Frykter for fremtiden til pressefriheten
Lite undersøkende journalistikk, partipresse og gamle lover gjør at Libanon faller på pressefrihetsstatistikken.
– Ytringsfriheten og pressefriheten i Libanon blir mindre, mens undertrykkelse mot journalister og mediefolk øker, sier Jad Shahrour.
Han arbeider i Samir Kassir Foundation, en organisasjon som jobber for å bedre pressefriheten i Libanon gjennom overvåking og dokumentasjon av overtredelser begått mot journalister.
– Etter at president Aoun overtok styringen i 2016 har vi registrert en økning i antall overtredelser mot journalister, kunstnere og aktivister, fortsetter han.
Antall fengslede og drepte journalister
Fengslede journalister:
2019: 0
2018: 1
Drepte journalister:
2019: 0
2018: 0
Kilde: Committee to protect journalists
Libanon lå på 98. plass på Reportere uten grensers rangering i 2016, og har siden det falt én plass hvert år. I 2019 ligger de på 101. plass.
– Vi har en lang vei å gå
Også Layal Bahnam opplever at pressefriheten blir mindre. Hun er mellomleder i Maharat Foundation, en organisasjon som jobber for ytringsfrihet og medieutvikling i Libanon.
– Vi møter nye utfordringer annenhver dag. Dersom vi skal kunne håpe på bedring må flere faktorer på plass. Medielovene må skiftes ut. Sikkerhetsorganene og domstolenes praksis må endres, mener hun.
Bahnam mener at Libanon har en lang vei å gå før de får reell pressefrihet i landet.
– Noen sier at vi har pressefrihet i Libanon. Situasjonen her i landet er bedre sammenlignet med nabolandene, men vi scorer ikke høyt internasjonalt, presiserer Bahnam.
Få uavhengige medieplattformer
De ulike mediene i Libanon er finansiert og støttet av de ulike politiske partiene.
– Innbyggerne følger mediene som politisk står for det samme som dem. De tror på alt som står, selv om andre medier skriver noe motstridende, sier Bahnam.
Hun legger til at de ikke har mange uavhengige medieplattformer i landet.
– Vi ser noen slike initiativ, men de er ikke bærekraftige ennå. Siden de uavhengige mediene ikke har politisk tilhørighet, mangler de ressurser, forklarer hun.
Få uavhengige medier har dessuten fått konsekvenser for den undersøkende journalistikken, som er mangelvare i landet.
– Mediene tror på alt politikerne sier. De undersøker ikke om påstandene er riktige, og det er et problem, mener Bahnam.
Et unntak er, ifølge Bahnam, nettavisen Maharat News, som er tilknyttet organisasjonen Maharat Foundation.
– Maharat News baserer sakene sine på fakta og bevis. De utøver så mye kritisk journalistikk som er mulig å gjøre, uten å bli saksøkt, hevder hun.
