Pressefrihet i riktig retning
Etter at Abiy Ahmed Ali ble statsminister i Etiopia har det skjedd positive endringer for pressefriheten, men landets journalister opplever fremdeles arrestasjoner og hets.
Drepte og fengslede journalister i Etiopia
Journalister fengslet hittil i 2020: 0
Journalister fengslet i 2019: 1
Journalister drept hittil i 2020: 0
Journalister drept i 2019: 0
Etiopia er rangert som nummer 99 av 180 på Reportere uten grenser (RSF) sin liste over pressefrihet i verden. Landet har gått opp 11 plasser på et år, da det var nummer 110 i 2019.
Ifølge medieforsker Terje Skjerdal har et slikt sprang aldri skjedd med noen land tidligere. En av grunnene til utviklingen av pressefriheten er arbeidet til statsministeren Abiy Ahmed Ali. Statsministeren vant Nobels Fredspris i 2019 for sitt arbeid med å oppnå internasjonalt samarbeid og for å løse konflikten med nabolandet Eritrea.
Over 740 journalister er løslatt fra etiopiske fengsler, ifølge Committee to Protect Journalists (CPJ), og tilgangen til mer enn 260 nyhetsmedier og blogger ble gjenopprettet.
Tidvise arrestasjoner
Terje Skjerdal er førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskole, og har forsket på etiopisk journalistikk siden 2002. Han mener det er ingen tvil om at den journalistiske situasjonen i Etiopia har endret seg radikalt siden 2018.
– Noe av det første Abiy Ahmed Ali gjorde som statsminister var å ta tak i pressesituasjonen i Etiopia. Flere lover som har påvirket journalister, spesielt antiterrorloven, har blitt mer liberale, sier Skjerdal.
Han sier at det fremdeles er arrestasjoner, som regel på regionalt plan og for korte perioder, men at situasjonen har blitt mye bedre for journalister de siste årene.
I mars 2020 var Skjerdal på en kort visitt i Etiopia og intervjuet flere tjuetalls journalister og redaktører. Flere av hans intervjuobjekter synes de har mer frihet til å velge saker og stille kritiske spørsmål. Mange av de etiopiske journalistene får også delta i pressekonferanser.
– Mange, uavhengig av medium, fortalte at situasjonen har litt markant bedre. Dette gjaldt også for journalister i opposisjonelle medier, sier Skjerdal.
Lover som hemmer journalister
Det har tidligere vært strenge regler og restriksjoner for hva journalister får publisere. Selv om Etiopia har bedret kårene for pressefrihet, finnes det fortsatt lover og regler som hindrer journalister i å jobbe helt fritt. Blant annet er ikke antiterrorloven fra 2009 endret.
Antiterrorloven bidro til at mange journalister ble arrestert.
Det er også blitt vedtatt en ny lov om hatefulle ytringer og desinformasjon. Den fører til bøter og fengselsstraffer. Med en vag ordlyd er det opp til myndighetene å tolke den nye loven.
– Hvem definerer hatefullt? Noe som kan oppleves hatefullt for en vil kanskje ikke oppleves som hatefullt for en annen. I denne nye loven er det regjeringen selv som definerer hva som er hatefullt, sier Mulatu Alemayehu Moges.
Moges har tidligere jobbet som journalist i Etiopia. Nå er han professor ved Addis Ababa University for journalistikk og kommunikasjon. Presseforholdene i Etiopia i dag kan sees på som en gullalder, men pressen har fremdeles noen integritetsproblemer.
Polarisert presse og falske nyheter
– Journalistene får skrevet så og si hva de vil i dag, men det er drevet av mye politisk virksomhet, både i privat og offentlig presse. Journalistene skal informere og jobbe for folket, ikke for egen politisk interesse. Det er en enorm polarisering i dagens presse, sier Moges.
Antall etiopiske Facebook-brukere har steget veldig det siste året, og flere journalister som publiserer innlegg på sine Facebook-side opplever hets fra aktiviser, sier Moges.
Rebecca Hunde, journalist i Etiopia, sier at det også er en fare for at falske nyheter sprer seg i sosiale medier. Mye av det som produseres i saker på sosiale medier er laget av folk uten det samme etiske ansvaret som journalister og informasjon kan ofte bli ensidig fremstilt.
– Vi ser etter nyheter i sosiale medier som de fleste aktivist- eller opposisjonspartier bruker til propagandaformål, og det er veldig vanskelig å skille sannheten og løgnen, skriver Hunde i en epost til Journalen.
Mer myke enn harde nyheter
I løpet av de siste årene har Etiopia åpnet mer og mer for privateid presse. Både Hunde og Moges sier at mediepolitikken er et stor hinder for pressefriheten i Etiopia.
– Etter min mening så er den største utfordringen mediepolitikken i landet. Tilgang til informasjon er ikke så lett som det burde være på grunn av at de fleste av de private stasjonene fyller sendetid med lette nyheter som sport og musikk i stedet for harde nyheter eller informasjon, skriver Hunde.
Hun påpeker også at det fremdeles er utfordrende å få full tilgang til informasjon fra regjeringskontoret.
– Dette blir Abiy Ahmed Ali-regimes test
Det nasjonale valget har blitt satt på vent på ubestemt tid på grunn av Covid-19. Perioden før valget vil by på spente situasjoner for journalistene i landet, mener Skjerdal.
– Valg i Etiopia har ofte bydd på journalistisk spenning. Får journalister lov til å være kritiske før og under valget? Dette blir Abiy Ahmed Ali-regimes test, sier han.
Pandemien har ført til unntakstilstand i Etiopia frem til oktober 2020. Unntakstilstanden medfører at de ulike lokale styresmaktene, politiet og sikkerhetsstyrkene har utvidet rettighetene til for eksempel å stoppe journalistisk aktivitet.
– Dette er et reelt problem. Sikkerhetsstyrker utnytter situasjonen, og dette fører til arrestasjoner og en fryktkultur blant journalister, men også blant folk flest, sier medieforsker Skjerdal.
Statistikk fra CPJ forteller at ingen journalister er fengslet i år, men arrestasjoner skjer fremdeles fra tid til annen. Senest i april ble journalisten Yayesew Shimelis arrestert og beskyldt for å bryte antiterrorloven.
Lese mer om Shimelis sin arrestasjon her: Arrestert for å spre falske nyheter
Tidligere journalist og redaktør Eskinder Nega ble også arrestert i april etter å ha krenket regjeringens korona-bestemmelser, ifølge Addidas Standars. Reportere uten grenser (RFS) er bekymret for en oppblomstring av korte arrestasjoner av journalister, kutt i internettilgang og tilfeller av trusler, som man har skjedd tidligere.
Skjev kjønnsfordeling
Det er ikke likestilling i etiopiske medier. Hunde sier at kvinner ofte må dekke mindre alvorlige nyheter og mye temaer. Etiopisk journalistikk er fortsatt en mannsdominert bransje, mener hun.
Les mer om kjønnsfordeling i etiopisk presse her: Får ikke dekke alt
