Siden Egypt avskaffet monarkiet til fordel for republikk i 1953, har landet blitt styrt av militæret.

Dårlig arbeidsmarked, strenge lover for pressen og lite pressefrihet skaper en usikker fremtid for nyutdannede journalister.

Al Jazeeras Ammar al-Hamdan mener Egypt bruker terrortiltale for å kneble kritikere. Klassekampens Amal Wahab derimot er skeptisk til den internasjonale TV-kanalen.

I kjølvannet av opprøret i 2011 håpet egypterne på en friere presse. Midtøsten-ekspert Ina Tin i Amnesty International mener pressefriheten i Egypt i dag er mindre enn noen sinne.

– Mange i Nicaragua har en svært ubalansert oppfatning av virkeligheten, mener nicaraguanske Teresa Valle.

Samuel Santos López er tydeleg på at menneskerettar og ytringsfridom er noko dei prioriterer svært høgt i Nicaragua.

Framtiden til pressen i Nicaragua ligger i sosiale medier, mener journalist Stalin Lenin Andino Martinez.

Til tross for en lovbestemt ytringsfrihet, er det stor risiko forbundet med å ytre seg politisk i Bangladesh.

– Miljøjournalistikken i Bangladesh er bedre enn på flere år. Likevel fører eierinteresser fra medieselskapene til utfordringer for journalistene.

Siden 1991 har Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko blitt ansett som en diktator.

Det er nå to år siden et kjent journalistektepar ble brutalt drept i sitt eget hjem i Dhaka, men fortsatt er ingen dømt for ugjerningene.

Berre ein journalist vart drepen i Bangladesh i 2013. Sjølv om talet er lågare enn i nabolanda, opplever journalistar ofte trugsmål og vald når dei skriv om regjeringa i landet.

Ukrainske journalister vil heller ha større frihet og ta risikoen, enn å få statlig beskyttelse, ifølge ambassadør Yurii Onischenko.

Korrupsjon er et stort problem i Ukraina. Journalister jobber nå for å avsløre politikere.