Britisk mediedekning av brexit påvirket valget
Eksperter peker på et bundet BBC og et ubalansert medielandskap.
– Britiske aviser velger alltid side. Det reflekteres i lederen, vinklingen av hendelser og hvem som blir omtalt positivt og negativt, sier professor Cees van der Eijk.
Brexit-kampanjen
Kampanjen bestod av to grupper:
Remain - de som ville forbli i EU
Leave - de som ville forlate EU
23. juni 2016 stemte britene for å forlate EU med en majoritet på 51,9 % vs. 48,1 %.
Van der Ejik underviser ved Universitetet i Nottingham og er ekspert på forholdet mellom stemmegivere, partier og media.
– De nasjonale avisene støtter politiske partier før parlamentsvalg, men før brexit-valget valgte flere å støtte brexit i stedet for partier, sier van Der Eijk.
Dekningen favoriserte de som var for brexit
Van der Eijks argument om at Leave-kampanjen fikk mest spalteplass støttes opp av en undersøkelse utført av PRISM og Reuters Institutt for journalistikk.
Undersøkelsen viser at 48 prosent av alle artikler publisert i de nasjonale avisene under brexit-kampanjen innholdt Leave-argumenter, mens kun 26 prosent av artiklene inneholdt Remain-argumenter.
I tillegg viser undersøkelsen at representanter for Leave-kampanjen ble sitert i 74 prosent av artiklene, mens representanter for Remain-kampanjen kun ble sitert i 26 prosent av artiklene.
– Det var en skjev nyhetsdekning av brexit, og dette er avisene skyldige i, påpeker Van der Eijk.
Tiår med dårlig omtale for EU
Tidligere BBC-journalist Richard Sambrook er ikke overrasket over at konklusjonen til Reuters-undersøkelsen viser en klar favorisering av Leave-kampanjen.
– Det er lite overraskende siden dette har vært avisenes politiske posisjon i mange år, og ettersom deres dekning av Europa har vært skeptisk i flere tiår, sier Sambrook, som nå jobber som instituttleder for senteret for journalistikk ved Universitetet i Cardiff.
Sambrook forklarer den ubalanserte dekningen av EU i Storbritannia med å vise til retningslinjene til de nasjonale avisene.
– Pressen er ikke regulert til å være upartiske, så de hadde krav på å ta denne posisjonen. Men britiske kringkastere er pliktet til å være det, sier Sambrook.
Kritisk til BBCs sendinger
BBC er i motsetning til de nasjonale avisene en statlig kringkaster.
Deres journalister innretter seg etter egne redaksjonelle retningslinjer. Der står det blant annet at de er pliktet til å gi en balansert nyhetsdekning.
I en inngående analyse av brexit-avstemningen fra 2016 forklarer journalistikkprofessor Ivor Gaber hvordan disse retningslinjene nærmest lammet BBC.
Gaber mener BBCs nyhetssendinger ble fordummende forutsigbare, hvor ethvert brexit-innslag med argumenter fra Remain-representanter automatisk ble motsagt av Leave-representanter, og vice versa.
Van der Ejik støtter denne beskrivelsen.
– Uavhengig av debattema var det alltid noen som var for og imot. Man så og hørte to personer som motsa hverandre. Alt i alt hjalp det ingen, sier Van der Eijk.
Ifølge Chris Frost, sjefen for etikk-rådet til Den nasjonale foreningen for journalister, ble det også et problem de gangene en av partene ikke ville stille til debatt.
– Leave-kampanjen valgte ofte å ikke sende representanter til BBC-sendinger, noe som førte til at BBC valgte å droppe hele segmenter i nøytralitetens navn. Det ble et misforhold mellom det å følge retningslinjer for nøytralitet og det å gi det britiske folk informasjonen de trengte for å kunne ta et valg om brexit, sier Frost.
– Måten BBC dekket brexit-kampanjen på kan ha hatt en betydelig påvirkning på hvordan valget endte, sier Frost.
Journalen har kontaktet en rekke britiske nyhetsmedier angående deres brexit-dekning, men ingen har villet besvare våre henvendelser.
