En rekke av diktatorer

Uganda er både økonomisk og politisk ustabilt. Det øst-afrikanske landet ligger på 159. plass på FNs Human Development Index, som beregnes ut ifra innbyggernes levekår i landet.

Ifølge The World Factbook, CIAs faktaoversikt, lever i overkant av 20 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. Den lave levestandarden kommer som følge av dårlig økonomi, som igjen er en konsekvens av korrupsjonen i landet.

Uganda har en lang historie med dårlig lederskap, og etter frigjøringen fra Storbritannia i 1962 har landet vært politisk ustabilt.

Fra en diktator til en annen

Yoweri Museveni har sittet ved makten i Uganda i 35 år, og han begynte i år på sin sjette termin som president. Han kom til makten etter at diktatoren Idi Amin ble styrtet. Amin, ofte omtalt som "Slakteren fra Uganda, er kjent som en av tidenes mest brutale diktatorer. Tall fra FN og Store Norske Leksikon anslår at om lag 300 000 mennesker mistet livet under hans terrorvelde.

Museveni reiste i begynnelsen av Amins styre i eksil til Tanzania, hvor han grunnla motstandsgruppen Front for National Salvation (Fronasa). Denne gruppen stod bak en tanzaniansk invasjon av Uganda i 1979, som til slutt fjernet Amin fra makten.

Etter dette ble Milton Obote landets nye president. Obote og Museveni var begge aktive i motstandskampen, og de stilte begge til valg i 1980. Obotes seier og de etterfølgende anklagene om valgfusk utløste borgerkrig i landet. Museveni dannet en ny motstandsgruppe kalt National Resistance Movement (NRM) i krigen mot Obote og myndighetene.

Borgerkrigen varte frem til januar 1986, da Museveni marsjerte inn i landets hovedstad Kampala som Ugandas nye leder.

Omdiskuterte valgseire

Museveni vant sitt første valg først i 1996, og han har siden det justert lovverket til egen fordel. I 2005 fikk han endret grunnloven, slik at det ikke lenger finnes noen begrensning på antall terminer en president kan sitte, og i 2019 hevet han den øvre aldersgrensen som president, slik at han nå kan sitte på livstid.

Musevenis valgseire har vært omdiskuterte. Etter sterke anklager om valgfusk har alle valgresultater utenom valget i 2011 endt opp i retten. Dette har ofte ført til store demonstrasjoner blant befolkningen og blant opposisjonspolitikere, men en hver form for protester er blitt møtt med militær makt.

Ved valget i 2016 stilte Museveni mot Kizza Besigye, som også hadde stilt til valg i 2001, 2006 og 2011. Museveni vant dette valget med seksti prosent av stemmene. Opposisjonen hevdet at valget var sterkt preget av fusk. Det var påstander om rigging av valget og at ved flere valglokaler ble det meldt om vold og at mange ble hindret i å stemme. Flere motstandspolitikere skal også ha blitt arrestert før valget.

Arresterte motkandidaten

Det samme mønsteret gjentok seg før og under valget i januar i år, da Museveni vant med 58 prosent av stemmene.

Musevenis motkandidat Bobi Wine fra National Unity Platform ble arrestert to ganger før valget. Første gang var 18. november 2020, da ble han arrestert for å ikke følge koronarestriksjonene under presidentkampanjen sin. Wines parti mener at arrestasjonen av mange av partiets medlemmer ikke handlet om koronarestriksjoner, men heller om å stoppe dem fra å fortsette valgkampen.

Etter denne arrestasjonen brøt det ut en voldelig protest i Kampala mellom Wines støttespillere og politiet. Til sammen 100 mennesker skal ha dødd og over 500 ble skadet.

Wine ble igjen arrestert 30. desember. Han ble satt i husarrest, og frem til valget ble flere av hans politiske støttespillere, livvakter, og partifeller arrestert, satt i fengsel og drept.

Dagen etter valget, 15. januar 2021, fortalte Wine at han hadde blitt omringet av ugandiske sikkerhetstyrker etter at han uttalte at valgresultatet hadde blitt ødelagt av fusk og vold. Wine påsto han hadde videobevis på valgfusk og ville laste videoen opp på nettet.

Den 1. februar la Wines parti inn et søksmål til høyesterett om valgfusk i Musevenis favør, og Wine er siden blitt arrestert flere ganger for å demonstrere mot regjeringen, aller nyligst i mars 2021.

Kolonisert av britene

Som store deler av Afrika ble Uganda kolonisert i løpet av 1800-tallet. Før den tid besto området som nå er Uganda av grupper som levde som både nomader og fastboende jordbrukere.

Rundt 1500-tallet dannet det seg en overklasse, som delvis eksisterer den dag i dag. Uganderne hadde også kontakt med arabiske kjøpmenn før europeerne gjorde sitt inntog, handelen med araberne besto hovedsakelig av elfenben og slaver. På grunn av denne handelen etablerte islamsk tro seg i noen områder av Uganda.

I 1888 ble området underlagt Det britiske ostindiske kompani, og i 1894 ble området underlagt som en britisk koloni. Dette ble etterfulgt av noen mindre kriger mellom britene og motstandere fra den opprinnelige befolkningen, som var imot et kolonialt styre. Under kolonitiden bestod økonomien av eksport av bomull og kaffe. I motsetning til mange andre afrikanske land var det få europeiske innflyttere, og landbruksmetodene forble i stor grad de metodene som den lokale befolkningen hadde benyttet seg av tidligere.

På 1950-tallet oppstod det politiske partier, og landet jobbet for å bli mer og mer demokratisk. Først i 1962 ble Uganda en uavhengig stat, men Dronning Elizabeth II var fortsatt dronning over Uganda. Dette året ble Apolo Milton Obote valgt til landets første statsminister. Året etter i 1963 ble Uganda en republikk, men forble knyttet til Storbritania som en del av Samveldet av nasjoner.

Grafikken viser en tidslinje over Ugandas politiske ledere siden frigjøringen og frem til i dag: