Bekymret over maktkonsentrasjonen

Ifølge Media Reform Coalition er britisk media et av de mest konsentrerte mediemiljøene i verden. Koalisjonen ble dannet i kjølvannet av avlyttingsskandalen i 2011.

Skandalen gikk ut på at News UKs nå nedlagte tabloidavis News of the World avlyttet politikere og kjendisers telefonsamtaler, samt ofre i krimsaker, skriver BBC. 

Media Reform Coalition har som mål å skape en presse som arbeider for å fremme sivilbefolkningens interesser.

I rapporten deres fra mars i år, Who Owns the Media?, konkluderer de med at konsentrasjonen av eierskap har økt siden forrige undersøkelse i 2015.

Få eiere

Rapporten viser at tre selskaper, Reach, News UK og DMG, eier over 80 prosent av markedsandelen i det trykte avismarkedet. For fire år siden var tallet 70 prosent.

Inkluderer man nettaviser dominerer fem firmaer 80 prosent av markedet.

Media Reform Coalition skriver i rapporten at denne type konsentrasjon skaper et system hvor rike enkeltpersoner og selskaper kan akkumelere politisk og økonomisk makt gjennom å påvirke medier til å støtte deres egne interesser. 

– Vi ønsker å se uavhengige medier som kan utfordre makthavere og tjene befolkningen, i motsetning til aksjonærer, eiere eller politikere, skriver de i rapporten. 

Meningsmangfoldet under press

Pressefrihetsindeksen til FN-sambandet lister mangfold i pressen som et kriterium for pressefrihet. Julie Firmstone, som forsker på britisk media, forteller at hun er bekymret over konsentrasjonen av eierskap fordi den truer meningsmangfoldet. 

– Resultatet av det konsentrerte mediemarkedet er at vi mangler et mangfold av meninger, særlig når det kommer til politiske standpunkter, sier Firmstone. 

– Den nasjonale pressen i Storbritannia har som tradisjon å ha en tydelig partipolitisk tilhørighet, og de fleste aviser støtter høyresiden nå, fortsetter hun.

For å illustrere dette viser hun til parlamentsvalget i 2017, hvor Det konservative parti hadde støtte i majoriteten av britisk presse. Kun The Guardian og The Daily Mirror, samt deres søsteraviser, støttet Labour.

Medieeiernes makt og innflytelse

Firmstone forklarer at medieeierne ikke direkte bestemmer innholdet i avisene sine, men at de har stor makt over hvilken holdning avisen skal ha til viktige politiske spørsmål likevel. 

 – Det er ikke en tilsiktet knebling, og målet er ikke å true pressefriheten. Det skjer på en mer indirekte måte ved at de ansetter de journalistene, og særlig redaktørene, som støtter posisjonen de selv vil at avisen skal fremme, sier Firmstone.

Hun understreker derimot at det finnes tilfeller hvor to aviser som er eid av samme konsern, ikke deler de samme holdningene. Et eksempel på dette er News UKs The Sun og The Times, som henholdvis var for og imot brexit i 2016. 

– Når en avis skifter eier, er det ikke gitt at den partipolitiske tilhørigheten endres, ettersom det å bevare trofaste lesere er det viktigste, forklarer Firmstone.

Rupert Murdoch, som eier News UK, har blitt kritisert av flere tidligere ansatte. Harold Evans, som tidligere var redaktør i The Times, skriver i The Guardian at Murdoch brukte avisen sin til å fremme egne interesser. 

– Hemmeligheten bak Murdochs makt over politikere er at han er forberedt på å bruke sin avis til å belønne folk for tjenester, og straffe dem som benekter slike tjenester, skriver Evans.

Det har ikke lyktes Journalen å komme i kontakt med News UK, eller en av de andre store mediehusene, Reach og DMG.