Elin Floberhagen er generalsekretær i Norsk Presseforbund. Foto: Andrea Ødegaard

– Mediene felles på grunnplanken i journalistikken

Norske medier satte både positive og negative etikkrekorder i 2023.
Fredag, 12 januar, 2024 - 10:43

– Hva har vært de største utfordringene for etikkåret 2023?

– Det som statisitikken viser, er at det har blitt en rekord i fellelser på punkt 4.8, det såkalte barnepunktet, i saker der barn omtales. Det har vært 15 fellelser, en ny rekord for de siste årene, forteller Anne Weider Aasen, som er leder for Pressens faglige utvalg (PFU). Torsdag oppsummerte PFU etikkåret 2023.

Aasen utdyper videre at omtale av barn er en utfordring i norske medier, men understreker at det ikke betyr at man skal la være å dekke disse sakene. 

– Skole, mobbing og oppvekst er jo i kjernen av samfunnsoppdraget, og det skal det absolutt drives journalistikk på. Problemet er bare måten det gjøres på, sier Aasen. 


Anne Weider Aasen er leder for Pressens faglige utvalg. Foto: Andrea Ødegaard

Grunnplanken i journalistikken

Mangel på samtidig imøtegåelse, for få tanker om hvordan saken vil påvirke barnet, og gjenkjennende detaljer fra beskrivelser av hendelesforløpet i sakene, er de grunnleggende manglene Aasen peker på i sakene de har sett. 

Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk presseforbund, peker på en annen utfordring for etikkåret 2023.

– Det har de siste årene vært en utfordring at mediene felles på grunnplanken i journalistikken: nettopp å sørge for at det som publiseres, er korrekt, og å sørge for at de som blir angrepet og får kritikk, får mulighet til å forsvare seg samtidig, påpeker Floberghagen. 

Floberhagen understreker at nettopp punktene 3.2 og punkt 4.14 i Vær varsom-plakaten fremdeles er på topp med flest fellelser. 

Rekordår for minnelige ordninger

Under seminaret ble det også belyst at 2023 har vært rekordår for minnelige ordninger. Elin Floberghagen forteller at dette er noe de er svært fornøyde med. 

– Det aller beste vil jo være om klager blir løst i minnelighet mellom klager og redaksjon. Det vi har utfordret på her, er at redaksjonene må ta kontakt med partene, diskutere saken, og prøve å finne løsninger seg imellom. Det ser vi nå at faktisk har fungert veldig godt i 2023, forteller Floberghagen.

– Kan bli bedre

Floberhagen understreker at enda flere minnelige ordninger er et mål for 2024. 

– Det kan også bli bedre, fordi det fortsatt er veldig mange redkasjoner som ikke gjør det. Det jobbes det nå godt med mange steder, og derfor hadde vi også lyst til å vise det frem her på seminaret i dag, sier Floberghagen. 

Floberghagen forteller at de ser at mange medier ikke vet hvordan de skal gå frem for en minnelig ordning. I tillegg er det også flere som ikke ser behov for det, hvis de selv mener at de ikke har brutt god presseskikk. 

– Vi vil jo argumentere for at det i enhver sak er lurt å ta kontakt med den omtalte. Tilliten til mediene er jo allerede svekket når noen velger å ta seg bryet med å klage. Det å ha en god dialog med redaktør i det mediet vil, uansett, tror jeg, være en fordel for mediet, sier hun. 


Under seminaret ble det blant annet holdt en identifiseringsdebatt, der redaktører fra ulike medier diskuterte sitt syn på etikk og identifisering. Foto: Andrea Ødegaard

– Et ganske normalt år

Selv om etikkåret 2023 har slått noen rekorder, innledet Anne Weider Aasen sitt innlegg om etikkstatistikken med at 2023 har vært et ganske normalt år.

PFU har fremdeles mottatt et høyt antall klager, de fleste fra privatpersoner. Totalt behandlet utvalget 277 klagesaker i 2023, til sammenligning med 227 klagesaker i 2022. Redaksjonen med flest fellelser er NRK i år også, med fem fellelser. 

Emneord: 
Tags: