Invild KJerkol legger fram den samiske folkehelsemeldingen. Foto: Skjermbilde fra film av Tryggings- og serviceorganisasjon til departementa (DSS) på regjeringen.no.

Legger fram den samiske folkehelsemeldingen

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol oppsummerer hovedfunn og tiltak.
Tirsdag, 19 mars, 2024 - 10:56

I ettermiddag presenterte Invild Kjerkol (Ap) den samiske folkehelsemeldingen. Hun er helse- og omsorgsminister. Presentasjonen skjedde i sametinget i Karasjok. 

– Samer opplever langt oftere enn andre hatytringer, hverdagsrasisme, diskriminering og mobbing på bakgunn av hvem de er. Det er uholdbart og det kan i ytterste konsekvens ødelegge folks liv, sier Kjerkol. 

Silje Karine Moutka er president i Sametinget. Hun var også tilstede på konferansen. 

– Jeg vil trekke fram ett funn: Betydelig flere samer enn ikke-samer opplever økonomiske vansker, sa Moutka. 

– En bedring av folkehelsen er avhengig av at de som arbeider med den, har inngående kunnskap om de spesielle forholdene som angår samer. Den er også avhengig av likeverdige helsetilbud. Man må få oppfylt sine rettigheter ved å møte helsepersonell som har både samisk språk- og kulturkompetanse. 

Hovedpunktene Kjerkol formulerte:

  • Samiske kvinner og menn rapporterer om mer psykiske plager enn resten av befolkningen i Norge. 
  • Samer i alle aldre opplever mer hets og diskriminering. 
  • Personer med samisk bakgrunn er i større grad utsatt for emosjonell, fysisk og/eller seksuell vold. Kvinner er særlig utsatt for seksuell vold. 
  • Barnefattigdom er et reelt problem i kommuner med mange samiske innbyggere. 

Helse- og omsorgsministerens oppsummering av tiltak:

  • Anerkjenne og løfte fram de samiske ressursene i den nasjonale folkehelsepolitikken.
  • Erkjenne mangel på kunnskap og gjøre noe med det.
  • Gjenkjenne de særskilte utfordringene den samiske befolkningen opplever, og gjennomføre «tiltak som setter enkeltmennesker i stand til å styre sitt eget liv». 
  • Mer kunnskap om den samiske befolningens helse og levekår i dag, og om konsekvenser av fornorskningspolitikken. 

Varsler løft av samisk perspektiv inn i folkehelsepolitikken

– Folkehelsepolitikken har i lang tid hatt alt for lite oppmerksomhet mot forhold som har betydning for den samiske befolkningen sin helse og livskvalitet, og det gjør vi noe med nå, sier Kjerkol. 

Hun varsler at samisk perspektiv skal løftes inn i den nasjonale folkehelsepolitikken som en ressurs og viktig stemme. 

Silje Karine Moutka kommenterer folkehelsemeldingen.

– Rapporten er et veldig viktig kunnskapsgrunnlag vi skal bruke framover for å iverksette tiltak. Og meldingen har også noen tiltak jeg synes det er viktig å fokusere på, sier Moutka. 

Inni denne meldingen kommer det fram flere alvorlige opplysninger, mener hun. 

– Vi har visst i en årrekke at gjennomsnittsinntekten i samiske forvaltningskommuner ser ut til å være lavere enn gjennomsnittsinntekten for øvring. Mye av dette henger nok sammen med avhengighet av fornybare naturressurser og primærnæringsutøvelse.

– Det vil si høsting for å høste av de fornybare naturressursene. Men samtidig er det slik at mangel på økonomiske inntekter er parametere som har grunnlag for familiefattigdom. Dette må vi se på og jobbe videre med, sier Moutka. 

Tor Gunnar Mystad er leder i Oslo Sameforening. Han har ikke fått sett på den samiske folkehelsemeldingen enda. 

– Er det viktig å ha en samisk folkehelsemelding? 

– Ja, det synes jeg er viktig. Vi skårer negativt på mange barometer når det gjelder folkehelse. Og det er på tide at myndighetene tar likeverdige tjenester, også for samer, på alvor, svarer Mystad. 

Emneord: