Usikkerhet hindrer integrering

En ny rapport som gir innsikt i ukrainske flyktningers erfaringer med integreringsprosessen i Norge, ble i dag lansert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) på Deichmann i Bjørvika.

Rapporten er gjennomført av NIBR-OsloMet, og tar blant annet for seg ulike fremtidsutsikter for integreringen av ukrainske flykninger.

– Vi trenger et veikart

Når prosjektleder og seniorforsker Vilde Hernes under sin presentasjon skal dra frem de viktigste punktene fra rapporten, snakker hun om hvor krevende det er med den midlertidige statusen.

– Nøkkelordet i fremtidsutsiktene er usikkerhet, sier hun.

Det er snart to år siden Russlands storskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Siden da har Norge nå tatt imot i overkant av 72 000 ukrainske flykninger.

I Norge får ukrainske flyktninger beskyttelse og opphold for ett år av gangen, i maksimalt tre år. Hva som skal skje etter mars 2025 dersom krigen fortsatt pågår i Ukraina, er enda ikke bestemt.

– Det er krevende for myndighetene nasjonalt, men ikke minst er det krevende for individene som ikke vet om de får bli eller ikke – de vet ikke om de skal bli sendt hjem når som helst, fortsetter Hernes.

Under en paneldebatt gjorde Tetiana Emelianova, flyktning fra Ukraina, et poeng av at usikkerheten, kulturforskjeller og språk forhindrer flykningene i å bli integrert så raskt som det er forventet. Selv er hun i arbeid og har oppholdstillatelse i Norge fram til mars i år.

– Vi trenger et veikart som ikke bare viser det første steget i integreringsprosessen, men flere steg fremover, understreker hun.

Kapasiteten i kommunene

Et gjennomgående tema under lanseringen var at den største utfordringen nå ligger i kapasiteten til kommunene. Kommunene står ovenfor den samme usikkerheten som de ukrainske flykningene, og det er vanskelig å vite om man skal oppskalere eller ikke.

– Midlertidigheten skaper en veldig usikkerhet for aktører på alle nivåer. Det blir særlig krevende for kommunene å langsiktig planlegge de kommunale tjenestene, opplyser Hernes.

Legger til rette for offentlig debatt

Bakgrunnen for rapporten er å få kunnskapsgrunnlag for å lage bedre politikk.

– Det er viktig for nasjonale myndigheter å vite hvor hovedutfordringene er, hva som fungerer og ikke fungerer så man kan utvikle tiltak videre, forteller Hernes i et intervju.

Hun informerer om at rapporten ikke oppfordrer til tiltak på hva som bør gjøres og ikke, men heller er til for å få fram fakta om utfordringer og reelle dilemmaer man står ovenfor – som politikerne da senere må ta tak i.

– Man får frem kunnskap som gjør at man kan ha en offentlig debatt om ulike tiltak så det ikke lages tiltak på feil antakelser.