Israelske journalister kan skrive om hva de vil, så lenge nyheten ikke truer rikets sikkerhet.

Israel har en imponerende samling medier fordelt på et geografisk lite område.

Arbeidsforholdene for norske journalister i Kina er vanskelige, men kildene tar den største risikoen.

Familiefedre forsvinner, journaliststudenter arresteres i sin søken etter sannhet, og selvsensuren blant mediehusene står sterkt. Gapet mellom teori og praksis i de palestinske områdene er stort.

I Mexico er pressen mange steder blitt en slagmark for de store narkotikakartellene.

Jødekrenkelser og nazistiske symboler er forbudt ved lov, men de store ideologiene får ikke lenger overstyre den tyske pressen.

Pressefriheten er relativt god i India, men journalister i konfliktrammede områder opplever vold og vanskelig tilgang til informasjon. Korrupsjon, fattigdom og kommersialisering begrenser pressefriheten.

Pressefrihet er nedskrevet i landets grunnlov. Likevel er kritikk mot regjeringen nesten fraværende.

Journalister frykter ransakelser, arrestasjoner og uforklarlige forsvinninger i et Hviterussland preget av streng sensur.

I Russland er det store skiljer mellom kva journalistar kan og ikkje kan publisere.

Da journalisten Esha Roy skulle avsløre ulovlig byggingsarbeid, ble hun truet av tjue menn betalt av mektige politikere.

Folk vil heller ha kjendisstoff og underholdning enn nyheter om fattigdom og dagligliv i India. Viktige nyheter blir nedprioritert.

Nettavisen Tehelka avslørte korrupsjon i det indiske forsvarsdepartementet. Etterpå ble avisen tvunget til å legge ned.

Frilansjournalist forteller om ekstreme forholdsregler og dødsfrykt.