Strid om akademisk boikott

På Youngstorget midt i Oslo kryr det av folk. Flere hundre mennesker har trosset kuldegrader, iskald vind, snø og slaps for å støtte Gaza.

Palestinaskjerf vaier i vinden mens budskap som “Boikott Israel”, “Stopp folkemordet” og “Israel er terrorist” fyller luften. 

En mosaikk med paroler bryter opp folkemengden. Ett budskap forblir tydlig: “Boikott Israel”.

På balkongen på torget, bak gjerdet, står en kvinne med kåpe og skjerf.

Det er Hege Yvonne Hermansen, utdanningsforsker ved OsloMet. Hun står foran en mikrofon og har et tydelig budskap til de frammøtte. Hun og flere andre forskere og lærer krever akademisk boikott.

Når appellen er ferdig, bryter folk ut i applaus og jubel.

Frihet på bekostning av andre

Ifølge Hermansen er en akademisk boikott å ikke ha institutionelle samarbeidsavtaler med den en boikotter.

- I praksis er det som regel å unngå utvekslingsavtaler, for eksempel at OsloMet sender studenter til et universitet i Israel, og motsatt. Og at vi ikke inngår institutionelle samarbeidsavtaler knyttet til forskning, sier Hermansen.

Boikott gjør at det ikke er mulig for Hermansen å søke forskningsrådet eller EU om penge-finansiering når hun samarbeider med israelske universiteter. Hun kan imidlertid ha kontakt med sine israelske kollegaer, i tillegg til å samskrive artikler og bøker.

Hermansen forteller at hun er svært opptatt av det forskningsetiske aspektet i denne debatten, og at forskningen ikke skal bidra til å skade andre.

Hun mener det er godt dokumentert at de israelske universitetene bidrar til okkupasjonen og krigen.

Hermansen mener også at et samarbeid med israelske institusjoner bidrar til å frarøve palestinere deres akademiske frihet.  

–Det jeg er opptatt av er at vi må se våre behov i et større perspektiv. Mye av debatten i Norge har handlet om å bevare vår akademiske frihet. Jeg vil ikke sette min akademiske frihet foran palestinernes akademiske frihet, sier hun.

Hermansen forteller at hennes interesse for et forskningsprosjekt, eller behovet for å samle inn spennende data, ikke skal gå på bekostning av noen andre. Dette mener hun det gjør om hun samarbeider med israelske universiteter. 

Etter appelene og markeringene, går demonstrantene videre i tog nedover Karl Johans gate. Hermansen går ned fra balkongen og forsvinner ut i menneskehavet. 

Bekymret for antisemittisme

Ikke alle er enige med Hermansen. Tidligere forsknings- og utdanningsminister, og styremedlem for UiO Kristin Clemet er tydelig på at hun er skeptisk til akademisk boikott

–Det handler ikke om mitt syn på det som skjer i Gaza. Det er akademisk boikott i seg selv jeg er skeptisk til. Jeg tror det ikke stemmer med den grunnleggende ideen om akademisk frihet. Det er også mye som tyder på at et slikt boikott ikke har den ønskede effekten. Et boikott kan også virke mot sin hensikt, sier Clemet.

Clemet forteller også at hun er bekymret for antisemmitisme. 

–Meningen med et boikott er selvsagt ikke å skape antisemittisme. Likevel frykter jeg at det kan skape økt polarisering på en måte som går utover jøder i Norge, forteller Clemet. 

Tema ved neste styremøte

Enkelte univeristet har vært tydelige på krav om boikott. Andre er mer usikre på om en akademisk boikott er veien å gå.

Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen mottok for fire uker siden 537 underskrifter der elever krever boikott. Nå blir dette tema på neste styremøte som skal finne sted i mai. Stølen er heller ikke positiv. Forrige uke uttalte han seg til UNIform, UIO sin studentavis. 

–Jeg er helt enig med Kristin Clemet. Da må vi terminere mange av de EU-prosjektene der også Israel er med, mange vil boikotte selskap som ikke gjør nok for klimaet. Andre vil boikotte land som ikke respekterer menneskerettighetene eller land som ikke har full akademisk frihet. Vi må ha fri flyt av kunnskap, fortalte han til UNIform.