Den nye Bondevik-effekten

27. juli 2000 går Norges tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik hvileløst frem og tilbake i korridorene på Ullevål Sykehus. Han legger ikke merke til omgivelsene rundt; de bekymrede blikkene fra andre pasienter, plingingen fra hjerte-lunge-maskinene og sønnen som baner seg forbi sykepleiere med fulle utstyrstraller. Svigerdatteren hastes inn i operasjonssalen på en båre.

– Unna! roper en ambulansearbeider.

Krampene har startet. Vannet har gått. Tre måneder før termin blir Kjell Magne bestefar for første gang.

Men den lille bylten veier bare syv hundre gram. Kjell Magne tenker at den ikke kan være større enn en smørpakke. Legene klarer ikke å finne ut av hva som feiler den nyfødte babyen. Senere skal det vise seg at barnet lider av både cerebral parese og kronisk lungesykdom. Kjell Magne folder hendene over kuvøsen og ber en stille bønn: «Kjære Gud, la min lille Simen overleve».

Fra Tinder til bryllup

Vi spoler 22 år frem i tid. Simen Bondevik sitter i leiligheten sin på Bislett med beina krøllet oppunder seg i sofaen. Han har en rad med fargerike vimpler over seg.

– Jeg feiret bursdagen min i helgen, forklarer han.

På veggen henger en snor med polaroidbilder. På ett av dem står det “Cure a̶u̶t̶i̶s̶m̶ ableism” i tjukk, svart skrift. Kjæresten Guro Helene Sørdalen (24) kommer ut av badet med et håndkle på hodet. Hun smiler unnskyldende før hun forsvinner inn på soverommet.

Mens Simen forteller om bursdagsfeiringen, gnir han håndflaten fraværende over ryggen. Skjærer en grimase.

– Jeg er glad vi sitter i sofaen og ikke på en av de stolene der, sier han og peker på en tynn, svart trestol innerst i stuekroken.

Unge Sentrum-lederen plages vanligvis ikke av smerter i hverdagen, men noen ganger kjenner han likevel på egne begrensninger. I ung alder fikk han nemlig konstatert at han hadde cerebral parese, sterk migrene og lungesykdommen bronkopulmonal dysplasi. 

Sistnevnte har endt i flere sykehusbesøk oppigjennom, men det har alltid gått bra, forteller han.

Nå jobber kjæresteparet for å få en slutt på politikk forbeholdt funksjonsfriske og de mest privilegerte i samfunnet. Ellers er de opptatte med å planlegge bryllupet som skal finne sted 5. august neste år. I april gikk nemlig Simen ned på kne i Slottsparken og stilte det magiske spørsmålet.

– I forkant av frieriet allierte jeg meg med Guro Helenes bestevenninne, Tina. Vi planla at hun skulle invitere seg selv på besøk hit en kveld. Så skulle de to dra ut og spise sammen, mens jeg tok med meg en fotograf til Slottsparken og gjorde de siste forberedelsene. Det viktigste for meg var at Guro Helene ble overrasket.

Og overrasket ble hun. 

Det kan Guro Helene bekrefte, idet hun stikker hodet innom stua for å spørre om den kommende ektemannen vil ha litt kaffe. Rundt beina hennes løper den fem år gamle hunden Wilma, full av energi.

– Jeg pleier å spøke med å si at jeg dro på besøk til Guro Helene, og aldri dro hjem igjen.

Tvilende i troen

Paret møttes på samme måte som mange andre møttes under pandemien, nemlig på Tinder. En match ført til en samtale, som førte til en utveksling av telefonnumre, som igjen ledet opp til timelange samtaler over Facetime. Simen har beholdt telefonloggene fra den tiden, som viser at han og Guro Helene hadde samtaler på ti-elleve timer i strekk. Da hendte det at de sov med kameraet på.

Omsider lettet avstandskravene, og paret fikk endelig møtt hverandre ansikt til ansikt. Allerede da visste Simen at dette var kvinnen han ønsket å tilbringe resten av livet sitt med. Familiens reakjsoner på frieriet har vært utelukkende positive. Besteforeldrene er nesten fra seg av glede.

Det er først og fremst vennene som har reagert: Hvorfor velger de å gifte seg så unge?

– Vi elsker hverandre, og vet at vi vil tilbringe resten av livene våre sammen. Da er det ingen grunn til å vente, bare fordi andre rundt oss tenker at det er slik det “burde” være, kontrer Simen, og avviser at religion har hatt noe å si for avgjørelsen.

– Både jeg og Guro Helene er oppvokst i kristne familier. Vi pugget salmevers, ba bordbønn før maten, og gikk i kirken hver søndag. Men akkurat nå er vi begge tvilende, legger han til og smiler mot forloveden som nikker bekreftende.

Det store veiskillet

I 2018 skapte Simen en mediestorm da han meldte seg ut av Kristelig Folkeparti, som han hadde vært medlem av siden han var 13 år. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Bondevik jr. ble fortalt at han måtte bli tørr bak ørene, at han ikke visste hva han hadde satt i gang. Saken fikk nasjonal mediedekning. Han ble kalt inn til Dagsnytt 18 for å begrunne valget sitt. Kritiske røster i KrF fryktet innerst inne at Kjell Magne Bondeviks egen sønnesønn kunne være med å dytte partiet under sperregrensen. Men Simen hadde over lenger tid vokst seg lei av det moderpartiet sto for.

– Da jeg meldte meg inn i KrF som 13-åring, var det ønsket om å bekjempe fattigdom, klima og miljø, samt en human asylpolitikk som var mine viktigste kampsaker. På den tiden var KrF veldig sterke på disse områdene. Men da partiet ble en del av den borgerlige regjeringen, og Hareide gikk av i protest, merket jeg er paradigmeskifte innad i partiet, forteller Simen.

Da partileder Kjell Ingolf Ropstad nektet å gå i Pride og sa at “det kristne menneskesynet er under angrep fra miljøbevegelsen”, rant begeret over. Simen måtte erkjenne at det partiet han hadde elsket så høyt, aldri ville bli det samme igjen.

Det var på tide å gå hvert til sitt.

Bestefar Kjell Magne prøvde lenge å overtale ham til å bli i KrF. Han argumenterte for at det var andre ting som betød mer enn hvilke partier de samarbeidet med på Stortinget. Simen opplevde derimot at retningsvalget handlet om mer enn samarbeidet med den borgerlige regjeringen.

Han drar frem et rødt tøystykke fra innerst i sofakroken og bretter det ut. “Nei til utenforskap” står det i hvitt trykk ved siden av logoen til Partiet Sentrum. Det var ikke mulig gjennomslag for den sosialpolitikken han ønsket å føre i KrF når partiet aldri har hatt et reelt samarbeid med partiene på venstresiden, forteller Unge Sentrum-lederen.

– I 2018 arumenterte du sterkt for at KrF skulle inngå regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Når du ser den voksende misnøyen mot dagens regjering, hva tenker du da?

– Jeg tenker at Senterpartiet er noe annet i dag enn det var i 2018. De har beveget seg i en proteksjonistisk retning, og gått fullstendig bort fra internasjonal solidaritet. I tillegg var regjeringen altfor treige med å respondere på strømkrisa. Likevel mener jeg at Støre er en bedre statsminister nå enn det Erna noen gang var, med sine usolidariske kutt og strenge asylpolitikk.

– Ingen vil at vi skal lykkes

Skuffelsen var stor natt til 13. september 2021 da det ble klart at Partiet Sentrum ikke fikk plass på Stortinget etter en periode med intens valgkamp. Avisene hadde skrevet oppslag på oppslag om det nyoppstartede partiet. Forventingene var lagt. Med med en oppslutning på 0,3 prosentpoeng var det imidlertid umulig å legge skjul på nederlaget.

Men Simen var ikke overrasket. Tvert imot.

– Mange i partiet hadde snakket om at vi skulle komme inn på Stortinget på første forsøk. Jeg sa at det aldri kom til å skje. Måten et nytt parti lykkes på, er ved å først komme inn i kommune- og bystyrer, og bygge en solid lokalprofil over tid, understreker han.

Det var en del skriverier om Sentrum da partiet var helt ferskt, men nå har det stilnet. Årsaken er de andre stortingspartienes forsøk på å delegitimere dem, mener Simen. Han forteller at partiene jobber aktivt for at partiet hans ikke skal få plass i debatter. I enkelte tilfeller har de andre partiene frarådet journalister fra å gi Sentrum spalteplass, forteller Simen og legger til:

– På den ene siden er det ekstremt irriterende at de forsøker å delegitimere oss som parti, men på en annen side viser det at de ser på oss som en trussel.

En oppvekst i rampelyset

Det var Simens far, John Harald Bondevik, som gikk sammen med blant andre Geir Lippestad om å danne partiet Sentrum. Med en så politisk engasjert familie har Simen tilbragt mye av oppveksten sin i rampelyset. For omtrent ti år siden var Kjell Magne Bondevik en kjent figur i alle norske husholdninger. Da hendte det at bestefaren ble stoppet for bilder og autografer mens de var ute og handlet.

Kjendisstatusen åpnet dører til mottagelser, premierer og annet gøy. Men den hadde også sine ulemper.

Simen mimrer tilbake til dagen han bare var 13 år gammel, og skulle i sitt første partimøte i KrF. Alle hadde hadde høye forventinger til “den nye Kjell Magne”, som han på den tiden ble kalt.

– Da jeg kom inn i det møtet var det med en forventing om at jeg skulle være like utlært som bestefar. Det var mange som ble overrasket da de fant ut at vi ikke mente det samme om absolutt alt. Heldigvis har bestefar lært meg hvordan jeg skal ta vare på meg selv når det stormer rundt meg. Vi har hatt en åpen dialog om psykisk helse gjennom hele oppveksten.

– Er det noen verdispørsmål dere er uenige i?

– Vi har hatt mange diskusjoner om abort. Bestefar er for dagens abortlov, og argumenterer for fosterets rettsvern. Jeg er også opptatt av kvinnens rettigheter. Det kan bli noen heftige diskusjoner der, innrømmer han.

På tross av det, tror han bestefaren er stolt over alt han har fått til i løpet av de siste årene. Det er jo ikke alle bestefedre som kan skryte på seg å ha et barnebarn som tør å gå sine egne veier.

– De kaller meg en helt

Paret står utenfor den gråmalte bygningen og ser ned på Wilma, som slår saltomortale i gresset og logrer med halen uten å bli sliten. Guro Helene bøyer seg ned for å klappe den fem år gamle hunden.

På den raskt voksende appen Tik-Tok har hun det siste året klart å bygge opp en følgerskare på over 18 tusen mennesker. Plattformen har blitt et talerør hvor hun kan snakke åpent om opplevelsene sine med angst, bipolar lidelse og øyesykdommen retinitis pigmentosa (RP). Det er en arvelig netthinnesykdom som gir sterk synshemning, innsnevret synsfelt og i verste fall blindhet. Når sykdommen rammer hardest, er hun nødt til å bruke en hvit stokk for å navigere seg frem i verden.

Da blir plutselig sykdommen hennes synlig.

– Jeg har fått kommentarer på at jeg er en helt fordi jeg er sammen med Guro Helene. De sier at hun er heldig som endelig har funnet noen til å passe på henne, forteller Simen, og legger til at slike kommentarer provoserer ham enormt.

– Er det først og fremst på internett dere mottar disse kommentarene?

– Ikke nødvendigvis. Med jevne mellomrom kommer det folk opp til oss og sier slike ting rett til ansiktene våre, være seg på fest eller i julemiddager. De ser ikke på meg og Guro Helene som likeverdige partnere fordi hun har en funksjonsnedsettelse. Slike reaksjoner har vært vonde for oss begge.

Skal gifte seg i kirken

Guro Helene innrømmer at bryllupsplanleggelsene er energikrevende, og at det da er deilig å ta en pause ute i den friske luften. Bryllupet skal finne sted i Sannidal kirke i Kragerø. Paret har bestemt seg for å ha åpen vielse, som vil si at hvem som helst kan komme og se på at de avgir løftene sine.

Etterpå er det duket for en skikkelig fest med deres nærmeste.

– Vi har valgt å gifte oss i kirken, til tross for at vi begge er tvilende akkurat nå. Det har mer med tradisjon å gjøre enn tro, innrømmer Simen.

Guro Helene er spent på å bli en del av Bondevik-familien. En dag er det forhåpentligvis deres barn som skal bade, grille og sparke fotball på besteforeldrenes hytte utenfor Stavern.

Dessuten er hun hundre og ti prosent sikker på at hun har valgt rett mann å gifte seg med.

– Simen har en enorm omsorgsevne. Han er raus og åpen med alle han treffer. Når jeg gifter meg med ham, vet jeg at jeg ikke bare får en god mann til meg selv, men en god svigersønn og en god far til mine fremtidige barn, sier hun og ser bort på Simen, som smiler sjenert og sparker borti en gresshaug med skotuppen.

På spørsmål om Simen har noen rare vaner, trenger hun ikke betenkningstid.

– Hver kveld før vi skal legge oss, pleier vi å sitte på sengekanten og snakke med hverandre om dagen vi har hatt. Så snur Simen seg over og setter på den samme episoden av “Amerikansk politikk”. Han har sikkert hørt den episoden tre-fire ganger. Jeg lurer på hva han får ut av det, ler hun.

Wilma sliter i båndet og vil gå videre. Rundt det forelskede paret daler røde og grønne blader ned fra trærne i den lille bygården. Sommeren er i ferd med å gli over til høst. Arbeidsoppgavene venter på seg. Hverdagen er tilbake i full sving.

Simen drar hånden gjennom krøllene og retter på de firkantede brillene, før han svarer kontant på tiltale:

– Jeg synes det er spennende å gå tilbake i tid for å høre hvordan vi pratet om tidligere presidentkandidater. For eksempel spådde alle kritikerne på et tidspunkt at Joe Biden skulle tape presidentvalget i 2020. Han var en underdog, som skulle vise seg å overraske alle. Inkludert seg selv. Det er en ekstremt nørdete interesse, men jeg liker det.

– Jeg lover å slutte når vi er gift, ler han og legger armen rundt Guro Helene.