Oversett i skyggen av menn

– Jeg tok ikke symptomene mine på alvor før jeg var nesten 30 år. Periodevis utbrenthet og en følelse av å ikke leve opp til sitt potensial kan være svært vanlig for kvinner med udiagnostisert ADHD å kjenne på, jeg var ikke et unntak, sier lege Karoline Myhra.

Karoline Myhra er lege med spesialisering (LIS) i psykiatri og mistenkte at hun hadde en ADHD-diagnose i mange år, men lot seg lenge lure av myten om at «man ikke kan ha ADHD hvis man har fullført studier eller er i jobb». 

Det var ikke før etter at hun fikk barn at hun valgte å ta mistanken på alvor.

– Jeg hadde vært gjennom flere runder med utbrenthet, og kjente på mye skam rundt hvorfor jeg ikke klarte å leve opp til det potensial jeg visste jeg hadde. Jeg jobbet hardt og lenge for å finne ut av hvordan jeg kunne optimalisere egen livskvalitet og funksjon, forteller hun. 

Symptomer på ADHD hadde preget henne i mange år, men hun forsto ikke hvordan de påvirket livet hennes i det daglige. 

– Å forstå hvordan hjernen min fungerer har gjort det lettere å strukturere hverdagen på en måte som legger til rette for god livskvalitet, fortsetter Myhra. 

Hun mener at manglende fokus på forskjellene mellom kjønn i medisinsk forskning, kan medføre en manglende forståelse av kvinner i helsevesenet. Konsekvensene av dette kan være mange.  

Psykiske lidelser, avhengighetsproblematikk og relasjonelle utfordringer forekommer oftere hos de som lever med ADHD. Dette skjer fordi reguleringsutfordringene utspiller seg på flere områder, ifølge nyere forskning. 

I dag mottar dobbelt så mange gutter/menn under 24 år behandling for ADHD enn jenter/kvinner i samme aldersgruppe, ifølge tall Journalen har fått tilsendt fra FHI. Ekspertene mener at ADHD er likt fordelt blant kjønnene, men at jentene blir oversett og glemt i skyggen av menn.

Stereotypiene herjer

Ifølge Helsenorges egne nettsider er det rundt fem prosent av barn og unge som er rammet av ADHD. 

De fleste har nok hørt om diagnosen, og forbinder den gjerne med de typiske trekkene som hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker. Den bråkete og rampete gutten i klasserommet, som river ned gardinene og forstyrrer medelevene.

Men i skyggen av disse stereotypiske bildene mange har i hodet av et “ADHD-barn”, finner vi dem som har uoppmerksom presentasjon av diagnosen. Dette innebærer at vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon er dominerende.

Disse faller oftere under radaren. Dette rammer store deler av befolkningen, men særlig én gruppe, nemlig kvinner.

Hvordan symptomene utspiller seg mellom de to kjønnene er en mulig forklaring på dette. 

Journalen har vært i kontakt med fagsjef Nina Holmen og faglig rådgiver innen helse Lucie Glede Collett hos organisasjonen ADHD Norge. Deres hovedhensikt er å spre kunnskap og forståelse for ADHD.

De mener at det ikke nødvendigvis er forskjell på symptomene på ADHD mellom jenter og gutter, men at symptomene utspiller seg annerledes.

– Et “typisk” barn med ADHD har tidligere vært en ung gutt som ikke klarer å sitte og konsentrere seg i timen. Denne hyperaktiviteten viser seg ofte hos jenter, men ofte på en annen måte, sier Holmen. 

I en amerikansk studie fra 2023 av National Library of Medicine (NLM) kommer det frem at kvinner oftere blir diagnostisert med ADHD uoppmerksom type (ADHD-I), som ofte omtales som ADD. Symptomer som distraksjon, problemer med organisering, og glemsomhet er mest fremtredende. 

Gutters symptomer er på den andre siden som oftest hyperaktivitet, impulsivitet og aggresjon. Disse symptomene er mer disruptive i klasserommet, og fører oftere til henvisninger til utredning fra skolen.  

En annen amerikansk studie fra 2013 dokumenterer disse symptomsforskjellene. Her kommer det også frem at denne forskjellen er en av hovedgrunnene til at kvinner blir underdiagnostisert, særlig i tidlig alder. 

Tallene spriker

Journalen har fått tilgang til tall fra Folkehelseinstituttet (FHI), som viser antall personer i Norge som har fått behandling for ADHD. Disse tallene viser et stort avvik, med et gap som skiller jenter/kvinner og gutter/menn fra hverandre.

I grafen, som viser utviklingen av behandlinger mellom 2014 og 2023, ser Journalen også at det store gapet mellom kjønnene har begynt å lukke seg de siste fire årene. I 2020 sto kvinner for cirka en tredjedel av pasienter under behandling, mens fordelingen mellom kjønnene var nesten likt i 2023. 

Dette betyr imidlertid ikke at kjønnsforskjellene er på vei bort. Hvis man deler statistikken opp i ung og voksen alder kommer kjønnsforskjellene enda tydeligere fram. De drastiske forskjellene er tydeligst i de yngste aldersgruppene.

Grafen ovenfor viser antall mennesker som har mottatt behandling for ADHD i aldersgruppen 0-11 år og 12-15 år. I 2014 fikk 9744 behandling for ADHD i aldersgruppen 0-15 år. Gutter står for 74 prosent av disse tallene, og jenter 26 prosent. Det vil si at for hver tredje gutt som mottok behandling, var det kun én jente.

Ni år har gått siden da, og tallene ser nesten identiske ut. I fjor fikk 15 469 behandling for ADHD, en total økning på over 50 prosent fra 2014. Kjønnsforskjellene er fremdeles store, og av tallene i aldersgruppen utgjør gutter hele 7 av 10 tilfeller, mens jenter kun står for 3 av 10.

Grafen ovenfor viser antall mennesker under behandling i aldersgruppen 20-39 år. Denne aldersgruppen har hatt drastisk endring de siste ti årene. Antall kvinner som fikk behandling i 2014 var 3827, mens det i 2023 var 13 909. Dette tilsvarer en økning på nesten 270 prosent. Kvinner sto i 2014 for under halvparten av tilfellene i aldersgruppen, mens de i 2023 sto for nesten 6 av 10. 

Denne utviklingen kan være et resultat av jentene som ikke ble plukket opp som barn, og tyder på at jenter blir underdiagnostisert i tidlig alder. 

– Svært belastende

Konsekvensene av å leve med udiagnostisert ADHD kan være mange. Psykiske lidelser som angst og depresjon står høyt på listen. 

– Man er ekstra utsatt for å havne i problemer med rus, for å ha problematiske forhold og for å bli utbrent, forklarer fagsjef Nina Holmen. 

Kvinner med udiagnostisert ADHD kan ha utfordringer med å fylle samfunnets forventninger til jobb-hjem-balansen, rollen som mor, partner og kvinne. 

– Problemene med å ikke leve opp til egne og andres forventninger, kan bli svært belastende over tid, mener Karoline Myhra. 

Fagsjef Holmen bekrefter at personer med ADHD kan oppleve oppgaver som å ta ut av oppvaskmaskinen og vaske badet, som mye vanskeligere enn andre, og at kvinner ofte kan oppleve at de ikke strekker til i hjemmet slik som “alle andre” klarer. 

Forskning tyder på at hjerner med ADHD har lavere mengder av hormonet dopamin, som gir en følelse av forventning, belønning og mestring. Dermed kan oppgaver som gir mindre opplevelse av forventning og belønning, f.eks. husarbeid, være ekstra vanskelig å gjennomføre. 

De som sier seg enig i denne teorien påstår at lave dopamin-nivåer har en tett sammenkobling til rus- og avhengighetsproblemer. Hjernen søker etter ting som kan gi den en dopamin-hit, som kan resultere i avhengighetsatferd knyttet til bl.a rus, alkohol, trening, jobb eller sex.

Påvirker relasjoner negativt

Barne- og ungdomspsykiater Christian Hjort har jobbet med ADHD store deler av hans profesjonelle liv. Han peker på alvorlige konsekvenser ved å være udiagnostisert.

– Risikoen for å falle ut av skoleløpet og trekke mot ruspmiljøer er større hos personer med ADHD hos personer som ikke får diagnosen og dermed ikke behandling, sier han. 

Hjort peker på en konsekvens av manglende forståelse av det grunnleggende problemet.

–  Det går utover relasjonene til familie, venner og kollegaer. Man får merkelapper av dem rundt, og bli kan tyisk bli feilforstått som lat, ikke motivert, eller uinteressert, fortsetter han. 

Hjort sier også at noe av det vanskeligste, både for den som har ADHD og for de rundt, er å skjønne at folk noen ganger presterer veldig bra, mens man andre ganger presterer veldig dårlig. Feilforståelse av hva problemene skyldes internaliseres som dårlig selvfølelse. 

– Hvis de hadde forstått det tidlig og fått riktig behandling og oppfølging, så hadde ikke selvbildet blitt som det ble. Og da hadde de nok heller ikkeikke utviklet de relasjonsforstyrrelsene som følger av det, forklarer Hjort. 

Forskningsartikkelen til NLM bekrefter mye av det Hjort sier. Jenter er mer utsatt for å bli dømt for å bryte med de sosiale normene for feminitet. For å unngå dette, er det en vanlig reaksjon å forsøke å maskere symptomene sine så godt man kan. Dette krever mye av individet, og kan ha uheldige konsekvenser. 

– Mange kvinner sitt første møte med spesialisthelsetjenesten er knyttet til psykiske lidelser som angst og depresjon, også finner man ofte ubehandlet ADHD som ligger i bunnen, forklarer fagsjef i ADHD Norge Nina Holmen. 

Ikke unik

Karoline Myhra sin historie er ikke utenom det vanlige. At kvinner i snitt får diagnosen over tolv år etter menn forteller oss at det er mange kvinner som glemmes i dagens system. 

Men hvorfor er det slik?

Fagsjef Nina Holmen og faglig rådgiver Lucie Glede Collett i ADHD Norge tror at avviket kan skyldes mindre kompetanse på ADHD hos jenter.

– Jenter blir senere oppdaget og det blir oftere satt andre årsaksforklaringer på vanskene. Dette kan for eksempel være at de er sjenert, redd, har angst, eller at puberteten får skylden, ifølge Collett. 

Hun mener at jenter kan se ut som de er fokusert på skolen, men at hyperaktiviteten ligger på innsiden. I slike tilfeller kan barnet sitte med indre uro og et ukontrollerbart tankekjør som preger skolehverdagen deres, men som ikke er synlig for læreren.

– Barn som sliter med indre uro kan ofte utagere når de kommer hjem, men da er det kun foreldrene som ser symptomer og unormaliteter med barnets atferd, ifølge fagsjefen. 

Dette kan skape problemer for diagnostiseringen, og svekker sannsynligheten for å motta diagnosen. 

– For å sette en diagnose så skal diagnosen også gi funksjonsvansker på to eller flere områder i livet. Symptomer som indre hyperaktivitet fanges ofte ikke opp i skolesystemet, og dermed blir det ikke kartlagt hvordan det preger barnets hverdag, sier hun. 

– Hvis det kun er foreldrene som ser på barnets atferd som et problem, tar det lengre tid før ADHD-diagnosen blir oppdaget, fortsetter fagsjefen. 

Skjevfordelt forskning

Christian Hjort tror de offisielle tallene undervurderer forekomsten av ADHD, og at dette særlig gjelder kvinner.

–Flere kvinner gar fått ADHD-diagnose de senre årene, og denn reelle forekomsten vil jeg tro er ganske lik den for men, sier han. 

Om kjønnsforskjellen i statistikken ikke skyldes en biologisk forskjell, hva er da forklaringen bak det store avviket?

I Tiltakshåndboka til RBUP, står det at en signifikant nedsatt funksjonsnivå i flere situasjoner, for eksempel hjemme og på skolen, må ha startet før fylte syv år for å kunne få diagnosen ADHD. Dette kan være vanskeligere å bevise for jenter. 

– Jenter er sjeldnere urolige, og deres vansker går derfor lettere “under radaren”, for både lærere og forelde, sier psykiateren. 

Er det altså malen for diagnostisering som er roten til problemet?

I NLMs studie fra 2023 kommer det fram at i studiearbeidet som var grunnlaget bak utarbeidingen av DSM-4, som er utredningsmalen for ADHD, var 81 prosent av deltakerne menn, mot kun 19 prosent kvinner. Også blant studiene som kun tok for seg ett kjønn, var 99,6 prosent av dem på unge gutter. 

Denne malen for diagnostisering er internasjonalt utarbeidet, og følges likt i de fleste land. Den nyeste utgaven er DSM-5, som kom i 2013.

Endrer fokuset

Den norske faglige retningslinjen for ADHD ble derimot revidert i 2021. Ifølge Helsedirektoratet ble det i revisjonen vektlagt mer fokus på uoppmerksom presentasjon av ADHD, som er vanligere hos jenter/kvinner enn hos gutter/menn.

Helene Barone fra Helsedirektoratet mener dette kan ha spilt inn i økningen Journalen har sett de siste fire årene.

Som grafen viser har antall kvinner under behandling økt med 87 prosent på kun tre år, mens menn til sammenligning har økt med 39 prosent. Dette har gjort at jenter har gått fra å stå for under en fjerdedel av antall behandlede til cirka halvparten. 

Likevel tror hun årsaken til økningen er sammensatt. 

 – Økningen kan nok ha flere grunner, men det har vært mer fokus på dette i media, i fagmiljøene og forskningen de siste årene. I tillegg kan endringer i den Nasjonale faglige retningslinjen for ADHD ha bidratt, sier hun.  

Ifølge Hjort får rundt halvparten av dem som blir henvist til felles henvisningsmottak for ADHD avslag. Han mistenker at kvinner blir avslått i større grad enn menn. 

Tidligere i år skrev Adressa at klager på avslag øker, og at unge kvinner er de som klager oftest. Her får de sjelden medhold. 

Et svart hull

Holmen og Collett peker også på hormoner og syklus som et svart hull i fagkunnskap om ADHD. Lege Karoline Myhra fikk ADHD-diagnose i en alder av 29 år, etter at hun hadde fått sitt første barn.

– ADHD-diagnose er mistenkt å være direkte sammenkoblet med en lavere mengde dopamin i hjernen, og østrogen spiller en stor rolle i produksjon av dopamin, forteller hun. 

– Under bl.a. uken før menstruasjon og de første dagene av menstruasjonen er kvinnens østrogen-nivåer senket, som igjen betyr lavere nivåer av dopamin. Det samme gjelder også for personer som ammer. Under slike omstendigheter vil kvinner kunne oppleve sterkere ADHD-symptomer og ha behov for økte mengder medisiner av fysiologiske grunner, forklarer Myhra. 

Den velkjente pandemien

Pandemien blir også nevnt som en potensiell grunn til den stigende trenden. 

ADHD Norge, og ekspertene Journalen har snakket med, er enige om at Covid-19 pandemien og økt bevissthet fra spesielt sosiale medier har vært med å bidra til at flere kvinner oppsøker behandling enn før.   

– Manglende rammer på hjemmekontor kan ha gjort at noen kvinner ble mer oppmerksomme på egne symptomer, samt at de hadde bedre tid til å oppsøke utredning, forteller Holmen. 

– Foreldre kan også ha oppdaget abnormiteter i barnets atferd mens de hadde hjemmeskole, og oppsøkt faglig rådgivning som førte til utredning, sier hun. 

– Kan legge til rette for bedre livskvalitet og helse

Men finnes det et lys i enden av tunnelen for disse glemte kvinnene? 

– Det finnes mange veier til Rom, sier fagsjef Holmen. 

Foreløpig finnes det ingen fasitsvar på hvordan ADHD kan lettere oppdages hos kvinner, ifølge henne. 

– Økt forståelse og kunnskap mener jeg er utrolig viktig. Dette gjelder både i fagutdanninger for leger og andre spesialister, men også hos lærere og de som er i kontakt med barn, forteller Holmen. 

Christian Hjort mener at alle som sliter med symptomer og mistenker diagnose, bør oppsøke hjelp og vurdere utredning. 

Myhra mener det er viktig å prioritere utredning til personer som har symptomer på ADHD, og et funksjonstap på flere områder i hverdagen som følge av dette. Det vil kunne være forebyggende på flere områder. 

– Personer med ADHD har statistisk høyere risiko for psykiske lidelser, avhengighetsproblematikk, vansker i relasjon til andre o.l. En ser også en økende sammenheng mellom ADHD og ulike fysiske plager, understreker Myhra. 

– Adekvat utredning og diagnostikk, mulighet for å bedre forstå seg selv, samt mulighet for medisinering kan bidra til å forebygge sekundære utfordringer og legge til rette for bedre livskvalitet og helse. 

Karoline Myhra er LIS i psykiatri, men uttaler seg i artikkelen som privatperson og baserer seg på egne erfaringer og kompetanse. Hun uttaler seg ikke som spesialist på feltet eller på vegne av sin arbeidsplass.

En av journalistene som har jobbet med dette prosjektet har i løpet av den undersøkende perioden blitt utredet for, og fått diagnosen ADHD. Journalens vurdering er at det i dette tilfellet ikke har hatt en innvirkning på hans habilitet i arbeidet og utformingen av artikkelen.