Lokalavisene forsvinner

Antall lokalaviser i Storbritannia har falt dramatisk siden 2005.

 – Lokale nyheter er kjedelige, sier Mark Wood (52), som bor i Stratford-upon-Avon.

I motsetning til store deler av Storbritannia, som beskrives som “nyhetsørkener” i rapporten, har byen to lokale aviser - “Stratford-upon-Avon Herald” og “The Stratford Observer”. 

Wood synes lokale nyheter er bygget opp over samme lest - en lokal person som gjør noe uinteressant, illustrert med et dårlig fotografi.

– Jeg mottar et gratismagasin med lokalnyheter, men ser egentlig ikke på det. Jeg er mye på reisefot og holder meg vanligvis oppdatert på nasjonale og internasjonale nyheter via BBC sine nettsider, sier han.  

Økonomiske utfordringer

Ian Hughes er redaktør for “The Stratford Observer”. Han sier at den økonomiske situasjonen for både lokale og nasjonale aviser er vanskelig: 

– Vi forsøker å være relevante for leserne våre ved å opprettholde vår tilstedeværelse via sosiale medier og på nett, men svikten i annonseinntekter gjør den økonomiske situasjonen vanskelig. Vi har fortsatt ikke helt knekt koden for hvordan vi skal få det til å fungere på nett, sier Hughes.

Tidligere i år konkluderte et uavhengig utvalg med at britisk lokaljournalistikk kan forsvinne dersom den ikke tilføres statlige midler.

En trussel mot demokratiet

Den avtroppende statsministeren Theresa May har uttalt at nedleggelse av stadig flere aviser utgjør en fare for demokratiet. Hun er bekymret for at troverdige nyhetsformidlere taper terreng, og mener utviklingen gjør den britiske befolkningen mer sårbar overfor upålitelige nyhetskilder.

Redaktøren for “The Stratford Observer” er enig, og sier den manglende pressedekningen også gjenspeiles i de nasjonale nyhetene. 

– Mange av de nasjonale avisene henter nyheter fra lokalavisene. Når lokalavisene forsvinner, er det klart at dette utgjør et demokratisk problem, sier Hughes til Journalen. 

– Har den vanskelige økonomiske situasjonen ført til at dere benytter dere av flere offisielle kilder og ekspertkilder?

– Nei, det vil jeg ikke si. Vi forsøker å holde oss unna offisielle kilder. De forsøker å spinne journalistikken vår i deres retning, og vi ønsker å gi publikum en balansert framstilling, sier Hughes. 

Lokale initiativ vokser

Richard Sambrook er professor i journalistikk ved Cardiff University i Wales og har tretti års erfaring fra britisk mediebransje. Han bekrefter at mange lokalaviser i Storbritannia sliter økonomisk, men mener det delvis er selvforskyldt. 

– Mange lokalaviser strever med å erstatte de tradisjonelle annonseneinntektene med inntekter fra det digitale markedet. I tillegg har mange lokalaviser store pensjonsforpliktelser og gjeld som hindrer digital investering, sier Sambrook.

– Noe av dette er selvforskyldt. Enkelte aksjonærer forventer betydelig avkastning, som det ikke lenger er grunnlag for. Som en følge av dette har mediebedriftene kuttet kostnader og redusert kvaliteten på journalistikken som blir produsert, utdyper Sambrook.

Han mener også at konsekvensene av manglende lokalpresse er et demokratisk underskudd, og at situasjonen bidrar til at mange lokalsamfunn får lite informasjon om politiske og rettslige forhold. All lokaljournalistikk er imidlertid ikke død, ifølge Sambrook.

– En annen effekt er også at man har sett en betydelig økning av hyperlokale nettsider, drevet av frivillige og lokale entreprenører som formidler nyheter og informasjon fra grasrota. Noen av disse har også gått fra nett til papir, og har begynt å ansette personale. De har lavere kostnader og er ikke tynget ned av gjeld, sier Sambrook.  

Færre kilder fra folkedypet

En doktorgradsavhandling fra Sambrooks universitet bekrefter at manglende lokaljournalistikk bidrar til at færre lokale kilder representeres i mediene. I avhandlingen beskriver forskeren Rachel Howells konsekvensene av at byen Port Talbot i Wales var uten lokalavis. Howells fant at pressedekningen i området i større grad benyttet seg av pressemeldinger og offisielle kilder, og i mindre grad gjenga lokalbefolkningens synspunkter og journalistenes egne observasjoner. 

NRKs tidligere London-korrespondent, Espen Aas, beskriver et lignende inntrykk fra sin erfaring med å dekke brexit. Aas forteller at britiske journalister i liten grad reiste rundt i landet. 

– Det å forstå brexit fra folkedypet så jeg veldig lite av. Journalistene hørte på eliten og de som trodde de visste utfallet av avstemningen, men tok feil, sier Aas.