Kjønnsubalansen plager ikke elevene

Ifølge ssb studerer bare tre av ti menn i aldersgruppen 19-24. Samtidig er dette tallet nesten 5 av 10 blant kvinner i samme aldersgruppe. Dette har mye med hvilke retning man valgte på videregående skole. Likevel syns ikke elevene på Elvebakken videregående skole at ujevn kjønnsbalanse påvirker miljøet i klassen mye.

– Alle opplevelsene jeg har hatt har vært positive, sier Marie Saugestad som går tredje året på kunst, design og arkitektur, en klasse med bare jenter. I den andre KDA-klassen er det fjorten gutter. 

Aktiviteter med jentene

Marit Jakobsen og Oda Marie Often er rådgivere på Elvebakken videregående skole. Sammen med fire andre rådgivere snakker de med elevene og veileder dem med valg, både på videregående og valg etter videregående. Jakobsen er ansvarlig for informasjonsteknologi og medieproduksjon (IMST), en retning som tilbyr både fagbrev og studiespesialiserende kompetanse. I vg3-klassen er det bare to jenter. 

Jakobsen forteller at de arrangerer aktiviteter for jentene på tvers av trinnene og yrkesfagene for å skape et tett samhold mellom jentene på yrkesfag. 

– Vi samler også alle jentene i en klasse så de ikke trenger å være helt alene, sier Jakobsen. Often skyter også inn med at på KDA gjør de det samme med guttene for der har de motsatt problem. 

Retningen IMST ble dannet for tre år siden, og som med andre yrkesfag jobber de med å ha kvinnelige rollemodeller som jenter kan se opp til. Nå er det to kvinnelige lærere på IMST.

– Vi ønsker oss flere kvinnelige lærere, men vi driver ikke med kjønnskvotering, sier Jakobsen. 

Ifølge en undersøkelse fra 2017, utført av ssb, er 70 prosent av lærlinger og lærekandidater menn. Yrkesfagklassene på Elvebakken viser også en så skjeiv fordeling, men Jakobsen og Often er enige om at det er en sakte økning som skjer, med en til to flere jenter hvert år. 

En til en samtaler

Rådgiverne forklarer at de har en til en samtaler med alle elevene i vg1, før valg av programfag, og vg3, før valg av høyere utdanning og andre muligheter. Elevene syns det er bra med slike samtaler, men noen av de skulle ønske det hadde vært slike samtaler i vg2 og. 

– Det hadde vært fint å få reklamert muligheten for samtale litt mer, sier Jenny Falnes Olsen, ssp-elev i tredje klasse. 

Det hadde vært fint å få reklamert muligheten for samtale litt mer

Marie Saugestad er også enig. 

– Det er ikke så interessant med foredrag. Det er mer personlig når det er en til en, forteller hun. Hun er usikker på hva hun skal gjøre etter videregående så hun ser fram til samtalen som bli i januar eller februar. 

Dino Hukanović og Eleonora Froidevaux Lillevik går på den nye hybridretningen IMST. Hukanović har siden han gik på ungdomsskolen visst at han ville jobbe med IT, og i fjor fant han ut hvilket studie innen IT han vil gå. Dette fant han fram på egenhånd uten noen samtaler med rådgiver.

– Hvis jeg hadde vært i tvil hadde jeg snakket med rådgiver, men jeg visste hva jeg vill så jeg trengte det ikke, sier han. 

Froidevaux er en av to jenter i klassen. Hun forteller at hun trives og at de har vært fint å gå i en klasse som er så guttedominant. På IMST har hun funnet ut at medieproduksjon var noe for henne, og det skal hun gå videre med.