situasjonen som pågår. De vil heller “ta” henne på bakgrunn av at hun har andre meninger, forteller hun. Ofte opplever hun også at det er meninger hun blir pålagt av andre på bakgrunn av hennes jødiske identitet.

– Folk må få lov til å ha de meningene de har om Israel, det har jeg også. Jeg har alltid vært kritisk til en del av det som skjer. Men i utviklingen som skjer i befolkningen i Norge nå, synes jeg grensen mellom det Israel står for og det jøder som gruppe står for, har blitt visket ut.

Gravskjending

For å prøve å kartlegge hva slags opplevelser den jødiske befolkningen har hatt, har Journalen sendt ut en uformell spørreundersøkelse. Majoriteten av de som har svart på undersøkelsen, sier de har merket økt antisemittisme i stor grad etter 7. oktober. 

Mange har ikke opplevd antisemittisme direkte, men peker på pressen og sosiale medier som kilden til hvor de ser mest antisemittisme i hverdagen. Flere har opplevd utestenging fra sosiale sirkler, hatefulle ytringer, og hærverk. Enkelte rapporterer at de har opplevd vold. 

Én av dem som har opplevd hærverk etter 7. oktober er Roger Kahn. 

– Mine foreldres grav ble skjendet. Gravstøtten ble forsøkt knust, og en Davidsstjerne som lå på gravstedet ble knust.

Bortsett fra skjendingen av graven har ikke Roger opplevd antisemittisme personlig. Han merker likevel den økende antisemittismen i verden gjennom media og nyhetene, forteller han.

Tilfellet med foreldrenes grav ble anmeldt til politiet.

– Politiet tok saken meget alvorlig og gjorde en glimrende jobb. Familien min har vært veldig tilstede og mine venner har uttrykt sympati, så jeg har ikke opplevd noe negativt bortsett fra selve hendelsen.

Økt med 163 prosent

Politidirektoratet og Oslo politidistrikt lanserte den 7. mai en rapport om hatkriminalitet i Norge i 2023. Rapporten inneholder tall på antall anmeldelser med ulike hatmotiv, og antisemittisme har siden 2018 vært kategorisert som et eget hatmotiv i denne rapporten. 

På ett år har anmeldelser med antisemittisme som motiv økt med 163,2 prosent. Til sammen i 2023 ble det anmeldt 50 straffesaker med antisemittistiske motiv, sammenlignet med 19 tilfeller året før. Over halvparten av anmeldelsene fra 2023 skjedde etter 7. oktober, fremgår det i rapporten.

– Det er rimelig å anta at det er en sammenheng mellom økningen og oppblussingen av konflikten, men man kan ikke utelukke at det skyldes tilfeldigheter, sier politioverbetjent og fagspesialist innen hatkriminalitet, Tina Håvelsrud Eklo. Hun jobber i Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet i Oslo politidistrikt.

– Det er jo alltid vanskelig å si hvorfor det er en økning. Om det er fordi det er mer fokus på det, og flere ønsker å anmelde, eller om det faktisk skjer flere forhold, sier Eklo videre.

Likevel er det viktig å påpeke at det fremdeles er snakk om lave tall. Av 1090 anmeldelser innen hatkriminalitet utgjør anmeldelser på antisemittisme kun ca. fem prosent.

I en epost til Journalen legger Eklo frem de foreløpige tallene på anmeldelser om antisemittisme i 2024.

– Fra januar til ut april i år har vi mottatt 21 saker på antisemittisme, skriver hun.

Dermed har tallet allerede oversteget 19, som fra 2018 til 2022 har vært det høyeste antallet anmeldelser.

Totalt 1117 anmeldelser på hatkriminalitet ble avgjort i 2023, men 269 av disse ble henlagt på saksnivå. Journalen har prøvd å få tall på hvor mange saker med antisemittisme som henlegges, men dette sier politiet at de ikke har oversikt over.

Eklo forteller at antisemittisme inngår i hatkriminalitet, og at det ikke er en helt egen paragraf i straffeloven som omhandler antisemittisme. 

– Det er flere forskjellige typer lovbrudd som kategoriseres som antisemittisme. 

I politiets rapport om hatkriminalitet foreligger det tall på hva slags lovbruddskategorier anmeldelsene er delt inn i. Hatefulle ytringer utgjør størst antall av de femti anmeldelsene, med 46 prosent.

Endringer i nære relasjoner

Kahn er ikke alene om å oppleve støtte i nære relasjoner. Også en småbarnsmor deler at oppblussingen ikke bare har ført til vonde antisemittiske hendelser. Vi har vi valgt å respektere at hun ønsker å være anonym. Journalen kjenner hennes identitet.

– Jeg mottar nå for første gang støtteerklæringer fra ikke-jødiske bekjente. Medforeldre på skolen, kolleger, og naboer uttrykker sin fortvilelse for situasjonen og uttrykker sin forståelse for hvor vanskelig situasjonen er, forteller småbarnsmoren.

Likevel opplever andre en negativ endring i oppførselen til enkelte i omgangskretsen. Chava er pensjonist og ser på seg selv som veldig skjermet fra hendelser hun hører at andre jøder opplever i arbeidslivet og på skolen. Likevel har hun måttet ty til å holde enkelte venner på avstand. 

– Det jeg synes er vanskeligst er når nære venner av meg, som jeg har kjent i mange år, spør meg om jeg er sionist. Det er et helt greit spørsmål å stille, men når jeg sier ja, sier noen at de er skuffet over meg. Når jeg spør hvorfor, blir jeg veldig overrasket over at de bare fokuserer på negative ting, og at de har laget en definisjon som ikke er lik den jeg selv bruker, forteller hun.

– Nå snakker jeg ikke om at man ikke kan være uenig i politikken til Israel, for det er jeg også på mange områder, sier hun videre.

Skjuler identiteten

Flere av personene Journalen har vært i kontakt med forteller at de ikke lenger tør å bruke jødiske symboler i offentligheten. 

– Jeg våger ikke lenger å gå med synlige jødiske symboler - ikke i Oslo. Det synes jeg er veldig vanskelig fordi det blir en konstant påminnelse om at man ikke tør å være åpen om hvem man er, sier småbarnsmoren. 

Både Hannah og Maja forteller at de ikke åpent bærer halskjeder med davidsstjernen. 

– Hvis jeg har på smykket med davidsstjernen, er det alltid gjemt. Enten gjemmer jeg smykket under genseren, eller så snur jeg det rundt så medaljongen er plassert bak i nakken og dekkes av håret mitt, sier Maja.

Hun forteller at hun også har et smykke med et annet jødisk symbol.

– Hvis jeg bruker det jødiske symbolet som ikke er davidsstjernen, så tør jeg mesteparten av tiden å gå med det åpenlyst. Men det tør jeg bare fordi symbolet er ukjent for de aller fleste, sier hun.

Flere jøder velger å holde identiteten sin skjult. Det innebærer for flere blant annet å ikke snakke hebraisk. 

– Jeg har alltid kviet meg for å snakke hebraisk i offentligheten, men nå etter 7. oktober gjør jeg det aldri. Mamma er fra Israel og hvis jeg snakker med henne på telefonen i offentligheten, så snakker hun på hebraisk, mens jeg svarer på norsk, forteller Maja. 

Ved spørsmål om hennes bakgrunn, forteller hun at hun ikke lenger sier at hun har tilknytning til Israel. 

– Da forteller jeg heller hvor besteforeldrene mine kom fra, før de flyktet til Israel.

Økning i negative holdninger

HL-senteret (Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter) i Oslo har i 2011, 2017 og 2022 gjennomført en holdsningsundersøkelse i den norske befolkningen, for å kartlegge holdninger til jøder og muslimer. 

I januar og februar i år ble det gjennomført en ny undersøkelse med hensikt å undersøke holdningsendringer i befolkningen, som følge av eskaleringen i den israelsk-palestinske konflikten. 

Undersøkelsene består av utsagn hvor man skal svare i hvor stor grad man sier seg enig eller uenig. Påstandene kategoriseres i tre indekser: fordommer, sosial avstand og motvilje. Økningen i negative holdninger overfor jøder fra 2022 til 2024 viser seg på alle indeksene. 

Grafen under viser utviklingen av de tre indeksene sammenlagt. 

Sammenlignes med Holocaust

En av påstandene som har blitt undersøkt i alle fire holdningsundersøkelsene, er: “Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2.verdenskrig”. Andelen av utvalget som mener denne påstanden stemmer helt, har økt betydelig fra 7,9 prosent i 2022 til 20,6 prosent i 2024.

Flere jødiske nordmenn trekker frem nettopp denne utviklingen som ekstra vond. 

– Folkemordet som skjer nå er grusomt, men det blir likevel ikke riktig å sammenligne det massemordet som skjedde mot jøder under andre verdenskrig, sier den unge kvinnen Journalen har snakket med. 

Den jødiske småbarnsmoren tar opp samme problematikk. 

– Det grenser til noe annet enn sympati overfor de sivile på Gaza når det sammenlignes med Holocaust og det trekkes inn nazisymbolikk. Det blir en slags godhetstyranni. Til slutt blir hatet mot fienden enda viktigere enn sympatien mot ofrene, sier småbarnsmoren.

Barna opplever hets

Michael Kohn, rabbiner ved DMT, underviser flere jødiske barn på søndagsskolen. Der får han høre en del om opplevelser de unge har hatt.

De forteller ham blant annet om klassekamerater som kler seg ut som Hitler og gjør nazihilsener, forteller Kohn.

– Det barna opplever nå har blitt mye verre, så terskelen for hva de sier fra om har også gått opp, sier han.

Daniel Needlestone, som jobber frivillig med barn hos DMT, forteller at en stor andel av dem blir utsatt for hets på skolen. Han har likevel oppfatningen av at de fleste barn sier ifra om vonde opplevelser de har på skolen.

En anonym småbarnsmor forteller om arrangementer som må avholdes i all hemmelighet, med høye sikkerhetstiltak, for at barna som er involvert ikke skal bli satt i fare. 

– Det at man må forholde seg til så alvorlig sikkerhet rundt et arrangement for barn, bare på grunn av deres jødiske identitet, synes jeg flere burde reflektere rundt. Det er ingen andre minoriteter som opplever den samme graden av trusler, sier hun. 

Hun påpeker at sikkerhetstiltakene ikke er nye som følge av 7. oktober, men at opptrappingen i beredskap merkes.

Politiet oppfordrer til å anmelde

Styrelederen i DMT sier de opplever at flere av medlemmene deres ikke anmelder hendelser de utsettes for til politiet. 

– Vi vet at noen tilfeller blir anmeldt til politiet, og flere rapporterer om hendelser til oss. Men mange velger også å ikke melde fra til noen, og derfor er det er grunn til å tro at det er store mørketall på antall hendelser, sier Bahar.

Ifølge politioverbetjent Eklo er antisemittiske hendelser den jødiske befolkningen opplever svært alvorlige. 

– Det er et veldig stort skille mellom om det skjer med deg bare fordi du var en tilfeldig person, eller om det skjer med deg fordi du er jøde. Da er det skjerpende omstendigheter som kan medføre strengere straff. Dette rammer ikke bare den enkelte, men alle som identifiserer seg med gruppen.

I undersøkelsen journalen har foretatt, har flere respondenter svart at de ikke anmelder hendelser til politiet. 

“Ville ikke hjulpet å anmelde”, skriver en av respondentene.

“Blir bare henlagt”, skriver flere andre. 

Caroline Gunvaldsen Lieungh, politiadvokat i Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet i Oslo politidistrikt, forteller at politiet oppfordrer alle til å anmelde hendelser til politiet. 

– Vi oppfordrer alle til å anmelde, det er superviktig. Vi har forståelse for at det kan være vanskelig å stå i det, å være i kontakt med politiet og kanskje måtte vitne i en rettssak. 

– Likevel er det viktig at man tar det samfunnsansvaret og anmelder når man blir utsatt for hatkriminalitet. Det å anmelde en straffbar handling som oppleves som hatkriminalitet, kan ha en forebyggende effekt for andre senere, avslutter Gunvaldsen Lieungh.