Løk-lykke

Ved første øyekast kan det virke som en vanlig morgen i Botanisk hage. Den bedagelige atmosfæren omslutter de som er ute på sine søndagsturer, men de er ikke klar for det som vil vente dem rundt neste sving. 

Midt i den grønne oasen står over 80 mennesker og venter tålmodig på at klokken skal bli 10. Den lange rekken av mennesker runder den sementbelagte veien i parken slik at de  bakerst ikke kan se slutten på køen, ei heller de i forreste rekke. 

Det kan virke som køen absorberer til seg mennesker fra alle kanter av parken. De som er ute på sine sedvanlige turer må runde hjørnet for å kunne se hva som steller i stand et slik leven. 

Løkmarked

På gresset, ved siden av den lille stien som fører mot naturhistorisk museum traver mennesker iført gule vester rundt i raskt tempo for å gjøre klar for dagens tilstelning. 

Arbeiderne tilhører naturhistorisk museum, og skal denne høsten trosse pandemi og busstreik for å avholde sitt årlige høstmarked for et variert utvalg av vår og sommer-blomstrende løk.

I løpet av morgenen har de omgjort plassen til et marked, og må nå frakte over 43 000 løk fra drivhuset over til de 30 langbordene som står stabilt på det duggfriske gresset. 

Tralle etter tralle blir fraktet til plassen. Med rødblussende kinn bruker en av arbeiderne hele sin kroppsvekt for å dra trallen ut av drivhuset, bortover den knasende grusen, og inn på markedsplassen. 

Morgensolen har nå steget høyt nok til at den rekker over de store murbyggene som omringer langbordene, og ett par solstråler slipper gjennom skydekket og gir tegn til fint vær.

Den første kassen blir omhyggelig løftet opp fra trallen og plassert på ett av de midterste bordene. De rødblussende kinnene blir nå tomatrøde, og det tar ikke lang tid før genseren må av før arbeidet fortsetter.

Den tunge lasten består av 100 sorter løk. 

Alle vil ha en bit

– Vi tror det har vært en skjære som har kost seg litt, forteller en av arbeiderne til sjefen sin.  

Begge står med krum rygg og inspiserer posene fremfor dem. Den unge jenta fant noen halvspiste poser med løk i drivhuset, og viser nå frem oppdagelsen.

– Ja det ser sånn ut, sier sjefen og løfter den maltrakterte posen.

Skjærene kjenner igjen glitter og glans når de ser det. Heldigvis er det mer enn nok løk igjen for de nesten hundre menneskene som står spent og venter i kø.

Til stede på plassen står en tynn og sped vekter for å passe på den voksende mengden av løk-entusiaster. Han forventet ikke så stort oppmøte på løkmarkedet han ble booket for, og ser med store øyne mot køen som vokser framfor han.

Til tross for at det ikke er noe fysisk som skiller løk-entusiastene fra å traske over på gresset og meske seg med løk klarer de å beherske seg selv. Og godt er det, hundre mann mot en liten vekter hadde ikke gått så bra. 

Første pulje blir veiledet i reglene for å komme inn på området. Det er kun lov med 20 personer av gangen, alle hender må smøres inn med bakteriedrepende middel og man må forholde seg til en meter-regelen.

Valgets kvaler

Første tyve menneskene som har steget over på gresset finner seg nå omringet av en overflod med løk. De som ventet lengst ventet ikke forgjeves. 

De kan velge og vrake i forskjellige farger, blomstrende perioder og hvor lang stilken kommer til å bli. Noen av blomstene blir ikke lenger enn maks 15cm i høyde, andre kan bli hele 45cm. Noen blomstrer allerede i april, andre vil ikke blomstre før august.

Langbordene langs høyre for de nysgjerrige løkentusiastene er stablet opp med kasse etter kasse av forskjellige varianter av tulipaner. På sin venstre side kan de finne forskjellige varianter av artene allium, narsisser, Iriser og krokuser.

Helt i enden ved kassen står en overraskelse, og mange lar seg bli bergtatt. Der står kun to kasser fylt med hvitløk de selv kan dyrke til eget bruk. Det er ikke ofte matløk blir en severdighet.

For de som ikke er vant med løkplanter pleier Hanne Lene Skjeklesæther å anbefale den botaniske løken som en sikker vinner.

Botanisk løk er ikke tuklet like mye med for å manipulere frem bestemte farger, høyder og størrelser. De er derfor enklere å plante og blomsten kommer tilbake år etter år uten at man må anstrenge seg. 

Hvis man ikke har hage, men likevell ønsker å prøve seg på vårblomstrende løk bør man gå for sortene som får lavere stilk. De kan plantes i potte på veranda. Dermed er de et godt alternativ for de som bor i byen. 

Morgenstund har løk i munn

Blant de som ventet lengst er Ingrid Tveter og Rita Myren. De hadde funnet arrangementet for løkmarkedet på nett og tok det seriøst når det sto at man måtte være tidlig ute for å sikre seg løk, spesielt den du ønsket deg.  

Hele 40 minutter måtte de vente på å bli sluppet inn blant de knitrende brune posene, så når de først kommer inn bruker de all tiden de måtte trenge på å ta det riktige valget. 

Foregående år hadde all løken blitt tom kun tre timer etter markedet åpnet. Til tross for åpningstiden alltid er fra 10 - 17 måtte de sende avgårde mange løk-entusiaster som kom etter 13.  

Derfor valgte lederen for arrangementet, Hanne Lene Skjeklesæther å bestille enda flere løk en foregående år. 

Heldigvis for Rita og Ingrid er alle ønskene deres på plass ved bodene. Både narsisser, allium og snøklokker står kun noen meter unna de søkende øynene deres. 

Men det blir vanskelig å velge blant de over 100 sortene framfor dem. 

– Jeg forventet stort oppmøte ja, planter er jo skikkelig i vinden! Til og med datteren min som aldri skulle få en plante har nå begynt med det, sier Ingrid og smiler fornøyd til venninnen.  

Planter i hjemmet har vært en hobby-virksomhet som har tatt form over sosiale medier de siste par årene i Norge, og som lenge har vært vanlig i mange andre europeiske storbyer.

Men under korona-krisen har plante-ekstasen vokst til ekstreme høyder. Plante-butikker har fortalt om rekordhøy inntekt, og mange selger stiklinger av de mest populære plantene for flere tusenlapper på nettet. 

Køen har nå rundet 100 personer og folk tørrprater forventningsfullt med hverandre. 

To damer som har dratt alene på markedet står langt bak i kø. De vender hodene fra side til side for å skue utover menneskeflokken og blikkene deres møtes.

– Da får man noen fine løker, sier den nette gråhårete damen til hun som er foran i kø, og gir et halv smil i retning av markedet. 

Damen bak løfter haken opp, som om det vil gi henne bedre syn over hva som venter rundt svingen.

– Ja, hvis det er noe igjen, svarer hun med et skeptisk blikk.  

Løkianere

De som står i kø, plukker løk og traver av gårde med tunge brune poser, er for det meste kvinner. 

Utover dagen ankommer barnefamiliene. Tørrpraten blir byttet ut med barnelatter, og de små løper rundt bordene for å velge den kuleste løken som vil bli den fineste løkplanten. 

En liten jente holder med fast grep rundt håndtaket på en av de brune posene for å få den med seg til kassen. Posen er tung, men hun klarer likevel å løfte den nok til at den ikke blir dratt langs det våte gresset. Og godt er det, for løken kan bli ødelagt hvis den ikke holdes tørr og i sval temperatur før den skal plantes i jorden. 

Klokken runder 12, og flere trasker fornøyd avsted. Men ikke alle fikk det som de ønsket.

– Jeg skulle ha en spesiell løk men den var utsolgt, bryter en kvinne ut høylytt og misfornøyd til venninnen sin som sitter ventende på en benk.

Hun titter ned i den brune posen som knitrer og strekker på seg av løk-vekten. Ut av den tar hun ut pose etter pose med løk som hun løfter frem for å vise venninnen. Jo hun var nok ganske så fornøyd likevel kommer hun frem til.

Solstrålene som treffer de smørblide løkplukkerne inspirerer forbipasserende, og mange slutter seg til køen. Til og med den unge vekteren som passer på mengden med løk-entusiaster blir dratt inn i løkmanien. 

Når køen har minsket, smetter han inn mellom bordene og begynner å inspisere de brune posene. Han lurer vel på hva som har skapt slik oppstandelse. 

Han plukker opp en pose, og legger den fra seg igjen. Han plukker opp en annen, men legger den også fra seg. Øynene hans titter mot en av de ansatte ved kassen før han plukker opp en pose med et bestemt grep og tar noen forsiktige skritt i hennes retning. Det ble en tulipan. 

Ikke all løk fant nye hjem

Det nærmer seg nå slutten av dagen, og en kald bris har funnet sin vei inn på markedsplassen. Bordene som har blitt tomme har blitt pakket vekk, og markedet som tidligere strakk seg langs hele gressplenen ser nå liten og malplassert ut. 

På de gjenværende bordene er det mest tulipaner. Det er tydelig at disse plantene ikke er like populære som de var blant hollenderne på 1600-tallet. Den tiden kunne den rette tulipanløken få kjøpt deg et hus. Når prisen nådde ekstraordinære høye summer kollapset den brått og førte til verdens første børskrakk. 

Denne løkmanien kan føre til elleville og ubehagelige tilstander. Hanne Lene Skjeklesæther var fast bestemt på at markedet deres ikke skulle ta noen slik form. 

– Noen går litt av skaftet. Vi ville ikke at det skulle føles som et loppemarked hvor folk dytter og stresser rundt for å få de gode tingene.

I motsetning til året før ble det igjen en god mengde løk, tross større kvantum. 

Hanne Lene mener det er positivt at det ble løk til overs. Løken vil bli solgt på museumsbutikken til de som ikke fikk deltatt denne søndagen. 

Forhåpentligvis vil de som er redd for korona-smitte, og de som må ta buss for å delta, likevel kunne få seg noen løkplanter ved å stikke innom museumsbutikken i botanisk hage senere.

Men det må de gjøre før frosten legger seg og løken ikke lenger kan plantes.