– Vi har gjort en så god jobb vi kunne

– Kort tid etter nedstengningen i fjor, så vi at noen ungdommer i forsterhjem vi hadde omsorg for, fikk det svært vanskelig når de vanlige rutinene som skole og fritidsaktiviteter ble borte, og det ble store utfordringer i enkelte hjem, sier “Solfrid”, en av barnevernslederne Journalen har snakket med.

Lederen forteller at det spesielt var ett tilfelle som var vanskelig å håndtere. 

Av hensyn til kildevernet, har vi valgt å anonymisere denne barnevernlederen, da beskrivelsene kan bidra til å identifisere personen det er snakk om. Journalen kjenner til identiteten hennes. 

Nedstengt samfunn

I ett år og to måneder har samfunnet nå vært underlagt strenge restriksjoner. Butikker og restauranter har måttet stenge. Skoler og barnehager har hatt redusert drift. Idretts- og kulturarenaer har hatt forbud mot å fortsette driften.

Helsesykepleiere ved skolene var ikke lenger tilgjengelige. De ble satt til å jobbe med oppgaver som smittesporing. Alle steder der det fantes andre voksenkontakter enn de hjemme, virket plutselig å forsvinne.

Alt av hensyn til smittevernet. 

Mediene har i stor grad omtalt at det ikke fantes en nasjonal plan for en virusepidemi som også omhandler hvordan man skal ivareta barn og unge i en slik krise. 

Ble hardt rammet

Undersøkelser fra organisasjoner som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Stine Sofie-senteret fra pandemiåret, har fortalt oss at hjelpetrengende barn og unge ble hardt rammet da pandemien rammet landet. 

Blant annet viste rapporten til NKVTS at én av tre som allerede hadde hjelpebehov, ble enda hardere rammet da pandemien brøt ut, og Stine Sofie-senterets rapport “Hjelp, hvor blir du av” viste at 70 prosent av respondentene følte seg glemt under den første nedstengningen. 

Covid-19-pandemien og smitteverntiltakene som har blitt innført, vil potensielt ha omfattende konsekvenser for sårbare barn og unge og deres familier. Det har derfor blitt uttrykt bekymring fra mange hold om effektene både på kort og lang sikt. 

Hadde en pandemiplan

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er underlagt Barne- og familiedepartementet, og har blant annet ansvar for det statlige barnevernet.

I mars i fjor satt direktoratet ned en koordineringsgruppe som siden da har vurdert tjenestetilbudet til barn og unge under pandemien.

Avdelingsdirektør i Bufdir, Lena De Faveri, forklarer at direktoratet har hatt en beredskapslan, inkludert en pandemiplan, som har sikret opprettholdelse av driften for barnevernsinstitusjonene under pandemien. 

– Hvordan har Bufdir fulgt opp at barnevernskontorene har fulgt veilderne dere har gitt ut løpende i pandemien? 

– Bufdir har i hele perioden hatt tett og god dialog med statsforvalterne for å sikre opprettholdelse av tjenestetilbudet til barn- og unge i kommunene, sier avdelingsdirektøren i Bufdir. 

Hun forklarer at veiledningsmateriell som er utarbeidet av Bufdir for barnevernet under pandemien er publisert offentlig på deres hjemmesider.

– Kriseledelsen i Bufdir og Bufetat har siden 12. mars i fjor – og er fortsatt – mobilisert, og har i perioden kontinuerlig monitorert status på driften og utvikling av antall barn, unge og ansatte som er i karantene og/eller smittet. Alle barnevernsinstitusjoner har i perioden vært åpne og i drift, sier De Faveri.

Bufdir leder arbeidet i Koordineringsgruppen for sårbare barn- og unge som skal vurdere tjenestetilbudet til barn og unge under Covid-19 pandemien.

Koordineringsgruppen har så langt under pandemien utarbeidet og levert 13 statusrapporter til regjeringen.

– Færre fanget opp

På spørsmål om hvordan de vil forklare de nedslående funnene i rapportene, svarer direktoratet dette:

– Det at flere av arenaene hvor barn og unge treffer venner og trygge voksne utenfor familien har vært stengt eller har hatt et redusert tilbud, har nok medført at færre har blitt fanget opp av hjelpeapparatet og har måttet leve lenger i en vanskelig situasjon og kanskje med forverret problembilde, sier De Faveri. 

Hun bekrefter funnene i rapportene som viser at pandemien har medført ytterligere belastninger for familier som hadde utfordringer fra før. 

– Dette følger både av frykten for sykdom, men også av tiltakene som kan ha medført mer usikker økonomi, færre avlastende tiltak og brudd i behandlingsløp for voksne og/eller barn i familien, samtidig som familien har blitt mer isolert hjemme, sier De Faveri.

Advarte i fjor

Ifølge avdelingsdirektøren advarte Bufdir mot denne risikoen allerede i april i fjor, og har siden rettet en tydelig anbefaling om at tjenestene til barn, unge og utsatte voksne i størst mulig grad må holdes åpne og tilgjengelige også i krisesituasjoner.

– Vi vet ikke ennå omfanget av utilsiktede konsekvenser av smitteverntiltakene, men er bekymret for at de kan bli betydelige for mange enkeltmennesker og for samfunnet, fortsetter De Faveri. 

I en rapport fra juni i fjor, uttrykte Bufdir at de var bekymret for at den generelle nedstengningen av tjenestetilbudet til utsatte barn, kan ha ført til en opphopning av saker som først vil kunne bli synlig for barnevern, helsetjenesten, politi og andre frem i tid. 

Nødvendig med hjemmebesøk

“Solfrid”, lederen vi snakket med øverst i saken, forteller at det helt siden den første uken ble gjort kontinuerlige vurderinger om hvilke møter det var nødvendig å avholde fysisk. 

– Hvordan har dere forholdt dere til Bufdirs veiledere underveis i pandemien? 

– Vi har forholdt oss til de anbefalinger som er gitt i veilederne. Blant annet måtte vi uansett tilrettelegge for samvær for foreldre til barn i fosterhjem, også der foreldrene bor i et annet land. Dette var noe vi trodde måtte avlyses, men som Bufdir var tydelig på at skulle gjennomføres – da selvfølgelig med testing, karantene også videre, sier lederen og legger til:

– Også i andre fosterhjem har dette vært utfordrende da noen fosterforeldre har hatt sterke motforestillinger på grunn av egne gamle, syke foreldre, men har likevel måttet godta samvær.  

– Hva gjorde dere de første ukene før Bufdirs veiledere var på plass?

– Med få unntak gjennomførte vi vårt arbeid som vanlig og det ble foretatt vurderinger kontinuerlig av hva som var forsvarlig, enten å utsette eller gjennomføre digitalt, men det ble også avholdt fysiske møter, selvfølgelig med smitteverntiltak, sier barnevernlederen.

“Solfrid” forklarer at de hadde var tett kontakt med saksbehandlerne, og at de foretok løpende risikovurdering ved å klassifisere sakene som grønne, gule eller røde og sette inn tiltak i tråd med vurderingen.

I tilfeller der barnevernsinstitusjonen foretok undersøkelser, vurderte barnevernsinstitusjonen det som nødvendig å gjennomføre hjemmebesøk. 

– Følte seg stigmatisert

Veiledning ble i noen saker foretatt digitalt. Oppfølging av barn ble noen ganger holdt digitalt, i saker de vurderte at det var forsvarlig.

Ifølge barnevernlederen samarbeidet de med skoler og barnehager for å identifisere barn som skulle få tilbud om fysisk oppmøte, selv om skolen var stengt og det var hjemmeundervisning for de fleste. 

– Dessverre var det få som tok i mot dette tilbudet, da det nok ble oppfattet å være stigmatiserende for dem det gjaldt, sier barnevernlederen. 

Proaktiv barneverntjeneste

I mars publiserte velferdsforskningsinstituttet NOVA en rapport, som nettopp har sett på barneverntjenestens arbeid med vold og overgrep under koronapandemiens første fase. 

Rapporten viser at den kommunale barneverntjenesten har vært proaktiv, og at det den første tiden ble gjort et betydelig planarbeid for å ivareta driften. 

Det er imidlertid opp til kommunene selv å avgjøre i hvilken grad tjenesten og tilbudet skal kunne opprettholdes. 

Derfor vil det også være store forskjeller mellom de ulike barnevernsinstitusjonene i Kommunenorge.

Måtte prioritere saker

Gjennom en risiko- og sårbarhetsanalyse fikk tjenestene ifølge NOVA-rapporten avklart hvilke familier som måtte prioriteres i en tid med redusert drift.

Saker om vold og overgrep ble gjennomgående prioritert og fikk ifølge lederne NOVA har intervjuet, tettere og raskere oppfølging enn i en normalsituasjon. Det bekrefter også barnevernlederne Journalen har snakket med. 

For å ivareta sin kritiske samfunnsfunksjon og forhindre smitte internt, har barneverntjenestene i perioder hatt redusert oppmøte på kontoret til fordel for hjemmekontor. 

Lagde egne veiledere

Også Grorud barnevern utarbeidet en egen veileder med utgangspunkt i Barne- og familiedirektoratets. 

– Vi er til stede i den grad vi må for å ha forsvarlig drift. Det er det styrende hele tiden. I noen uker er det mange som ikke har kunnet jobbe, fordi man må vente på andres prøvesvar i ventekarantene. Det er den sterkeste inngripen. 

Det forteller barnevernsleder i Grorud barnevern, Carl Hammarstrøm. 

Han sier til Journalen at de selv utarbeidet en veileder for hvordan de skulle fortsette å ivareta samfunnsoppdraget som handler om barnets behov og rett til beskyttelse. 

– Veilederen handlet om tre ting; om avveiing mellom faglig drift og jobbing fra hjemmekontoret, om hvordan vi melder fra til hverandre hvis noen kommer i nærkontakt med smittede – og oppdatere oss på det nasjonale, samt kommunens og bydelens egne regler rundt antall ansatte. 

Veiledere på plass i april 2020

I likhet med de to andre barnevernsinstitusjonene, utarbeidet også kontoret i Oslobydelen Frogner en egen veileder, i tillegg til en konkret beredskapsplan. 

Barnevernlederen der, Benedikte Selsing, skriver i en mail til Journalen at Frogner barnevernkontor var operative med vaktlag fra 13. mars i fjor. 

– Vi lagde raskt veiledere med risikovurderinger og beredskapsplaner, men har i perioden med Covid har ansatte som har arbeidet hjemmefra og tjenesten har benyttet digitale medier i større grad, sier hun. 

I starten av april 2020 hadde barnevernskontoret i Frogner på plass både en lokal beredskapsplan, risikovurderingsplan, kartlegging og handlingsplan. 

– Uavhengig om vi har arbeidet fra arbeidsplassen eller hjemmefra har vi benyttet veileder for fysiske treff med barn og deres familier.

Gjorde en vurdering

Også andre steder i landet har barnevernstjenestene utarbeidet egne veiledere. En av disse er den interkommunale tjenesten for Lesja og Dovre som har barnevernvakt sammen med Sel, Vågå, Lom og Skjåk.  

– Vi lagde en risikovurdering i oppstarten av pandemien, og hadde da gjort en vurdering – både ut fra en normalsituasjon og økt smittesituasjon. Vi har hatt egne rutiner for hvordan vi skal jobbe, sier barnevernlederen Hildegunn Dalum.

I likhet med flere andre kommuner, jobbet barneverntjenesten her ut fra et “trafikklyssystem” for risikovurdering, der kjente saker ble delt inn i fargekodene rød, gul og grønn, etter hvor alvorlige og akutte sakene ble vurdert å være.

– Vi hadde et tverrfaglig samarbeid med skole, barnehage og helsestasjon, og hadde jevnlige møter med dem der vi blant annet kartla situasjonen med dem, forteller barnevernlederen i Lesja. 

Kommunen har opplevd lite smitte gjennom pandemien, men Dalum sier at de likevel har fulgt situasjonen tett og vært forberedt på å komme med andre løsninger dersom en smittesituasjon oppstår. 

– Gjort en så god jobb vi kunne 

– Denne situasjonen vi alle har vært i har ikke vært optimal for noen, men jeg mener at vi har hatt god oversikt og gjort en så god jobb vi har kunnet i situasjonen vi har vært i, sier Dalum.

Lesja og Dovre samarbeider også med Selv, Vågå, Lom og Skjåk, og barnevernlederen forteller at kommunene har hatt fokus på å ha en operativ barneverntjeneste i hele perioden. 

– Vi har hele tiden forholdt oss til de nasjonale retningslinjene, og så har vi gjort risikovurderinger i saker og prioritert arbeid utfra det når det har vært nedstengt, sier hun. 

Dalum sier de stort sett har jobbet som vanlig gjennom pandemien, ettersom smittetrykket har vært lavt.

– Vi hadde et tett og godt tverrfaglig samarbeid med skole, barnehage og helsestasjon i både Lesja og Dovre. Vi hadde jevnlige møter med dem der vi blant annet kartla situasjonen og lagde tilbud til de barna som hadde behov for det, forteller barnevernlederen i Lesja og Dovre.

Men også hun forteller om at de i perioder har måttet gjennomføre møter via telefon fremfor å ha fysiske møter. 

– I perioder har vi utsatt møter og andre fysiske møter- eller funnet andre måter og ivareta oppfølging og kontakt med barn og familier, sier Dalum.

Prioriterte utsatte familier

Trysil kommune var nedstengt fra mars til mai i fjor, og barneverntjenesten der var derfor noe redusert i en kortere periode. Barnevernleder Eva Holmseth forteller at Trysil og Engerdal har vært veldig heldige under pandemien, da de har hatt mye normal drift, også fordi barnehager og skoler har hatt normal drift. 

– Måtte dere prioritere hvilke barn eller familier der hjelpen var mest nødvendig? 

– Vi gjorde det innledningsvis i de første periodene på hjemmekontor. Vi så da på de sakene vi hadde, og fant ut hvem som måtte ha et tilbud raskt, sier barnevernlederen.

Videre forteller hun at det har vært oversiktelig å gjennomføre arbeidsoppgaver, noe hun tror skyldes at de er en liten kommune. 

Utarbeidet ikke egen veileder

Holmseth sier at koronapandemien ikke har vært like omveltende for dem, som for mange andre. 

I motsetning til de andre barneverntjenestene Journalen har snakket med, har ikke Trysil med sine 6500 innbyggere utarbeidet en egen veileder. 

–  Vi har ikke hatt lokale veiledere, men interne rutiner, som at vi skal huske smittevern. Dersom smitten øker, skal vi bruke munnbind, forteller hun.

Hun sier imidlertid at de har jobbet med faglige spørsmål om samvær, tilsyn og oppfølging av hjemmebesøk.

– Og da har vi tatt utgangspunkt i de statlige veilederne, fortsetter hun. 

– Hvordan har samarbeidet med kommunen og fylket vært? 

Hun fortsetter:

– Vi har virkelig klart å jobbe godt, raskt og tett om de sårbare barna under nedstenginga som var, og det har vært stor enighet om de viktigste oppgavene.