Hovedanmelder i Aftenposten Ingunn Økland forteller at bokanmeldelser blir lite lest på nett. – Derfor lager vi en samlesak og publiserer den til riktig tid, sier hun. FOTO: Camilla Klungland Ousdal

Påvirkningskraft i «høstens beste bøker»-kåring

Kåring av sesongens «beste bøker» blir brukt for å samle bokanmeldelser og skape gode lesertall. Flere mener at slike kåringer fører med seg en påvirkningskraft inn i bokmarkedet.
Tirsdag, 17 oktober, 2017 - 10:05

«Dette er høstens beste bøker» er overskriften i Aftenpostens kåring som ble publisert 28. september. Hovedanmelder i Aftenposten Ingunn Økland forteller at de bruker kåringer til å samle bokanmeldelser og på den måten nå ut til flere lesere.

– Det er et problem for oss at en bokanmeldelse blir lite lest på nett. Anmelderi er en utfordring på nett, sier Økland. – Derfor lager vi en samlesak og publiserer den til riktig tid. Denne gangen var det timet opp mot høstferien da leserne er i modus for gode lesetips. Da fikk vi bra respons og gode lesertall.

Økland sier at dette er en systematisk metode. Slike samlesaker blir publisert flere ganger i året, og ofte i forkant av sommer, høst og jul.

Kåring med påvirkningskraft

Kommunikasjons- og markedsansvarlig hos Aschehoug skjønnlitteratur, Vidar Strøm Fallrø, mener en slik kåring kan ha effekt på promotering og salg av en bok.

– Det skaper ekstra fokus på boka, så det er klart det blir en effekt. Hvor stor effekt er vanskelig å si. Det er helheten av alt som skjer der ute som avgjør, sier han. – Det er nok noen kunder som bruker slike lister som julegaveguide, og da er det naturligvis viktig å være med på lista.

Butikkleder ved Tanum Oslo City Kristine Bjelland forteller at de merker effekten av en slik kåring blant kundene.

– Det skaper bevissthet, sier hun. - Vi merker at det er flere kunder som griper tak i det. Sikkert flere enn de som sier det til oss. Noen kommer med listen eller avisutklippet og spør om vi har boken inne, sier hun.

På spørsmål om slike kåringer har påvirkningskraft er hun klar i talen.

– Ja. Absolutt. Ingen tvil, sier Bjelland.

Hun tror at slike kåringer er veldig viktig for debutantene som kommer med på listene.


Butikkleder ved Tanum Oslo City Kristine Bjelland mener at det er påvirkningskraft i kåring av “høstens beste bøker”. FOTO: Camilla Klungland Ousdal

 

Et fåtall av bøkene blir anmeldt

Påvirkningskraften som ligger i en slik kåring er det få forfattere som får oppleve. Økland forteller at alle kan i praksis sende en bok til Aftenposten, men kun et fåtall av bøkene blir anmeldt.

– Vi får hundrevis av bøker i løpet av et år, og slett ikke alle blir lest, sier hun og legger til at de fleste bøker blir sett på og vurdert, men at få blir valgt ut til anmeldelse.

Ifølge Økland er det elementer ved en nyutgitt bok som gjør at den får høyere sannsynlighet for å bli anmeldt. Et kjent navn er en av tingene som bidrar til anmeldelse.

– Det viktigste kriteriet er at boken ser ut til å være viktig. Dette gjelder både etablerte forfattere, men også relativt nye forfattere som har gitt ut viktige bøker tidligere, sier hun. – Vi har ambisjoner om å anmelde debutanter hvert år. Vi kan også velge å anmelde bøker fra en tematisk begrunnelse. Da kan vi skrive større tendensartikler.

Debutanten Kristin Storrusten ble inkludert i Aftenpostens liste med diktsamlingen «Barsel». På spørsmål om hvordan hun opplevde å bli kåret ti en av høstens beste bøker svarer hun «surrealistisk».

– Å se mitt navn blant forfattere som Maria Parr, Jan Kjærstad og Herbjørg Wassmo var usigelig stas. Som debutant føler jeg hele tiden at jeg ikke hører hjemme i slikt selskap, men jeg øver meg på å akseptere det, sier Storrusten.

 

Emneord: