19 år gamle Vyvy Nguyen tjener bedre som veteran enn som nyansatt i Tusenfryd. Foto: Marie Blindheim

Rett på kongelønn eller takk til minstelønn?

Ville du tatt en jobb for 80 kroner timen? Det er lønnen for 15-åringer med sommerjobb i Kongeparken.

Journalen har fått innsyn i lønnstabeller for de tre fornøyelsesparkene Tusenfryd, Dyreparken og Kongeparken. Tabellen fra Dyreparken ble sendt av markeds- og kommunikasjonsdirektøren, mens tabellene fra de to andre parkene ble sendt fra anonyme ansatte.

De viser at Dyreparken og Tusenfryd følger hverande tett i lønnsnivået. Men tabellen for Kongeparken viser en generelt lavere timelønn, spesielt for unge under 18 år.

Mens Tusenfryd og Dyreparken gir en timelønn på 112 kroner og 124 kroner til en ny ansatt på 16 år, betaler Kongeparken bare 90 kroner. Hvorfor kan Kongeparken betale sine ansatte så mye mindre enn de andre parkene gjør? 

Følger lønnstabellen

Vårsolen steker mens Vyvy Nguyen og kollega Kristin Corax beveger seg gjennom parken. På denne lørdagen i starten av mai, har alt fra barnefamilier til ungdomsgjenger tatt turen til den populære fornøyelsesparken. 

– Det er min første dag i dag, sier den 19 år gamle Vyvy, som er sommervikar i Tusenfryd.

Hun sikter til attraksjonen som heter “Skycoaster”. Vyvy har nemlig jobbet her et år tidligere, men aldri akkurat på denne attraksjonen.

Ifølge lønnstabellen tjener Vyvy 155 kroner i timen. Denne lønnen får hun fordi hun er over 18 år og veteran. Å være veteran vil si at hun har jobbet i Tusenfryd tidligere. 


Kristin Corax jobber som servicemedarbeider i Tusenfryd. Foto: Marie Blindheim

På vei gjennom Tusenfryd stopper Kristin Corax opp med jevne mellomrom. Hun svarer på spørsmål gjestene stiller, småsnakker med andre ansatte og plukker opp søppel folk har lagt igjen på bakken. 

– Man kan ikke gjøre alt, men om alle gjør litt får man gjort mye, sier hun, mens hun legger en blå chipspose i en av de mange søppelbøttene langs vegen. 

På veien hilser hun på nærmest alle de andre blå- og røduniformerte menneskene som går forbi. Fargene kjennetegner de mange ansatte i parken.

33 år gamle Kristin Corax har tatt på seg de blå og røde klærne for sin sekstende sesong i fornøyelsesparken. For arbeidet tjener hun 163 kroner i timen. 

Som nyansatt 16-åring i Tusenfryd tjener man 112 kroner, som er det minste man kan tjene som sommervikar i denne parken. Men er det en grense for hvor lavt lønnen kan settes? 

Uten gulv 

LOs ungdomsrådgiver Sindre Hornnes, forteller at det ikke er en generell minstelønn i Norge. Det er altså ikke en generell nedre grense for hva en arbeidsgiver skal betale sine ansatte. Dette bekrefter Arbeidstilsynet sine nettsider.

– Noen bransjer har derimot en allmenngjort tariffavtale, sier Hornnes. 

En allmenngjort tariffavtale er en avtale som gjelder for alle innenfor en spesifik bransje. Her er det ofte en minstelønn som er forhandlet frem i tariffavtalen. 

– Et eksempel på det er byggebransjen eller hotell- og restaurantbransjen, forteller han. 

Men i bransjen fornøyelsesparker er det ingen allmenngjort tariffavtale.  

Tariffavtale kort fortalt

  • En tariffavtale er en kontrakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (mer spesifikt: mellom arbeidsgiver- eller arbeidsgiverforening og en fagforening hos en bedrift). 
  • Tariffavtalen bestemmer lønn og arbeidstid på den arbeidsplassen man jobber på, og kan også spesifisere pensjon og sosiale rettigheter. 
  • Avtalen er bindende for partenes medlemmer, og gir de ansatte stabilitet og muligheten til å forhandle frem bedre vilkår for seg selv. 
  • For arbeidsgiver gir en tariffavtale forutsigbarhet og klare rammer i omgang med de ansatte.

(hentet fra: Fiken.no:) 

I fjor kom det en rekke saker om arbeidsvilkårene for ansatte i Tusenfryd, der fagforeningen Norsk Arbeidsmandforbund mente Tusenfryd brøt sin egen tariffavtale

HR-sjef Silje Myrseth sier at Tusenfryd ikke har en tariffavtale som regulerer lønnen til de sesongansatte. 

– Der er vi ikke enige med Norsk Arbeidsmandsforbund, forteller Myrseth. 

I Dyreparken i Kristiansand reguleres lønnen ulikt. Der har dyrepasserene forhandlet frem en tariffavtale. Det har de gjort ved å melde seg inn i fagforeninger som forhandler frem en avtale for dem.

Resten av de ansatte i parken får lønn ut i fra hvor parken selv velger å sette den. 

– Den lønnen baserer vi på de innspillene vi får fra sesongansatte. Vi måler trivselen til de sesongansatte i en undersøkelse hvert år, og et av spørsmålene går på dette med lønn, forklarer Kristine Warp, som er leder for HR i Dyreparken. 

Men ikke alle parkene gjør det på denne måten. 

– I Kongeparken har de ikke tariffavtaler, sånn at det ikke er noe gulv for hva de ansatte kan tjene, forklarer Hornnes. 

 

I 2015 kritiserte Dagsavisen Rogalands Avis Kongeparken med at lønnen lå på 56 kroner for de yngste. Siden det har ikke Journalen funnet tegn til mer kritikk av timelønnen i Kongeparken i media.

Tallene Journalen har fått innsyn i gjelder bare timelønnen for 2023.

 

 

– Jeg blir jo ganske deppa

Hornnes i LO forteller at han ikke ser noen problemer med lønnen i Tusenfryd og Dyreparken. Det samme kan han ikke si om Kongeparken.

– Jeg blir jo ganske deppa når jeg leser slike tall, svarer Hornnes når Journalen spør hva han syns om lønnen til Kongeparken.

Han synes det er trist om unge som har sitt første møte med arbeidslivet opplever at de ikke får rettferdig lønnsnivå, og mener at Kongeparken i det minste bør legge seg på nivå med de andre parkene. 

– De som jobber i Kongeparken kan jo merke seg hva som ligger i den åpne tabellen i Tusenfryd, sier Hornnes. 

Han understreker at det ikke er en minstelønn i Norge, og at ingen av fornøyelsesparkene har ulovlige timelønnssatser. 

Journalen har snakket med pressekontakt i Kongeparken Aasmund Lund, og spurte hva han tenker om uttalelsen til Hornnes. Han ønsker ikke å gå i diskusjon om dette temaet, men påpeker at lønningene settes ut ifra markedet og hva som er forventet.  

Så dere har ikke tenkt til å rette dere etter de andre fornøyelsesparkene? 

– Lønningene på en park med færre besøkende som Kongeparken burde ikke sammenlignes med en park med mange besøkende som Tusenfryd, sier Lund.

Han påpeker også at utgiftene med å lære opp ungdom er stor, fordi de skal læres opp fra bunn. Blant annet går alle medarbeidere gjennom et kultur- og arbeidsprogram som heter Bamseakademiet. I arbeidsprogramet har man mulighet til å søke på en mellomlederposisjon, der man blir sendt på et ti dagers kurs i USA. 

Lund bekrefter at oversikten over timelønnen, Journalen fikk fra en anonym ansatt, stemmer. 

–  Lønningene i parken reflekterer ansvarsområde de forskjellige sesongansatte har, skriver pressekontakt Lund i en e-post. 

Men hvordan er timelønnen i resten av sommerjobbs-Norge?

Parat, som er en arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS, har laget en oversikt over tariffavtalte timelønnssatser til ulike sommerjobber.

Den laveste timelønnen de fant i aldersgruppen 16-17 år er på 114,08 kroner, og det høyeste i samme aldersgruppe er på 167,40 kroner. 

 

Opprydding i parkene

Oppe ved Skycoaster er støynivået noe lavere enn lengre nede i den store fornøyelsesparken. 

Før noen andre kan bruke den, skal det gjennomføres en testflyving i Skycoaster. Det er den ansatte Linda Sofie Johnsen som har fått æren i dag. 

Med vesten på har Kristin og Vyvy gjort Linda klare for hoppet. Nå er hun på vei opp i den 33 meter høye masta. 

–  1, 2, 3, fly! roper Kristin nede fra bakken, og Linda drar i en snor som er festet i henne fra toppen av tårnet.

Samtidig som hun løsner seg fra masta, og flyr i rasende fart fremover og nedover, gir hun fra seg et høyt og langt skrik. Armene hennes strekkes utover som en Peter Pan-figur, mens Kristin jubler og hoier fra bakken. 


Prøveflyvningen må foregå før noen av gjestene kan prøve den ut. Foto: Marie Blindheim

– Grunnen til at både jeg og Linda roper så høyt er for å få oppmerksomheten til folk, forteller Kristin i et mindre øredøvende volum. 

Nede ved porten har det nå samlet seg en liten flokk med mennesker. 

Men det er ikke denne “leken” som har ført til den store klagestrømmen de siste årene.

I sakene som kom ut sommeren 2022 kom det frem flere klager fra de ansatte i Tusenfryd. Disse dukket også opp hos LOs sommerpatrulje. Det er en patrulje som går rundt for å følge med på at arbeidsplasser følger reglene om sommeren. Sommerpatruljen gjelder spesielt unge som er i sommerjobb. 

–  Vi var rundt og snakket med 4395 unge sommervikarer i fjor, og de fleste sier at de trives på jobb. Dersom det skulle være noe man ikke opplever som riktig, og den vi snakker med ønsker at vi skal gi beskjed til arbeidsgiver, så gjør vi det, sier Hornnes om patruljen.

Sommerpatruljen tok klagene fra fornøyelsesparken videre til bedriften. 


Sindre Hornnes er LOs ungdomsrådgiver, og syns det er trist om unge opplever urettferdige lønnsforhold i sitt første møte med arbeidslivet. Foto: Marie Askeland Lauvdal

Frykt for slurvekultur

Klagene sommerpatruljen fikk handlet om dårlig timelønn for de ansatte. Det var også flere reaksjoner på at nye sommervikarer bare fikk halv lønn i opplæringsperioden

Journalen spurte Tusenfryd om hva de har gjort av forbedringer etter fjoråret. 

– Etter sesongen 2022 har vi samlet innspill gjennom våre kanaler og med årets økonomiske rammer har vi prioritert full lønn under opplæring, økning i overtidstillegg fra 40-50% og en generell lønnsøkning på gjennomsnittlig 5%, skriver Silje Myrseth, som er HR-ansvarlig i Tusenfryd, i en e-post til Journalen. 

Ungdomsrådgiver Sindre Hornnes forteller at det på flere områder har skjedd genrelle forbedringer i arbeidsmarkedet de siste 20 årene. 

– Et eksempel på dette er at hele 28,33 prosent manglet eller hadde mangelfull arbeidskontrakt i år 2000, seier Hornnes. 

I følge Hornnes var tallet i fjor på 5,2 prosent.

Likevel ser han tendenser til andre problemer i arbeidsmarkedet. Hornnes forteller at LOs sommerpatrulje i 2019 så brudd på Arbeidsmiljøloven i 39,2 prosent av intervjuene med sommeransatte. I 2022 hadde det, i følge Hornnes, økt til 50,7 prosent. 

– Det har skjedd noe de siste årene, og spesielt under og etter pandemien er det mange flere som har opplevd brudd på Arbeidsmiljøloven, forklarer Hornnes. 

Han mener derfor det er viktig å ha fokus på at det ikke blir en slurvekultur. 

 – Vi ønsker at alle unge skal møte et arbeidsliv som er ryddig og godt. Da er der viktig at alle arbeidsgivere tar det til seg og sørger for det, avslutter ungdomsrådgiveren.