Pressefriheten i fritt fall etter presidentvalget
Journalistene i Hviterussland lider under sensur, arrestasjoner og trakassering fra Lukasjenko-regjeringen.
Hvert år publiserer Reportere uten grenser (RSF) en pressefrihetsindeks, der 180 land rangeres etter graden av pressefrihet. Siden i fjor har Hviterussland falt fra 153. plass til 158. plass, og de regnes derfor som det verste landet i Europa for journalister.
Arresterer for å hindre mediedekning
DREPTE OG FENGSLEDE JOURNALISTER
Antall drepte journalister:
2021: 0
2020: 0
Antall fengslede journalister:
2021: 11
2020: 10
Kilde: RSF
Jeanne Cavelier er sekretær for RSFs avdeling i Øst-Europa. Hun opplyser at det korrupte presidentvalget i 2020 kan være en av årsakene til at Hviterussland falt fem plasser på rangeringen.
– Under presidentvalget ble journalister arrestert mens de dekket protester. Andre journalister ble også arrestert, slik at de ble forhindret i å dekke demonstrasjonene. Journalistene ble i utgangspunktet gitt korte fengselsstraffer på falske grunnlag, skriver hun i en mail til Journalen.
Økt sensur
Cavelier opplyser at myndighetene begynte å opprette straffesaker som var straffbare med opptil flere år i fengsel mot journalistene, og at det ble gjennomført tvilsomme rettssaker med politisk smidige dommere. Etter hvert begynte også politiet å trakassere de som forsvarte journalistene, spesielt den hviterussiske journalistforeningen.
– Etter presidentvalget har journalistene måttet takle sensur, arrestasjoner, trakassering og vold, skriver Cavelier.
Siden valget har hviterussiske myndigheter forfulgt mer enn 400 journalister, ifølge Humans Rights Watch (HRW). Minst 100 av disse journalistene fikk korte administrative fengselsstraffer mellom desember og mars. HRW melder at andre ble bøtelagt for anklager om “brudd på reglene om masse samlinger”, “ulydighet mot politiet” og “brudd på lovene på massemedier.”
Les også: – Alle journalister som jobber ute har alltid med seg tannbørste og undertøy
De siste månedene har hviterussiske myndigheter deportert minst to journalister med russisk statsborgerskap, tilsynelatende på bakgrunn av hvordan de har dekket situasjonen i Hviterussland. Myndighetene har også truet minst tre journalister med å frata dem foreldreretten. Alle tre flyktet fra Hviterussland med familiene sine.
Ikke overrasket over plassering
Maryia Sadouskaya-Komlach er selv fra Hviterussland og har jobbet som journalist der i seks år. Nå jobber hun for Free Press Unlimited, og sier at det ikke kommer som en overraskelse at Reportere uten grenser mener at Hviterussland er det landet i Europa hvor pressefriheten har dårligst kår.
– Når mediene avslørte hvor mye vold det var under og etter protestene mot resultatene i presidentvalget, var det mediene som ble straffet, skriver Sadouskaya-Komlach i en mail til Journalen.
Ifølge HRW ble 76 uavhengige mediekanaler blokkert etter valget. Nyhetsnettsider, som som ble blokkert, som Intex Press Local Media Outlet og Hronda.life, ble dermed fratatt inntektene sine fra nettreklamer, forklarer Sadouskaya-Komlach.
De to nevnte nettsidene har fått en offisiell advarsel, samt en stor bot for det myndighetene omtalte som ekstremistisk innhold. Nå kan det se ut til sensuren av sosiale medier også vil øke.
– Mange kontoer på sosiale medier blir sett på som ekstremistiske av myndighetene, og sikkerhetsstyrker diskuterer muligheten for å straffe folk for kun å abonnere på disse, sier Sadouskaya-Komlach.
Vil begrense presse- og ytringsfriheten ytterligere
Mediesensur er riktignok ikke et nytt fenomen i Hviterussland. Helt siden Lukasjenko kom til makten på 90-tallet, har han gjennomført en rekke lovendringer for å styrke presidentmakten og svekke den frie pressen.
Det har ført til at flere hviterussiske journalister tvinges til å rapportere fra utlandet, ettersom det er den eneste måten de kan omgå sensuren på.
Les også: Tvinges til å jobbe i eksil
Som et resultat av den siste tidens protester, har Lukasjenko-regjeringen nylig innført lover som vil begrense presse- og ytringsfriheten i landet ytterligere. Det er for eksempel ikke lenger lov til å dekke demonstrasjoner som ikke er godkjent av myndighetene.
Les også om hvordan nye medielover truer pressefriheten.
