Lever i frykt for å bli drept på jobb

– Å jobbe som journalist i Somalia står mellom liv og død, sier den mangeårige somaliske journalisten Mohammed Ibrahim Muaalimo til Journalen. 

Han har over 20 års erfaring som journalist og bakgrunn fra en rekke internasjonale mediehus som BBC Somali Service og Reuters. For øyeblikket jobber han som generalsekretær for Det somaliske journalistforbundet (NUSOJ), et verv han har hatt siden 2016. 

Korrupsjon og politisk vold

Somalia er fremdeles et av de landene i verden hvor det er farligst å være journalist i, ifølge Reportere uten grenser. Korrupsjon, politisk vold og militante islamistgrupper er alle faktorer som bidrar til å svekke pressefrihetens kår i landet.

Antall drepte og fengslede journalister i
Somalia 2018-2019

2018: 7 journalister ble drept. 

2018: 30 journalister ble fengslet. 

2019: Ingen drepte. 

2019: 1 journalist sitter fengslet. 

Kilder: Commitee To Protect Journalists (CPJ), Mohamed Ibrahim Muaalimo, NUSOJ

I Freedom House sin årlige pressefrihetsinndeks havner landet på 164. plass, en liten oppgang med fire plasser siden 2018.

I januar 2016 rapporterte Muaalimo fra Lido Beach Hotel i Mogadishu. Under intervjuet ble det løsnet skudd og en bombe gikk av. 20 mennesker ble drept og ytterligere 17 skadet. Muaalimo ble reddet ut med mindre skader. 

 –  Jeg kunne høre dem drepe folk. På det tidspunktet var jeg ikke bevisstløs, men jeg kunne allikevel ikke gjøre noe, sier han.

Les om de drepte journalistene i saken: Hverdag med frykt for drap og bilbomber.

 Truet av terrorgrupper

Al-Shabaab er en islamistisk terrororganisasjon som har erklært sin lojalitet til al-Qaida-nettverket. Siden midten av 2000-tallet har de operert i store deler av Øst-Afrika.

Islamistgruppen har stått bak en rekke omfattende terrorangrep de siste årene, blant annet terrorangrepet mot kjøpesenteret Westgate i Nairobi i 2013 hvor 67 mennesker ble drept. I oktober 2017 ble over 300 mennesker drept da en selvmordsbomber utløste en bilbombe like ved et hotell i hovedstaden Mogadishu.

Muaalimo mener at islamistgrupper som Al-Shabaab utgjør en stor trussel mot pressefriheten. 

– De ønsker ikke at befolkningen skal være informerte. De er i mot alle former for medier, sier han. 

Men det er ikke bare miltante grupper som truer pressefriheten. Myndighetene forsøker også å kontrollere hva mediene publiserer og skriver om.

– De ønsker ikke at mediene skal dekke saker som omhandler korrupsjon, sier Muaalimo. Ifølge ham mener myndighetene at saker om korrupsjon er en fare for landets sikkerhet og at de ikke er i landets beste interesse.

Les om hvordan det somaliske medielandskapet utvikles.

 – Lovene beskytter ikke journalistene 

Juha Rekola er internasjonale ombudsmann for Det finske journalistforbundet (UJF) og styreleder i Vikes, en finsk organisasjon som jobber for å styrke pressefrihet og medieutvikling. Han mener den generelle situasjonen i Somalia er svært dårlig.

– Korrupsjon blant myndighetene og i næringslivet bidrar til å gjøre situasjonen verre. Lovene og rettsvesenet er heller ikke i stand til å beskytte journalistene, sier han.

Rekula peker også på at lav utdanning og økonomisk sårbarhet i tillegg til manglende arbeidsrettigheter, gjør at journalister i Somalia står overfor en vanskelig situasjon. Det er heller ikke uvanlig at journalister mottar bestikkelser. 

– Det fører til dårlig nyhetsdekning og i noen tilfeller ren korrupsjon, sier han.

Les historien om Somaliland Times som saksøker myndighetene.

Flykter fra Somalia

I 2018 ble syv journalister drept i Somalia. Det viser tall fra Comittee To Protect Journalists (CPJ). Så langt har ingen journalister blitt drept i 2019. Likevel har de mange drapene på journalister ført til at mange har valgt å flykte fra landet. 

– De siste ti årene har nesten 200 journalister flyktet fra Somalia til andre deler av verden, opplyser Muaalimo.

Han forteller blant annet om en hendelse fra i fjor hvor en journalist ble drept av en politimann. Gjerningspersonen har ennå ikke blitt stilt til ansvar.

– Når vi spør myndighetene om hvorfor dette skjer, så kaller de oss motstandere og mener vi tilhører opposisjonen. Mennesker som forstyrrer freden, sier han.

– Føler du deg truet ved å praktisere ditt yrke?

– Det er en del av hverdagen vår og det er vanlig, sier han og forklarer at situasjonen var annerledes for noen år tilbake. 

– Jeg likte ikke at folk som kjente meg ropte navnet mitt ute i offentlighet fordi det kunne vekke folks oppmerksomhet. Jeg var redd for å bli angrepet. Det var en helt forferdelig situasjon, svarer Muaalimo.

Kontroversiell medielov

Da det somaliske parlamentet i 2016 vedtok en ny medielov som gjorde det mulig å straffeforfølge journalister og mediehus, utløste det sterke reaksjoner. Flere tolket loven som et forsøk på å innskrenke ytringsfriheten og pressefriheten.  

Den inneholdt også en lovbestemmelse som ga informasjonsministeren mandat til å oppnevne medlemmer til et presseråd. 

– Hvordan kan det være et uavhengig presseråd, hvis det er regjeringen som utnevner, sier Muaalimo. 

Til tross for at lovforslaget ennå ikke har trådt i kraft, har det somaliske journalistforbundet, NUSOJ jobbet med å oppheve loven. De har så langt lykkes i å få fjernet 13 lovbestemmelser.

– Vi håper at Somalia får en god medielov i tråd med internasjonale standarder, som kan garantere pressefrihet og ytringsfrihet, sier han.

Journalister blir utnyttet

Det somaliske journalistforbundet, NUSOJ ble opprettet i august 2002. Forbundet har som formål å overvåke brudd på pressefrihet og beskytte journalisters rettigheter. 

National Union Of Somali Journalists (NUSOJ)

NUSOJ mottar ingen direkte støtte.

Foreningen har 850 registrerte medlemmer, hvorav rundt 300 er betalende medlemmer.

NUSOJ samarbeider med en rekke internasjonale aktører som FN, FreePress Unlimited, Vikes og EU.

Det finnes to journalistforbund med samme navn, som følge av en lederstrid som oppsto under generalforsamlingen i 2016.

Kilde: NUSOJ.org.so, Mohamed Ibrahim Muaalimo.

Det siste året har forbundet særlig jobbet med å forbedre lønnsforholdene og sikre at arbeidsgivere og journalister inngår en arbeidskontrakt. 

 – Journalister er blant yrkesgruppene som er dårligst betalt. Vi tjener vesentlig mindre enn for eksempel soldater og personer som jobber i myndighetene, forteller generalsekretæren.

Han anslår at gjennomsnittslønnen for en journalist ligger på et sted mellom 1200 og 1500 kr i måneden, noe som ikke engang er nok til å dekke husleien. 

– Noen journalister får ikke engang betalt, og enkelte må ofte ta til takke til gratis praksisarbeid, sier han.

Rekola forteller at arbeidsforholdene for journalister ikke er gode etter 20 år med borgerkrig. 

–  Journalister mangler grunnleggende opplæring og arbeidsrettigheter. Mange medieeiere betaler ikke vanlig lønn, og journalister forventes å samle gebyr fra dem de intervjuer, sier han.

Han mener det er viktig å styrke fagforeningens rolle.