Fra jord til bord

Klokken nærmer seg to på ettermiddagen. Barn og unge strømmer ut av 18-trikken, som skjærer i skinnende på Schous plass og bort til en hvit bygning. Over inngangsdørene står det “Bibliotek” i løkkeskrift.

Inngangen er fylt av en herlig og krydrete lukt. Et barn følger lukten av stien opp trappene, som snirkler seg mot den sennepsgule veggen. Gjennom en døråpning ligger det et stort mørkt rom med en scene helt innerst. Fargerike stoler pynter det ensfargede rommet.

På venstresiden står det et lite kjøkken, som lyser opp det ellers duse rommet. Bak kjøkkenbenken står Matverksted-kokken Åsmund Lande med sitt blå forkle. 

Mandag

– Hei, Åsmund, sier barnet med et glis.

Åsmund smiler tilbake og drar på seg en blå engangshanske. Han er allerede i gang med å kutte opp grønnsakene, men kan alltids trenge en hjelpende hånd.

– Har du kuttet løk før? spør Åsmund. Nysgjerrig betrakter han gutten foran seg.

– Ja, nikker gutten og snur seg mot vasken. Han vasker hendene grundig før han tørker dem med papir. Løken venter på å bli delt opp.

Dagens rett er stekt ris med grønnsaker. Hver mandag og onsdag får barna servert ulike vegetariske retter og en klype info. Konseptet med å ikke kaste mat står sentralt, samtidig som de lærer hvordan bibliotekshagen på Grünerløkka brukes. Hagen ble satt i gang i fjor i samarbeid med en gruppe ansatte og frivillige i nabolaget. Tanken bak er å lære barna hvordan de dyrker maten, før de spiser den og bruker matavfallet til å lage kompost.

Åsmund og gutten legger fra seg knivene sine, ser på hverandre og flirer. Åsmund kikker på klokken festet rundt det venstre håndleddet og ser ut i rommet. Det tikker mot 15. Det er ettermiddag og de er de eneste som er der. Matverkstedet varer bare fra 14-16, og nå er det bare én time igjen. Fordi Deichman både er støttet av Sparebankstiftelsen og Bufdir, har de muligheten til å tilby et sunt gratis måltid til barn etter skoletid.

– Det varier veldig når det er snakk om hvem som kommer. Som du ser, er det ikke alle som kommer når det starter, sukker Åsmund. 

– Nei, det vil sikkert storme inn mange sultene folk når vi er ferdige, ler gutten og trekker på skuldrene.

Spørsmålet om flere vil komme henger i lufta.

En sirkulær reise 

Åsmund Lande synes det er vitkig å redusere matsvinn. Gjennom matverkstedet prøver han å følge rådet til FNs klimapanel om å skifte til et mer plantebasert kosthold og redusere matavfall. I tillegg blir det laget vegetarretter for barn og unge, som ofte er kjent for å hate grønnsaker. 

Åsmund peker på noen små, svarte søppelkasser stablet oppå hverandre.

– Oppi dem er det fermentert matavfall. Alt av avkappede planter strør vi Bokashi-pulver på. Vi graver ned maten og etter to uker blir det til kjempebra kompostjord. Til slutt dyrker vi i den samme jorda, forklarer han.

Gutten rynker på nesa.

– Åh, så vi mister egentlig ikke noe mat, bekrefter han.

De griper tak i hver sin kniv, og tar fatt på oppgaven igjen. Løken knaser i det kniven skjærer gjennom den. En enslig tåre triller nedover kinnet hans.

– Ah, uff, jeg gråter, ler gutten og snufser.

– Ja, jeg ser det. Du kan heller få en annen oppgave, sier Åsmund.

Åsmund tar over og hakker fort opp løken før han samler en håndfull og slipper det ned i kjelen. Spredt utover kjøkkenbenken er en haug av grønnsaker som agurk, gulrøtter, poteter, løk og paprika, som venter på å bli delt og servert. Gutten bestemmer seg for å skjære agurken. Han skjærer dem forsiktig i strimler, slik at den passer som snacks.

Siste innspurt

Åsmund drar ut en skuff og tar fram en rull med plastfolie. Den knitrer ved hver berøring når den surres rundt en bolle som nå er full av hummus - en puré laget av kikerter.

Det blir snakket om alt og ingenting, mens de kutter seg gjennom grønnsakene. I løpet av tiden har det dukket opp to små søstre som også er interesserte i å hjelpe. Hun ene er fast bestemt på å skjære den blodrøde paprikaen som ligger for seg selv. Paprikaen settes på et skjærebrett foran henne og hun griper etter kniven. Forvirret stirrer hun ned paprikaen.

– Hvordan skal jeg liksom skjære den? spør hun.

– Du skal skjære det sånn at det ser ut som snacks til dippen, skjønner du? sier Åsmund.

– Er den her bra for meg? spør hun og holder opp kniven hun har i hånda. 

Åsmund nikker.

– Først må du vaske dem, da! minner han henne på.

– Vaske, vaske, vaske, synger hun og svinger rundt med grønnsaken.

Hun fortsetter slikt til hun har skjært opp alt av paprika som finnes på benken. Barna skyver deretter stoler inn til bordet, som står midt i salen. De dekker på bestikk og tallerkener mens Åsmund pynter de siste grønnsakene på et langt fat.

Etter én halv time ligger all maten klar til å spises. Et par barn titter inn før de også blir invitert til å ta seg en matbit. De er få, men nyter likevel det sosiale og den sunne maten de har fått.

Onsdag

Åsmund Lande er også i dag klart utstyrt bak kjøkkenbenken, men denne gangen er han langt i gang med matlagingen. Slik rekker han forhåpentligvis å komme med en klype formidling til barna om plantebasert kosthold.

Den tomme scenen har i dag et enslig bord på seg med et treverk og små malingsspann plassert oppå. Det freser i en høy stålgryte og dampen strekker seg til taket i rommet. En aromatisk duft henger i lufta. Det er ingen oppskrift i syne. Det er smak og behag som gjelder.

– Åh, så mye mat det skal bli, sier han lavt til seg selv mens han rører i gryta, som allerede står på stekeplaten. Den piper i det han skrur ned gradene. Han finner fram en stor spiseskje før han forsyner seg litt av gryta og smaker. Han mumler litt for seg selv, før han bytter ut skjeen med en pepperkverner. Pepperet drukner i grønnsaksgryta.

Tiden går, men det er fortsatt ingen barn å se.

– Jeg står her og lager mat til kanskje mer enn 10 stykker, det er rene drop in-et. Det er som et sjansespill, ler han.

– Hva skjer hvis ingen dukker opp på matverkstedet?
– Det er veldig sjeldent mat blir kastet. Om det skulle skje, har vi en god buffer på at maten blir brukt. Hvis ingen barn eller unge dukker opp på matverkstedet, gis maten til andre gjester på bibilioteket, svarer Åsmund.

Han forteller videre at maten ofte gis bort til de rundt ti biblioteksansatte, vaktholdsansatte og ikke minst de bostedsløse som holder til på Schous plass.

Han finner fram en ny kjele, før han heller en skvett med olje i gryta. Basilikum og spinat kuttes lett opp før han skyver det ned i gryta med kniven.

– Fyllet er laget av gulrøtter, beter, løk, hvitløk, chilli, squash, litt potet fra mandagen, paprika og tomater, ramser han opp. Han bøyer seg nesten ned i gryta og trekker inn den vidunderlige lukta. Det er rene grønnsakshimmelen, som bidrar til å nå målet om å gjøre biblioteket til Norges grønneste.

Kaos på vei

Et glass med fetaost åpnes og smuldres i en liten skål, før hendene vaskes. Åsmund huker tak i to ildfaste former og fyller dem med grytemat. Deretter sprer han spinat-og basilikumblandingen utover, så forsiktig og detaljert som mulig. Fetaosten fordeles også jevnt over og en pakke med lasagneplater åpnes. Han legger dem som et puslespill i formen og det hender de brekkes innimellom for å få det til.

– Uuff, det lukter godt her, utbryter et barn med caps og sniffer til seg maten.

– Halla, det er lasagne på menyen i dag, kunngjører Åsmund.

– Favoritten min. Skal jeg hente vennene mine, så vi kan hjelpe deg å sette frem bord og dekke på? spør barnet.

Åsmund nikker takknemlig, sprer en haug med ost over lasagnen og setter den inn i ovnen. En gjeng med smågutter ankommer rommet. De finner frem stoler og bord, og setter det på plass. Det skraper i gulvet når de skyves. Rommet våkner til live.

– Hvem vil male treverket vi skal bruke som skilt i grønnsakshagen? spør Åsmund ivrig.

– Jeg, jeg, jeg svarer guttene like ivrig.

Åsmund går opp til scenen og åpner forsiktig opp malingsspannene. Lufta penetreres av en skarp lakklukt. En gutt med lilla hettegenser dypper den ene penselen i den grønne malingen og maler en «J». Gutten fra mandagen er her også og han dypper en pensel i blålig maling og maler så på en «O». De maler det som til slutt skal være bokstavene i ordet «Jordfabrikk». Til slutt tuller de på en smiley og en boks.

Lasagnen er klar og settes på bordet. Ti sultne barn strømmer til og setter seg på ledige stoler. Åsmund klapper sammen hendene mens han går opp på scenene for å få oppmerksomheten.

Mat og mirakler  

Ved scenen prøver Åsmund å holde et foredrag. På avstand kan det se ut som et teaterstykke skal spilles, men det er dagen han skal vise barna hvordan han lager kompostjord. En råtten lukt stiger inn nesene til de få som står nærmest. Grimaser bryter ut i fjesene deres, og noen holder seg over nesen. Andre flirer og brekker seg overdrevent.

Barna som fortsatt sitter sultene ved bordet, lever i sin egen verden. Etter gjentatt forsøk på å få dem bort til scenen gir Åsmund opp, på en betingelse.

At de ikke rører maten som bare venter på å bli spist.

Ørene lytter sikkert etter, men de holder øye med maten som om den er et bytte. Åsmund gjør seg ferdig og gir et signal på at maten kan spises. Barna grafser til seg lasagnen, og tar en bit.

Osten smelter på tunga. Lasagnen forsvinner på et blunk. Gjengen er forsynte med maten og de svever nesten i taket på vei ut.