Gatelagene knuser rekorder – igjen

– Det er idrett på sitt vakreste, å se energien og smilene, sier en blid trener for Lyns gatelag. 

Noen få T-banestopp unna sentrum vrimler det av røde lagspillere på den grønne matta. Kun én logo gjelder på tirsdager og torsdager – Lyn. 

– Det er mye humor og glede på disse treningene.

I året som var, fortsatte antall spillere på gatelagene i hele landet å øke, noe som blant annet skyldes etablering av flere lag. Noen steder har enkeltpersoner vist stort engasjement for oppstart av lag der de ser behov. Det var totalt 1443 spillere som valgte å delta på fotballtreninger, kontra 1171 i året før. 

Det betyr 5500 rusfrie timer i praksis, ifølge Arne Knoph, leder i fotballstiftelsen, organisasjonen bak gatelagene.

På banen lyder replikker fra engasjerte spillere:

– Oi, oi, oi! Nydelig!

– Nå er det trøkk her!

– Full kontroll, svarer en annen.

En halv milliard i gevinst

– Det er nesten uforståelig, men fotballen har altså en så utrolig kraft. Den arenaen som fotballen skaper, er jo helt enestående, sier Knoph.

Han sitter med utsikt utover fotballbanen på Ullevaal stadion og viser ivrig frem rekordtallene på pc-skjermen. Nettsiden laster, og pekefingeren klikker utålmodig på musa.

Han er overbevist om at de samfunnsøkonomiske gevinstene av prosjektet vil være på en halv milliard kroner når den fullstendige rapporten for 2023 kommer. Det er en stor økning fra året før, hvor rapporten fra Oslo Economics viser 430 millioner kroner.

Den økonomiske verdien beregnes blant annet fra dugnad, reduserte kostnader i helsetjenesten og i politiet, domstolene og kriminalomsorgen.  

– Når de kommer på trening, er de ikke rusmisbrukere – de er lagspillere, sier Knoph.  

Blant årets rekorder er antallet jenter, som har økt med 41 prosent. Det tilsvarer 50 nye kvinnelige gatelagsspillere. Dessuten har 143 spillere kommet inn i lønnet arbeid. 

Godt samhold

Abraham Tsehaie er en av spillerne på Lyns gatelag. Han forteller at gatelaget har hjulpet han tilbake i en hverdag han trives med.

– Man fyller dagene, får mer energi og et mer positivt syn av å drive med aktiviteter.

Han beskriver sin tidligere hverdag som ganske annerledes.

– Før var det mye isolasjon, og jeg klarte ikke å komme i kontakt med mennesker. Det har vært ting som jeg har hatt glede av tidligere, men som jeg har glemt at gjør meg glad. 

Han forteller at gatelaget har gitt han faste rutiner og bedre kontroll på uka. Da han fikk tilbud om å bli en del av laget, var han noe skeptisk i starten.

– Jeg tenkte at jeg ikke hadde noen sjanse, og at jeg ikke hadde fysikken til det. Jeg hadde spilt litt fotball tidligere, men det passet jo liksom ikke inn i livsstilen.

– Men så fikk jeg tanken: Skal jeg fortsette sånn her?

Tsehaie bestemte seg da for å gi fotballen en sjanse. Da han så hvor godt det fungerte, bestemte han seg for å fortsette.

Han beskriver et lag der spillerne har et godt samhold og en god tone med hverandre. Til tross for noe sur vind og kalde temperaturer, varmer den gode energien opp fotballbanen.

– Yes!

– Kom igjen, gutta! Gå høyt, gå høyt!

– Det er bra! Nydelig takling!

En rød spiller stuper forover. Spillet stopper opp et par sekunder. En blå spiller strekker ut en behjelpelig hånd og drar motstanderen opp fra det kalde kunstgresset.

– Gikk det bra?

Spillet starter opp igjen. Pasningene og de engajerte ropene brer seg ut over fotballbanen igjen.

– Noe som gir mening

I forkant av treningene rigger Steffen Brattbakk Kristiansen i stand garderoben. Han er både ruskonsulent og assistenttrener på Lyns gatelag.

Han henger opp røde drakter på hver sin kleshenger. Shortsene og strømpene brettes nøye og plasseres på garderobebenken under hver enkelt drakt. Ved siden av står flaskene markert med navn. Det kalde og upersonlige rommet har nå fått varme og personlighet.

Det plinger inn varslinger på telefonen hans.

– Oi, i dag blir vi flere enn noen gang. Det er ny rekord.     

Kristiansen er strålende fornøyd med rekordtallene gatelagene har oppnådd det siste året. Han påpeker at prosjektet ikke bare er positivt for hver enkelt spiller, men også for samfunnet som helhet.

– Det er glimrende at det har kommet litt mer frem i lyset. Det er jo et stort landsdekkende tiltak som har enormt gode resultater.

Han tror arbeidet på og rundt banen fungerer mer effektivt sammenliknet med jobben som ordinær ruskonsulent. På gatelaget får han fulgt opp hver enkelt tettere.

– Også er det jo en litt annen setting, som gjør det enklere å skape en relasjon. Vi får en avslappet inngang til å snakke om de tøffe samtaleemnene som man kan ha.

Når han får spørsmålet om hva som er det beste med jobben, svarer han raskt:

– Det er mye. Men det mest givende er når man får tilbakemelding av spillerne om at de føler at dette er noe som gir mening for dem i hverdagen, og at det er et sted de føler seg bekvemme.

Ble fjernet fra statsbudsjettet

Latter og nyttårshilsener fyller Fotballstiftelsens kontorer på Ullevaal stadion. Knoph legger ikke skjul på at de er fornøyde med resultatene de har oppnådd hittil i gatelagsprosjektet. 

Han røper også at flere, deriblant ordførere, har kontaktet dem i håp om å få etablere egne gatelag.

– Men for å gjøre det må vi ha tilstrekkelige midler.

Fotballstiftelsen sto tidligere på statsbudsjettet, men ble fjernet av den nåværende regjeringen i forkant av 2023, sammen med de andre frivillige organisasjonene på feltet. 

Knoph sier at en av fordelene ved å være på statsbudsjettet er at stiftelsen allerede i oktober vet hvor stor økonomisk støtte de får i det kommende året. Slik det er nå, får de ikke vite dette før ett kvartal av året er omme.

– Og det er ganske håpløst for oss. Forutsigbar økonomi er viktig når spillerantallet fortsetter å øke.

Knoph tror at antallet spillere vil bikke 1500 i løpet av 2024. 

– Noen er litt av og på, blant annet innom rusinstitusjoner. Mens andre slutter, heldigvis, fordi de skal ut i jobb.

Fotballstiftelsen har nå søkt støtte for tre år av gangen. Knoph understreker at det vil bety mye om søknaden går igjennom. 

Markerte seg på Idrettsgallaen

– Men nå begynner vi å bli dratt inn i store sammenhenger, sier Knoph og refererer til innslaget deres som ble vist på årets idrettsgalla, og et seminar de hadde i forkant.

– Du var veldig bra i helgen, skytes inn fra en kvinne som går forbi.

– Hehe, apropos, sier han og smiler bredt, før han fortsetter:

– Det var sjefen på huset.

Knoph håper at den økende synligheten til Fotballstiftelsen og gatelagene gjør at de kan få tilstrekkelig med offentlig midler i tiden fremover, i tillegg til å få næringslivet med på dugnaden i enda større grad enn tidligere.  

– Det er ekstremt viktig å huske på at gatelagsspillerne er mennesker, som angår oss alle. Enten om det er en nabo, en i slekta, en på arbeidsplassen eller en tidligere klassekamerat, avslutter Knoph.