Sliter med utfordringer fra sovjettiden

Russland er verdens største land, og de har følgelig stor makt i internasjonal politikk og handel. De siste 25 årene har landet gått fra å være et kommunistisk diktatur til å bli et land drevet av markedsøkonomi, men landet er ennå sterkt preget av sovjettiden.

Sovjetunionens vekst og fall

På starten av 1900-tallet førte store sosiale forskjeller i det daværende eneveldet til at det vokste frem revolusjonære bevegelser i Russland. Dette førte blant annet til halvhjertede liberale reformer og flere kuppforsøk.

1917 ble et vendepunkt for Russland. Nederlag ved fronten under første verdenskrig og sosial ulikhet ledet frem til Februarrevolusjonen og tsarens avgang. Senere samme år tok kommunistene, kjent som bolsjevikene, makten i Oktoberrevolusjonen under ledelse av Vladimir Lenin. Det brøt deretter ut en borgerkrig mellom bolsjevikenes røde armé og den hvite armé, støttet av Storbritannia, USA, Frankrike og Japan. Bolsjevikene vant krigen i 1921 og opprettet Sovjetunionen i 1922.

Sovjetunionen var sterkt preget av Josef Stalins diktatoriske styre fra 1924 til 1953, hvor millioner av mennesker ble ofre for deportasjon, henrettelser og arbeidsleire. 

Landet var på den seirende siden i andre verdenskrig, men led enorme tap også der. Perioden etter krigen var preget av økende spenning mellom USA og Sovjetunionen, populært kalt Den kalde krigen. Til tross for trusler og opprusting på begge sider ble det aldri noen militærkonfrontasjon mellom stormaktene.

Etter flere år med intern ustabilitet, økonomisk nedgang og en økende politisk opposisjon ble Sovjetunionen oppløst i 1991. Til tross for omfattende reformer blir Russland fortsatt regnet som Sovjetunionens økonomiske, politiske og militære arvtager.

Putin holder på makten

Russland er i dag en føderal republikk. Styreformen i landet er semipresidentialistisk, det vil si at de har en folkevalgt president som deler den utøvende makten med en statsminister. Presidenten velges for fire år av gangen, og utnevner statsminister og regjering. Presidenten i Russland har dermed mye makt, ikke minst fordi han er øverstkommanderende for de militære styrkene. 

Den sittende presidenten Vladimir Putin er kjent for å gjøre det som skal til for å beholde makten. Statsminister Dmitrij Medvedev ble håndplukket av Putin selv for at han skulle sikre seg videre makt. De to bytter bare posisjon når grunnloven tilsier at de ikke kan sitte lenger, og dermed beholder Putin sin plass som reell leder.

De ulike regionene i Russland har et visst indre selvstyre, men i løpet av de siste årene har landet blitt mer sentralstyrt. Tross mange reformer innen samfunnsliv, politikk og økonomi, gjenstår store utfordringer grunnet enorme forskjeller.

Korrupsjon er utbredt

Russland sliter fortsatt med store sosiale og økonomiske forskjeller mellom regionene. Landet er preget av omfattende korrupsjon, et uoversiktlig byråkrati og utfordringer knyttet til etniske minoriteter, særlig i forbindelse med redusert religionsfrihet.

Transparency International (2017) har målt nivået av korrupsjon i den offentlige sektoren i ulike land. Dette vises på en skala fra 0 til 100, hvor 0 indikerer svært mye korrupsjon og 100 indikerer svært lite. Her skårer Russland 29/100 og blir rangert som nummer 135 av 180 land.  

Ytrings- og pressefriheten er veldig begrenset, og valgene har høstet internasjonal kritikk. 

Human Development Index baserer seg på faktorer som forventet levealder, utdanning og inntekt, og deres vurdering av menneskelig utvikling i Russland gir en totalscore på 0,804, hvor 0 er dårlig og 1 er bra. Russland ligger langt fra nederst på listen over alle verdens land, men i forhold til andre europeiske land ligger de ikke særlig høyt.

Russland blir blant annet kritisert for å ha store ulikheter mellom kjønnene. ‘Sterk mann’-idealet er populært, og Vladimir Putin iscenesetter seg selv som en slik maskulin sterk leder.

Stor økonomi med store utfordringer

Russland har en av verdens største økonomier, og de har enorme naturressurser, blant annet verdens største gassreserver og verdens største skogområder.

Landet er ledende internasjonalt på oljeproduksjon og har et omfattende landbruk, men industriparken er utdatert og de sliter med betydelig arbeidsledighet, selv om den har sunket betraktelig etter oppløsningen av unionen.

En ensidig eksportprofil gjør Russland svært sårbar for endringer i verdensøkonomien, og landet ble spesielt rammet da oljeprisen sank i 2014. Landets økonomi har vært utsatt for store endringer etter overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi. Omfattende reformer kunne ikke hjelpe tusenvis av bedrifter som gikk dårligere, samtidig som fattigdommen økte dramatisk på midten av 1990-tallet.

Russland klarte seg greit gjennom første del av finanskrisen i 2008 takket være valutareserver, men den samtidige krigen i Georgia og synkende oljepriser førte til at rubelen sank i verdi.

I 2014 ble landet påført økonomiske sanksjoner som følge av annekteringen av Krim. Samtidig sank oljeprisene kraftig. Dette har vært svært problematisk for Russland som nå har store økonomiske problemer.

I Russland har det samlet seg en oligarkisk elite rundt Putin, som beriker seg på offentlighetens bekostning. Denne eliten er blitt styrtrike under Putin, og får ofte offentlige kontrakter uten noen reell konkurranse, ifølge Aftenposten. Oligarki, også kalt fåmannsvelde, er betegnelsen på en styreform der en gruppe personer har makt til å styre over andre uten at disse har noen mulighet til å kontrollere de som styrer.

Har internasjonal innflytelse

Russland spiller en sentral i internasjonal politikk, og landet er et av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd.

I det siste har landet vært aktivt involvert i Syria-konflikten. Russland anklages også for å ha påvirket presidentvalget i USA via digitale medier og for attentater i Storbritannia. Alt dette har gjort forholdet til vestlige land mer komplisert..

Sliter med forurenset miljø

Russland er i dag sterkt preget av miljøproblemer etter sovjettidens industrialisering. Omtrent 75 prosent av landets ferskvann er ikke egnet som drikkevann.

Omfattende utslipp fra tungindustri og radioaktiv forurensning fra 1950- og 60-tallet har gjort store landområder ubeboelige. I tillegg trues flere skogsområder av jorderosjon og ukontrollert hogst.