May Day for Storbritannia
Brexit-spørsmålet har splittet Storbritannia og kostet to statsministere jobben. Fredag annonserte Theresa May sin avgang.
29. mars 2019 skulle Storbritannia ha forlatt EU, men i stedet ble statsminister Theresa Mays foreslåtte skilsmisseavtale med EU nedstemt for tredje gang denne dagen. Avtalen skulle sikre Storbritannia fordeler som kontroll over egne grenser, penger og lovverk.
Tirsdag 21. mai ble det nye spenninger i regjeringen da May åpnet opp for at medlemmene i Parlamentet skulle kunne stemme over en mulig ny brexit-avstemning. Hun la også frem et forslag med ti punkter for å kunne få til en brexit-avtale.
– Dette er siste sjanse for å komme ut av den fastlåste situasjonen, sa May. Det meldte BBC.
Gikk av som statsminster
Torsdag 23. mai ble det varslet at May etter størst sannsynlighet ville gå av som statsminster dagen etter, meldte flere britiske aviser.
Fredag klokken 10 møtte hun i et krisemøte i statsministerboligen, og litt over én time senere kom May ut av døren og annonserte sin avgang som statsminister og leder av Det konservative partiet den 7. juni.
– Tiden er inne for meg til å trekke meg. Det er i landets beste interesse at en annen tar over arbeidet med brexit, sa hun.
Avgangen skjer etter at statsminsteren ikke har klart å levere en avtale for brexit.
– Jeg har gjort alt jeg kan for å overbevise parlamentsmedlemmene om å støtte forslaget. Dessverre har jeg ikke klart det, sa en nedstemt May.
Skeptiske til EU
Den britiske regjeringen har over lang tid vært skeptiske til medlemskapet i EU, og det var ved valget i 2015 at daværende statsminister David Cameron fra Det konservative partiet lovet en folkeavstemning om Storbritannias EU-fremtid.
Til tross for at de fleste galluper viste at et flertall av britene ville forbli i unionen, så stemte britene for å forlate EU med en knapp majoritet på 51,9 prosent i 2016.
David Cameron, som kjempet for å forbli i unionen, bestemte seg for å trekke seg som statsminister på grunn av brexit. Theresa May fra samme parti tok over vervet.
Usikker EU-fremtid
Storbritannia har hatt et ambivalent forhold til unionen helt siden de ble innlemmet i EU i 1973 . EU-skepsisen som eksisterer i Det konservative partiet i dag, kan ses som en videreføring av EU-skepsisen som rådde under Margaret Thatcher på 80-tallet.
Som statsminister privatiserte Thatcher viktige deler av den britiske økonomien. Hun var fast bestemt på å reparere landets økonomi ved å redusere statens rolle og styrke det frie markedet.
Da skilsmisseavtalen til May ble stemt ned for tredje gang 29. mars i år, reagerte EU-kommisjonen med å si at en brexit uten avtale var mest sannsynlig.
Den 12. april ble det bekreftet at May og britene ville få enda en utsettelse av EU-president Donald Tusk, men etter Mays avgang er det meste av brexitplaner- og avstemninger usikre.
Ble verdens finanssentrum
Storbritannias økonomi er nest størst i Europa, kun slått av Tyskland. Grunnlaget ble lagt etter den industrielle revolusjon, for på slutten av 1700-tallet ble Storbritannia en viktig handelsnasjon.
Utenrikshandelen økte, og Storbritannia lagde et eksportmarked for sine egne produkter. Dette var fordi de var gode på krigføring og den britiske flåten var overlegen.
På 1700- og 1800-tallet vokste Storbritannia seg til verdens største imperium med en rekke kolonier som britene hadde erobret med militærmakt.
Det engelske språket, britisk kultur og politikk ble spredd utover verden grunnet imperiets størrelse, og dette er mye av årsaken til at engelsk i dag er et verdensspråk.
"Solen går aldri ned over Det britiske imperiet" var et ordtak den gangen riket var verdens største. Det var fordi den enorme geografiske spredningen av kolonier sørget for at solen alltid skinte på en del av imperiet. Imperiet dekket på det meste en fjerdedel av jordas areal, og Storbritannia nådde sitt høydepunkt politisk, økonomisk og kulturelt under imperialismen i årene 1870-1914.
London ble dermed verdens finanssentrum.
Svekket av krigene
Da første verdenskrig herjet var Storbritannia blant de allierte. Likevel svekket krigen landet og dets posisjon som stormakt. Irland brøt ut av unionen i 1921 og dannet Den irske republikken etter et opprør i landet. Storbritannia var preget av mye uro og økonomisk nedgang i tiden etter.
Da andre verdenskrig brøt ut måtte Storbritannia nok en gang møte motgang som stormakt, og utover på 1900-tallet frigjorde mange av koloniene til unionen seg, og erklærte seg selvstendige.
I Nord-Irland har det lenge pågått en konflikt som aldri helt har roet seg. Bloody Sunday-massakren i 1972, da 13 katolikker ble drept, kom som en konsekvens av lang strid mellom de to trosretningene i landet, katolikkene og protestantene. Dette forårsaker fortsatt konflikter i Storbritannia.
Som en konsekvens av brexit-situasjonen har Storbritannias økonomi blitt mer ustabil. Pundet har blitt svekket, og det har ført til høyere prisvekst og lavere forbruk.