Pressefriheten til værs etter regjeringsskifte

For første gang siden 2014 har Tsjekkia klatret oppover på pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser (RSF). I år er Tsjekkia rangert som nummer 20 av 180 land, noe som er er en forbedring på 20 plasser fra 2021.

– Situasjonen i Tsjekkia har forbedret seg. Den viktigste hendelsen er avgangen til statsminister Andrej Babiš og hans regjering, forklarer Pavol Szalai, leder av RSFs EU & Balkan-kontor. 

I 2021 var det valg i Tsjekkia og landet fikk ny regjering. Andrej Babiš måtte gå av som statsminister etter fire år med makten, og landet styres nå av en koalisjonsregjering der høyremannen Petr Fiala er statsminister. 

– Åpenbar interessekonflikt

Terje B. Englund, tidligere journalist, og nåværende kommunikasjonsrådgiver for Den norske ambassaden i Praha, mener skiftet var svært heldig. Han begrunner dette med at Babiš ikke bare er politiker, men også en av Tsjekkias ledende næringslivsmenn.

– Han er stor i landbrukssektoren og eier Tsjekkias største landbruksfirma som mottar store midler fra EU. Dette er en åpenbar interessekonflikt. Fra et medieperspektiv er det enda verre; han er også en betydelig eier av medier i Tsjekkia, sier Englund.

Andrej Babiš er riktignok fortsatt godt synlig i det politiske landskapet, nå som leder for opposisjonen. 

– Interessekonflikten er der fortsatt, men påvirkningen på pressefriheten er mindre fordi han ikke er i en viktig maktposisjon i regjeringen lenger, sier Szalai.

Han understreker at regjeringsskiftet ikke nødvendigvis er den eneste grunnen til den plutselige økningen på pressefrihetsrankingen.

– Metoden som brukes til å måle pressefrihetsindeksen har endret seg, og Tsjekkia sin posisjon kan også ha forbedret seg på grunn av andre lands fall på listen, for eksempel Nederland, sier Szalai.

Risikerer å få sparken

Selv om Tsjekkia har gått opp med 20 plasser på RSFs indeks, er ikke pressefrihetens kår optimale. En av årsakene til dette, er ifølge Englund knyttet til det han kaller oligarkmedier.

– Vi ser at næringslivsledere kjøper aviser for å bruke dem som sine egne talerør. Det er veldig tydelig i de avisene Babiš eier, men vi kan også se det i flere andre medier også, sier han.

Englund forklarer at dette henger sammen med at fagforeningene står svakt. Man kan risikere å bli sagt opp dersom man ikke skriver det eierne ber om.

Likevel kan journalister fra både privateide- og offentlige medier fortelle om stor journalistisk frihet, og at de sjelden har opplevd sensur.

Presidenten er skeptisk til pressen

Englund forteller at det foreligger en åpenhetslov i Tsjekkia, men at den ikke nødvendigvis følges opp.

– Det juridiske rammeverket er for så vidt greit nok, problemet er hvordan denne loven respekteres og om den, når den ikke respekteres, kan håndheves, sier han.

RSF peker på at dette blant annet skyldes president Miloš Zemans mistillit til pressen.

Zeman har ved flere anledninger uttalt seg negativt om journalister. Ifølge The New York Times skal han i en samtale med Russlands president Vladimir Putin ha sagt at det var “for mange journalister” og at “de burde likvideres”. 

Frykter at holdningene kan spre seg

The Washington Post melder at Zeman ved en annen anledning møtte opp på pressekonferanse med en våpenkopi merket “for journalister” med en spritflaske som magasin. Det hele skal fra Zemans side ha vært ment som en spøk. 

Dette fikk flere journalister til å reagere, deriblant Andrew Stroehlein, som er europeisk mediedirektør for Human Rights Watch:

Czech president Miloš Zeman holds mock gun with “for journalists” written on it. Not funny. (via @tvthomas & @michalkubal; h/t @se25a) pic.twitter.com/jEczDhWxZ8

— Andrew Stroehlein (@astroehlein) October 21, 2017

Englund forklarer at det største problemet med disse hendelsene og uttalelsene er at holdningene kan spre seg.

– Forskjellige byråkrater kan kanskje føle at presidenten og presidentkanselliets oppførsel er noe som kan inspirere dem til å oppføre seg på samme måte overfor mediene, sier Englund.

– Dette er ekstremt dårlige eksempler på hvordan man skal behandle medier, åpenhet og samarbeid, legger han til.

Frykter Babiš-comeback

Ifølge Szalai har den nye regjeringen likevel lovet en forbedring i pressefrihet og medieuavhengighet i Tsjekkia. Han sier at nåværende institusjonelle rammeverk ikke beskytter journalistene godt nok mot politisk press. 

Til tross for at pressefriheten i Tsjekkia fortsatt kan forbedres, sier Englund at allmennkringkastingen i Tsjekkia er kritisk og uavhengig.

– Selv om en del medier i enkelte artikler rapporterer i tråd med det de antar vil være eierens ønske, er det også en rekke medier som virkelig er frie og ikke nøler med å kritisere alt fra presidenten, forretningsfolk, politiske partier og så videre. Så ytringsfriheten som sådan er garantert og sikret i Tsjekkia, sier han.

I 2023 går sittende president av, og det skal avholdes nytt presidentvalg i Tsjekkia. Det har vært spekulert i om tidligere statsminister Babiš vil stille til valg. Dersom han blir valgt som president, uttrykker ekspertene Journalen har vært i kontakt med bekymring for at pressefriheten igjen kan bli forverret.

Se videopresentasjon av mediesituasjonen i Tsjekkia: