"Stállu ja golbma oappážagat" / "Stallo og de tre søstrene" (1978). Foto: Isabel Trandum-Hansen 

Et halvt århundre med samisk kunst

Nå åpner Nasjonalmuseet den største utstillingen hittil om Britta Marakatt-Labba sitt kunstnerskap. Verkene tematiserer samers rettigheter og klimaproblematikk.
Fredag, 15 mars, 2024 - 11:03


Utstillingen “Sylkvasse sting” åpner 15. mars og varer frem til 25. august 2024. Foto: Isabel Trandum-Hansen

– Det var lenge siden!

– Halla, så godt å se deg!

– Det er så mange her. Hva er dette egentlig?

– Det er utstillingen til en samisk dame som broderer og sånt.

Den samiske damen som broderer er Britta Marakatt-Labba. I over 40 år har hun kjempet for naturen og samers rettigheter gjennom kunst.

En lang kø strekker seg langs Nasjonalmuseets store, grå bygning. Noen snakker samisk og har samekofte på. 

Folkemengden beveger seg smått inn i et stort lokale på museet. De fleste tar imot et champagneglass i inngangen og bekjente går sammen i sirkler. Småprat om alt fra jobbhverdag til kjærlighetsliv fyller rommet. 


Britta Marakatt-Labba har på samekofte på åpningskvelden. Foto: Isabel Trandum-Hansen 

– Møtt mye motstand

Plutselig blir det stille, og alle vender hodet mot scenen. Georg Buljo og Per Willy Aaserud holder nemlig åpningskonsert.

Etter hvert går kunstner Britta Marakkatt-Labba opp på scenen for å holde sin åpningsappell.

– Det varmer hjertet mitt at det er så mange her. Jeg hadde aldri sett for meg at så mange er interesserte i kunstverkene mine.

Marakkatt-Labba har laget kunst i over 40 år, og verk fra hele karrieren hennes er med i utstillingen. 

– Samer har møtt mye motstand i lang tid. Det er så fint å se at alle dere tar del i den samiske kulturen og alt vi har stått i. Uten et publikum hadde det ikke blitt noen utstilling, sier hun. 

Miljøaktivist og kunstner 

Ifølge en pressemelding fra Nasjonalmuseet deltok Britta Marakkatt-Labba i Alta-aksjonen og protesterte mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget på 1970-tallet. Hun er opptatt av at yngre generasjoner også skal kjempe for naturen og samers rettigheter da hun selv har vokst opp i en reindriftfamilie. 

– Vi skal verne naturen vi har fått låne, vi eier den ikke. Det er viktig å overlate urørt natur til generasjonene etter oss, skriver hun til Journalen.


Dáhpáhusat áiggis / Hendelser i tid (2013). Foto: Isabel Trandum-Hansen

Broderi som hovedkunstform 

Britta Marakatt-Labba er en av Sàmpi og Nordens største tekstilkunstnere. Hennes hovedkunstform er broderi. Samtidig arbeider hun med akvarell, skulptur, installasjon og grafikk. Hun bruker mye av tiden sin på å lage kunst, ofte 6-8 timer av døgnet. 


“Lodderáidalas” / “Melkeveien” (2022). Foto: Isabel Trandum-Hansen

– Inspirasjonen til å drive med kunst får jeg i møte med mennesker, å se på kunst, å reise og å være i naturen, skriver hun til Journalen. 

Det stilles frem kunstverk fra helt tilbake til 1970-tallet. Myter, drømmer, tro, samisk kultur og natur er sentrale temaer i kunsten til Marakatt-Labba.

 

 

 

Emneord: