Gatekunst for bedre folkehelse

Lørdag 10. oktober er verdensdagen for psykisk helse. Utenfor biblioteket på Tøyen har ni kunstentusiaster trosset det ruskete været og møtt opp for en guidet tur rundt i det som blir omtalt som Oslos utegalleri.

En av de ni kunstentusiastene er Hanne Grødem (61). Ikledd fullt regntøy er hun klar for den to timer lange kunstvandringen.

– Når skyene henger lavt og regnet pøser slik som i dag, hjelper det jo veldig på humøret å se på den fargerike gatekunsten, sier Grødem.  

Helsefremmende effekt

En av de som mener at gatekunsten kan ha en helsefremmende effekt er Silje Mauroy Wennevold, fagkonsulent i seksjon for folkehelse, kultur og fritid i bydel St. Hanshaugen. Hun har skrevet en master i helsefremmende lokalsamfunnarbeid, med fokus på gatekunst.

– For kunstneren kan det være terapi i å utøve gatekunsten og for publikum kan gatekunstens farger og motiver påvirke sinnsstemningen i en positiv retning, sier Wennevold.

Mange av kunstverkene har som mål å ha innflytelse på følelsene hos menneskene som bor i området hvor kunsten står. “The sky’s the limit” av Fadlabi er et av disse. Da kunstneren malte bildet ville han skape en rollemodell som hadde en annen hudfarge enn den typiske norske, så unge jenter og gutter i området skulle ha noen å se opp til.

Noen mennesker finner terapi i å ta seg en joggetur, mens andre driver med yoga. For de som finner kunst avslappende og underholdende kan det å passere et gatekunstverk ha en positiv effekt på den mentale helsen ved at den påvirker humøret.  

– Om du absolutt ikke liker gatekunst har den nok heller ikke en positiv effekt på helsa di, sier fagkonsulent Wennevold.

Hanne Grødem er ikke i tvil om at gatekunsten kan ha en positiv effekt på manges mentale helse, men hun legger til at gatekunst ikke nødvendigvis er så lett for alle å forstå.

– Om noen hadde spurt meg for 20 år siden hadde de nok ikke fått et like positivt svar, sier Grødem.

Øynene opp for gatekunst

Mye har skjedd når det kommer til hvilket syn folk har på gatekunsten. Leder i foreningen, Urban samtidskunst, Viktor Gjengaar, har hatt mye å si for denne endringen. 

– Når folk kommer til meg og sier at «vi har et Tagge-problem» liker jeg å tilby et kurs i hvordan sette pris på graffiti og gatekunst. Det handler veldig mye om hva det er man ser, mener Gjengaar.

Hver lørdag arranger Oslo Street Art guidede turer gjennom utegalleriet på Tøyen og Grünerløkka. Dette har de gjort det siste året og før koronaperioden ble det bare flere og flere påmeldte på turene. Oppmerksomheten rundt gatekunsten er økende.

Det er Gjengaar som har sørget for mye av gatekunsten i Tøyenområdet. Frem til 2016 var all gatekunst som ble oppført på Tøyen i regi av foreningen Urban Samtidskunst og Gjengaar.

– Gatekunsten på Tøyen har fått mye oppmerksomhet nettopp ved å vise at kunsten kan ha en hensikt. Her har Viktor Gjengaar hatt en sentral rolle, mener Wennevold.

Kunst som terapi

Gatekunsten har ikke bare en positiv innflytelse på den som ser den. For mange gatekunstnere er uttrykksformen en form for terapi.

– Graffiti er en måte å si «hei, jeg eksisterer» på, tror Gjengaar.

Gjengaar vokste selv opp med et sterkt ønske om å forme omgivelsene sine. Den amerikanske kulturen satte preg på det meste i ungdomsårene på Sagene. Graffiti var noe alle drev med. 

– Om du ikke få lov å forme omgivelsene dine på en eller annen måte blir du jo passivisert, sier Gjengaar.

Gjengaar beskriver det som en trang til å endre på ting rundt seg.

– Hva er det du ønsker å endre på?

– Nei, det er vel så enkelt som en kjedelig grå vegg da, smiler han.