Stadig mangel på faglært arbeidskraft

Norge mangler i følge Talent Shortage-undersøkelsen både snekkere, murere, rørleggere og elektrikere. Avdelingsleder for elektrofag ved Kuben videregående skole, Bjørnar Valstad, mener at den teoritunge grunnutdanningen bidrar til at for få velger yrkesfaglig utdanning.

- Man har studiespesialiserende i ti år og så blir folk overrasket over hvorfor ikke flere søker yrkesfag. Elevene vet jo ikke hva det er engang, sier han.

Savner sløyd

Senest i september i år la utdanningsdirektoratet fram forslag til endringer i yrkesfaglig utdanning for å øke rekrutteringen. Avdelingsleder Valstad syns endringene bør legges inn på et tidligere punkt i utdanningsløpet.

- Før så hadde man sløyd, skolekjøkken og masse andre fag, og du hadde en viss formening om hvilke praktiske egenskaper du hadde. Vil du øke trykket på yrkesfag så må det være mer praktiske ting i grunnskolen, sier han.

Upopulært valg

Mowahid Shabbir går andre året ved elektrolinja på Kuben videregående og er ikke overrasket over at det er mangel på yrkesfagutdannede.

- På den gamle skolen min var det ingen som tok yrkesfag bortsett fra meg, sier han.

Han tror status spiller inn når folk velger bort blant annet elektrofag.

- Folk tenker at det er et lett yrke, men det de ikke vet er at det ikke er så lett likevel. Alle kan ikke bli elektriker, sier Shabbir.

Stort frafall

I tillegg til at få velger yrkesfag er det mange av de som velger det som faller fra underveis i studieløpet. Tall fra SSB viser at bare 59% fullfører yrkesfaglig videregående mot 86% på studiespesialisering.

Konsernsjef i norske Manpower, Maalfrid Brath, peker på en mulig årsak.

- Jeg tror vi må redusere kravene til teori i utdanningene, så frafallet blir mindre enn i dag, sier hun til NRK.

-Går på en smell

Manpowersjefen får støtte av Jørgen Gulliksen og Mathias Henjesand som begge er elever på yrkesfag.

- Første året er veldig slitsomt fordi det er bare nytt pensum, du skal kunne alt. Så jeg skjønner at folk dropper ut, sier Henjesand.

Guttene etterspør bedre informasjon om at det blir mer praksis lenger inn i utdanningen.

- I andreåret får du praktisert kunnskapen. Men jeg tror det er veldig mange som går på en smell når første året bare er teori. De får ikke med seg at andreåret ikke er like ille, og da velger de heller å finne noe annet å gjøre, sier Gulliksen.

Forsvarer teorien

Avdelingsleder Valstad forsvarer teoriens plass i fagutdanningen med at kravene har blitt høyere til de faglærte.

- Samfunnet og næringslivet forventer en større omstillingsevne i framtida. Man skal være bedre til å gjøre flere arbeidsoppgaver enn da man jobbet praktisk med bare enkeltmomenter. Det gjør jo at teorien blir viktig fordi det er så mange ting du skal ha en grunnforståelse av, sier han.

Likevel etterlyser han et alternativ til det teoritunge førsteåret.

-For en del så funker ikke det, og da finnes det ikke noe alternativ. Det er synd, avslutter Valstad.