Tror på OL-medalje

Ute er det vakker vinter og rosa himmel, men vi møter padlerne inne på Olympiatoppen i Oslo tirsdag ettermiddag. De kalde minusgradene har nå flyttet treningen inn for vinteren. Inne i kantinen sitter en motivert Hedda Øritsland (25) i varmen, som venter på de andre lagkameratene før dagens trening. Hun ser lyst på OL som finner sted i Paris i sommer.   

– Treningen går veldig bra! Alle jentene er kjempemotiverte, forteller Øritsland om jentenes første OL-kvalifisering. 

Omgivelsene endrer seg idet vi flytter oss fra kantinen til treningssalen. Den ene ankommer treningsstudioet etter den andre, lette på tå og tilsynelatende glade og motiverte. Målrettet setter de i gang med øvelsene som skal gjennomføres, med rom for litt prat og humor mellom slagene. 

– Smil, Octavian! sier Anna Margrete Sletsjøe til treneren mens han fotografes. 

– Jeg har jo ikke pyntet meg i dag, fleiper han tilbake.

Ny teknikk

Octavian Ispas (50) startet å trene jentene i 2021. Siden da har han innført betydelige endringer i den tradisjonelle norske padletreningen. Deriblant legger han stor vekt på fellestrening.

– Nå trener vi sammen hele tiden. Det gir rom for tettere oppfølging, som er bra, sier Ispas. 

Ispas forteller videre at de har endret mye på det tekniske. 

– Teknikk er komplekst og omfattende. Det handler om alt fra motstanden i vannet til samarbeidet i båten. Dessuten er teknikken i K1 og K4 litt ulik, noe vi har sett en del på, fortsetter han. 

I andre enden av salen finner vi Anna Margrete Sletsjøe (25) og Kristina Amundsen (25). De trener styrke.

Jentene forteller at de gleder seg stort til OL. Fremgangen de stadig opplever, har gitt dem, i likhet med Øritsland, håp om en medalje. De påpeker endring i treningsplanen som en viktig årsak til forbedringen.

Sletsjøe går i gang med øvelsen benkpress, der hun legger på tunge vekter. Hun er konsentrert i det hun senker vektstangen mot brystet, og løfter den kraftfullt opp igjen.

Treneren har ikke bare endret øktplanen, også omgivelsene fornyes i år. Jentene skal nemlig på et høydeopphold i Colombia i mars – noe de aldri har gjort tidligere. Der skal de være i tre til fire uker.

Kan ikke leve av idretten 

Når jentene ikke er på trening, finner du dem på jobb eller skolen. 

– Vi kan dessverre ikke leve av padling alene, og må derfor studere ved siden av idretten, sier Øritsland. 

Øritsland studerer deltid ved Norges Idrettshøgskole. Studiene kan av og til være belastende og gå utover restitusjonen, men hun erkjenner at det likevel er nødvendig.   

– Med ny treningsplan og mye reising, kan det være utfordrende å kombinere idrett og skole, forteller 25-åringen. 

En sårbar økonomi

Generalsekretær i Padleforbundet Sven Nordby Anderssen (63) møter oss nede i resepsjonen på Idrettens hus. Kontoret hans befinner seg i tredje etasje, opp den virvelaktige trappen, innerst i korridoren. Anderssen ønsker oss velkommen, og løfter hånden høflig for å vise vei. Vi setter oss ved det hvite, rektangulære bordet. 

Anderssen forklarer den økonomiske situasjonen nærmere: 

– Uten Summit 2024-stiftelsen hadde vi virkelig slitt.

Summit 2024 er et samarbeidsprosjekt mellom Olympiatoppen og ti ulike idretter. Prosjektet drives av en rekke samarbeidspartnere som går inn for å støtte idretter med økonomiske vansker. 

– Dessuten er padling en ikke-kommersiell idrett, noe som gjør det utfordrende å etablere samarbeidspartnere. Mediesituasjonen påvirkes også av at prestasjonsnivået ikke har vært som ønsket etter at Eirik Verås Larsen la opp i 2012, uttaler Anderssen.

– Vi gjør det vi kan ut ifra de midlene vi har, men det er absolutt sårbart, legger han til. 

Bedre sammen

Treningsstudioet på Olympiatoppen er stort. Her finner man alle ønskelige apparater, og en betraktelig mindre folkemengde enn ved andre sentre. I alle fall i dag. I tillegg til padlerne finner man flere roere i treningssalen, hvor alle er opptatt med sine øvelser. 

Maria Virik (24) har padlet siden hun var tolv år, og har flere store prestasjoner innen K1. Hun vant blant annet verdenscupen i 2021. Virik påpeker likevel at hun først har merket betydelig fremgang den siste tiden – som en del av et lag.

24-åringen er opptatt med å fullføre settene på padlemaskinen. Hun er rett i ryggen og svært konsentrert. De kraftfulle padletakene skyver kroppen hennes frem og tilbake, mens maskinen overdøver lyden av pusten hennes. Røde kinn og et anstrengt blikk røper imidlertid at øvelsen er krevende. 

God fremgang

Det er 32 år siden Norge hadde en kvinnelig K4 i OL sist. Datidens firer besto blant annet av søstrene Tone og Ingeborg Rasmussen – som nå har hver sin datter i årets OL-tropp. I 1992 endte de på en åttende plass med tiden 1.41.88, noe Øritsland har ambisjoner om å slå i sommer.

– Vi satte norsk rekord i semifinalen i VM i fjor med tiden 1.33.548. Nå håper vi på en medalje. Det er et lite hopp opp, men vi har mer å hente enn det vi viste i sommer, legger hun til. 

Ifølge Eurosport endte kvartetten på niende plass i fjorårets VM, som sikret jentenes OL-kvalifisering. Samme sommer kapret troppen femte plass i EM, som fant sted i Polen i juni.   

Gir treneren mye av æren

Ispas bruker mye tid gjennom treningen på individuell oppfølging av hver av padlerne. Selv om jentene er i gang med en lang og krevende styrkeøkt, opprettholder han en positiv atmosfære. Latteren flyter fritt mellom treneren og utøverne.

Etter at Ispas måtte gi seg som padler grunnet skade, valgte han å bli trener. Han har trent det japanske padlelandslaget gjennom tre olympiske leker. I tillegg har han vært trener for Romania og Portugal.

Jentene har stor tro på opplegget til Ispas, og gir han mye av æren for at de er kvalifisert til OL. 

– Uten han hadde vi nok ikke klart å kvalifisere oss til OL. Alle opplever en betydelig fremgang etter at han ble trener, så det blir spennende å se hvordan vi utvikler oss videre, forteller Sletsjøe.