Dyrebeskyttelsen fortviler

– Det er helt uforståelig, mener Helle Langmoen fra Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus (DOOA). 

Et lite stykke opp en bakke fra hovedveien skiller et stort gult hus seg fra mengden. I andre etasje sitter Langmoen og tar imot telefoner om dyr som trenger deres hjelp. Stuen er gjort hjemmekoselig for den grå, firebeinte som bor her. Den brune skinnsofaen, med puter og myke pledd, er særlig populær. Høylytt mjauing runger. Den lange, elegante halen sirkler seg oppover leggen og katten lener seg inntil for en kos. Dette er Elviras foreløpige hjem.

Elvira var ikke ID-merket da hun ble funnet i vinter. I over 50 år har Dyrebeskyttelsen Norge kjempet for obligatorisk ID-merking av katter. På tirsdag ble forslaget nedstemt på Stortinget nok en gang. De frivillige ved hjelpesenteret til DOOA fortviler.

Administrasjonsleder Helle Langmoen og nestleder i styret Anette Marie Kartalias Andersen legger ikke skjul på at avgjørelsen preger dem og deres arbeid på hjelpesenteret i Mosseveien. 

– Det ville ikke løst problemet, men det hadde vært en god start, sier Andersen. 

– Det er et steg i riktig retning. Det ville bidratt til at dyrenes verdi i samfunnet vårt blir styrket, supplerer Langmoen. 

Tirsdagens votering 

Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) var en av flere som holdt innlegg under tirsdagens debatt. 

Ifølge Stortingets referat sier Pollestad at ID-merking av katt er en veldig god idé, og han oppfordrer eiere til å ID-merke kattene sine. Han er likevel skeptisk til saken, grunnet utfordringer knyttet til tilsyn og kontroll. 

Det var totalt seks stykker som holdt innlegg under voteringen. Samtlige var opptatt av dyrevelferd og problemet med hjemløse katter. Tre av dem, inkludert Pollestad, støttet likevel ikke forslaget på nåværende tidspunkt. De viser blant annet til en mer omfattende dyrevelferdsmelding som de venter senere i år. Pollestad sier i sitt innlegg at obligatorisk ID-merking av katt vil bli omtalt i denne. 

På Regjeringens hjemmeside står det at dyrevelferdsmeldingen innebærer å se nærmere på utviklingen i norsk dyrehold og husdyrproduksjon, og på ny kunnskap om dyrevelferd. 

Det kom inn totalt 17 skrifltige innspill til forslagets høring. Samtlige støtter forslaget om obligatorisk ID-merking. Dyrebeskyttelsen Norge er blant dem. 

Journalen har vært i kontakt med Landbruks- og matdepartementet, som ikke ønsker å kommentere saken utover det som står i referatet. 

Dyster statistikk 

Ifølge Dyrebeskyttelsen Norges hjemmesider er nær 90 prosent av de hjemløse dyrene som får hjelp av dem, katter. Siden viser også til at katter er overrepresentert i statistikken som omhandler mishandling og drap på familiedyr i Norge. 

Andersen, som har jobbet som frivillig i tre og et halvt år, sier at de fleste kattene de får inn ikke er ID-merket. Dette gjør det vanskelig å gjenforene dyr og eier. I perioder er det såpass mange dyr at organisasjonen ikke har plass til alle som trenger hjelp. 

– Det er forferdelig vondt å si nei, sier hun. 

– Ville gitt mer ansvarlig kattehold 

Åshild Roaldset er veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge. Hun påpeker at de aller fleste katteeiere i Norge er gode katteeiere, men at problemet er dårlige kattehold hvor eiere har flere katter enn de klarer å ta vare på. For såkalte overskuddskatter blir ikke tatt vare på, og det er disse som blir hjemløse, ifølge Roaldset. 

– Det fødes for mange katter i forhold til antall hjem. En obligatorisk ID-merking ville gitt mer ansvarlig kattehold og ville gjort at kattene ble sporbare når de bytter eier, sier Roaldset. 

Ifølge Roaldset er en annen utfordring med hjemløse katter at de livnærer seg på sårbare, små fuglebestander. Utrydningstruede, rødlistede dyrearter står da i fare for å dø ut, forklarer hun. 

– Når dyret er ID-merket, er det bare å ta en telefon til eieren, så er saken løst på null komma niks, sier hun. 

– Haler som faller av 

Andersen og Langmoen har opplevd å finne flere hjemløse katter i ekstrem kulde på vinterstid.

– Flere har frostskader, og vi har vært borti både blodige ører og haler som faller av, sier en opprørt Langmoen. 

Hjemløse katter er ofte ofre for eiere som ikke har tenkt seg godt nok om før de påtar seg ansvaret som katteeier. Langmoen synes det er trist at Norge skal være dårligst i Skandinavia på dette området. 

– Man betaler for at folk får være uansvarlige, sier hun og viser til at frivillige gaver og medlemskap er det som får lokalavdelingen til å gå rundt økonomisk. 

– En veldig trist dag

Samme dag som voteringen, fikk lokalavdelingen på Nordstrand melding om seks hjemløse katter i en hage. De hadde vært ute en stund, dermed også i den ekstreme kulden forrige uke. DOOA fikk tak i fire av dem, mens de to siste fortsatt letes etter. Den ene av de funne var så skadet at han måtte få slippe, sier damene. 

– Hvordan reagerte dere da Venstres forslag ble nedstemt tirsdag?

Alvoret legger seg som en mørk sky over damene.

– Det var en veldig trist dag. Det er helt uforståelig, sier Langmoen. 

Forskjell på årstidene 

De frivillige ved avdelingen merker forskjell på årstidene på antall dyr de får inn. Skoleferiene skiller seg særlig ut, ifølge Langmoen. Hun fastslår at den mest intensive perioden i året er fra påskeferien til og med slutten av august. I denne perioden får de inn meldinger om dyr hver dag. 

DOOA tror tallet er høyere i skoleferiene fordi eiere glemmer av dyrene sine når de reiser. Langmoen presiserer samtidig at man helt fint kan dra på ferie selv om man har katt, men at det krever god planlegging av dyrepass i forkant. 

– Man har et ansvar og det har man alltid, mener Langmoen. 

– Har traumer 

I løpet av uken venter de frivillige flere katter inn på hjelpesenteret. For øyeblikket er det katten Elvira som bor i Katthult, stuen i huset. 

Elvira ble funnet etterlatt ute rett før jul. De frivillige opplevde henne som tam når de fant henne. Derfor tror de at katten har hatt et hjem, men med uansvarlige eiere hittil. 

– Alle kattene som kommer hit har traumer. De har med seg noe i bagasjen, sier Langmoen. 

Mens damene tar seg en kaffekopp ved kjøkkenbordet, mjauer Elvira høylytt på andre siden av døren. Et grått hode med store ører følger med gjennom glasset. De søkende øynene vil ha oppmerksomhet. 

– Elvira blir lett utålmodig og trenger mye kos. Hun sier ifra om det er noe hun trenger, ler Andersen. 

De lette potene lager så vidt litt lyd når Elvira går på stuebordet. Hun hopper ned på den brune skinnsofaen og legger seg godt til rette. Halen krøller seg godt inntil kroppen og hun legger hodet forsiktig ned på sofaputen. 

Årene etter pandemien 

Andersen og Langmoen er klare på at en innføring av obligatorisk ID-merking ville ansvarliggjort menneskene som ikke forstår verdien til katter som Elvira. 

– Å få seg katt under pandemien var en trend. Folk trengte selskap, sier Langmoen. 

Hun trekker frem 2021 og 2022 som svært utfordrende og hektiske år for lokalavdelingen. Samfunnet åpnet sakte, men sikkert opp igjen denne perioden. Hjelpesenteret opplevde parallelt mange ferske katteeiere som valgte å kvitte seg med dyrene sine. Folk hadde ikke lenger tid til dem når hverdagen var tilbake. 

En psykisk påkjenning 

Stemningen rundt kjøkkenbordet letner når det blir snakk om rørende øyeblikk de har opplevd i Mosseveien. Andersen forteller om eiere som har blitt gjenforent med kattene sine takket være ID-merking. 

Langmoen og Andersen er nemlig enige om at jobben på hjelpesenteret til tider kan være en psykisk påkjenning. 

– Man må fokusere på solskinnshistoriene for å klare å stå i det, sier en rørt Andersen.