Ble forsøkt drept på jobb

Tom Malaba publiserte artikler om bortføringer og drap på flyktninger fra Rwanda og asylsøkere i Ugandas hovedstad, Kampala. I artiklene skrev han at det var agenter sendt av rwandiske myndigheter som sto bak ugjerningene. Det fikk konsekvenser for ham.

– Jeg ble regelrett jaktet på. De prøvde å drepe meg, så jeg måtte flykte til Kenya for beskyttelse, sier Malaba til Journalen. 

Siden har han kviet seg for å skrive lignende saker. 

Dette er bare en av mange eksempler på hvordan journalister i Uganda nesten daglig blir møtt av skremsel og vold.

Uganda er rangert som nummer 125 av 180 land på Reportere uten grensers (RSF) pressefrihetsindeks. Anklager om forræderi, som etter straffeloven kan resultere i alvorlige dommer, brukes ofte av myndighetene for å kontrollere og straffe nyhetsmediene, rapporterer RSF.

I desember 2019 snakket Malaba om sin misnøye mot presidenten på den ugandiske TV-kanalen NTV.

– Arbeidsgiverne verst

Ifølge Malaba er det riktignok mediehusene som ødelegger mest for pressefriheten i landet. 

– Mitt arbeid som journalist blir påvirket mer av arbeidsgivere enn av myndighetene, og det er jeg nok ikke alene om å tenke, sier Malaba. 

Dette mener han skyldes at myndighetene er avisenes største økonomiske bidragsytere. Dermed vil saker som setter myndighetene i et dårlig lys være en stor trussel for avisenes inntekter, noe som fører til en form for selvsensur. 

– Dette kaller jeg en delvis pressefrihet. Noe kan publiseres, men ikke alt. Hvis mennesker med makt blir fremstilt dårlig i media, risikerer journalistene konsekvenser fra politiet, og de kan senere blir stilt for retten, forklarer han.

Lave lønninger

Gerald Waluya er professor ved journalistutdanningen ved Makerere University i Kampala. Han er enig med Malaba i at journalistene jobber under dårlige forhold. 

– Veldig få journalister blir i yrket i mer enn ti år, sier han. 

Ifølge professoren er det lave lønninger som er hovedårsaken til dette. 

– I Uganda er det store lønnsforskjeller, så de lavest betalte journalistene tjener kanskje rundt tusen kroner i måneden. De best betalte har en lønn på omtrent 40 000, sier Waluya.

Ikke fri

Freedom House er en amerikansk stiftelse som kjemper for demokrati, politisk frihet og menneskerettigheter. Årlig publiserer de en rapport over graden av demokratisk frihet i et hvert land i verden, kalt for Freedom in the World. Uganda klassifiseres som “ikke fri” i denne rapporten.

Ifølge Freedom House holdes det regelmessige presidentvalg, men likevel har det samme partiet og den samme presidenten, Yoweri Museveni, sittet ved makta siden 1986. 

Reportere uten grenser logget mer enn 40 angrep på journalister og på mediene de siste ukene før valget tidligere i år. 

“Myndighetene sensurerte ved å stenge internettet og spre desinformasjon, og beskrev noen journalister som CIA-agenter”, skriver Freedom House i rapporten.

Frykter for egen sikkerhet

Journalen har vært i kontakt med en annen ugandisk journalist, som vil være anonym, da han er redd for sikkerheten sin. Vi har valgt å kalle ham Fred. 

Han forklarer hvordan myndighetene bruker makten sin til å styre mediene og kontrollere hva som blir publisert.

– Det finnes en grense for hva man kan publisere, spesielt når det kommer til nasjonal sikkerhet. Hvis mediehus kritiserer styresmaktene, kan de bli sensurert, sier han.

Fred forteller også at vold mot journalister ikke er uvanlig hvis myndighetene vil at de skal tie.

– Hvis staten er misfornøyd med noe som blir publisert, kan de bruke makt i form av å banke opp og utøve vold mot journalistene. Dette er for å skremme dem, og dermed hindre dem fra å dekke forskjellige arrangementer, sier han.

Ble truet på livet

– Jeg avslørte en menneskesmugler en gang, som var under beskyttelse av en mektig minister og general i landet. Jeg og kameramannen ble truet med å bli skutt og drept. Smugleren ringte også kona mi midt på natten en periode, uten å si noe, forteller Fred. 

Han og kameramannen skal angivelig ha endt opp med å bli saksøkt for ærekrenkelse av mannen etter hendelsen, men slapp unna, da mannen aldri møtte opp i retten.

– Jeg tror dette var en skremselstaktikk fra hans side, sier Fred.

Fred forklarer også hvordan myndighetene til tider avbryter sendinger på riksdekkende TV hvis det publiseres noe som er kritisk til dem. Selv jobber han hovedsakelig med undersøkende journalistikk på TV.

– Det er ikke veldig vanlig, men det har skjedd at innslag der militæret skyter mot demonstranter har blitt avbrutt. Det er også blitt rutine at de skrur av Internett over hele landet når det holdes presidentvalg. Dette skjedde senest under valget 14. januar i år, sier han.