Mener lokaldemokratiet er under press

Utenfor Orklas glasskledde hovedkvarter i Drammensveien, står selvutnevnt medvirkningombud, Christian Sømme ved en grønn kombisykkel med slitne klistremerker. Bak han passerer 20-bussen, på vei til endestasjonen Skøyen, omtrent hundre meter unna. Biler i alle størrelser følger etter, i en ujevn strøm som snirkler seg mot rundkjøringen ved togstasjonen.

Lufta er vårkjølig og fylt av støv fra trafikken. Sømme triller sykkelen inn på den åpne plassen. 

– Et skinndemokrati                              

– Vi har et skinndemokrati; skinnmedvirkning, sier Sømme, idet sola er i ferd med å forsvinne et sted bortenfor Bygdøy. 

– Politikerne tar ikke i stor nok grad ansvar for innbyggermedvirkningen de skal legge til rette for, fortsetter han.

Sømme bor på Skøyen og er sentral i det han omtaler som “ad-hoc-aksjonen Folkeaksjonen for human Skøyen områderegulering” på Facebook. Som selvutnevnt medvirkningsombud, syns han det er viktig at folk som blir berørt av planer, blir hørt. 

Gjennom nettsiden sin, medvirkning.no, hvor folk kan få råd og hjelp, har Sømme fått kjennskap til saker om innbyggemedvirkning fra flere steder i landet.

– Noe som går igjen, er at planansvarlige involverer folk for sent, og at prosessene ikke er åpne nok. Det foregår skjulte prosesser i plansaker, mener han.

– Det er et demokratisk problem, sier han. 

PBE: – Vi jobber kontinuerlig med medvirkning 

Plan- og bygningetaten i Oslo (Pbe) er forelagt Sømmes uttalelser.

Hanne Marte Furset, medvirkningskoordinator hos Pbe, svarer at de kontinuerlig jobber med medvirkning, og syns det er viktig å sikre mer medvirkning tidlig i planprosessene, slik at flere kan delta i byutviklingen.

– Vi vurderer fra sak til sak hvordan vi best når ut til innbyggere og berørte parter, men vi sender alltid brev til berørte parter, forteller hun. 

– I tillegg når vi ut gjennom sosiale medier, spørreundersøkelser, invitasjoner til åpne møter, verksteder, befaringer og opplegg for særlig sårbare grupper, sier Furset.

Hun mener folk ofte har for lite kunnskap om hvordan det formelle i prosessen fungerer, og at dette gjør det vanskelig å forstå når man bør komme med ønsker og behov.

– Det er lettere å påvirke ved oppstarten av en plan, samtidig er det få konkrete detaljer da. Det gjør det vanskelig å ta stilling, mener Furset.

I senere faser er det lettere å reagere, fordi prosjektet framstår tydeligere. Men da er rammene allerede lagt og større endringer blir mer krevende å få til, sier hun. 

MDG: – Byrådet er opptatt av medvirkning

Byråd Arild Hermstad, som er byråd for byutvikling (MDG), sier at byrådet er veldig opptatt av medvirkning og tar det på alvor.

– Etatene kjører egne medvirkningsprosesser, ofte i flere runder og i mange forskjellige fora for å nå så mange som mulig, før saker kommer til politisk behandling, sier han. 

– Å bli hørt er ikke det samme som å få gjennomslag, og det er dessverre umulig å gjøre alle til lags, sier Hermstad. 

Lambertseter: – Sykkelfeltene ingen vil ha

På Lambertseter, sør i Oslo, møter Journalen to triste innbyggere i morgentåka. 

Ivar Sekne og Kari Cossais bor i bydelen og forteller at de ble lamslåtte da Bymiljøetaten hugde trær i Langbølgen mandag sist uke.

– Her feller de trær for å legge en sykkelvei ingen vil ha! Jeg har bodd her i over 15 år og har aldri hørt en eneste person si at man vil ha sykkelfelt i denne gata, utbryter Cossais, mens hun peker mot blokka hun bor i, omkring 50 meter unna.

– Dette er galskap, konstaterer hun bestemt.

Kjæresten Sekne, frilansjournalist og aktiv i Lambertseter historieforening, er enig.

– Det er en fiks ide fra byrådet side. sier han. 

– Folk her er triste, forbanna og sjokkerte. De lurer på hvem som har bedt om dette, og om det virkelig var nødvendig, sier Sekne. Han forteller at innbyggermedvirkning i form av innbyggerforslag og leserinnlegg i lokalavisen er forsøkt.

– Miljøpartiet de Grønne (MDG) og de som sitter med handa på rattet, vil ha gjennomført prosjektet og har fått med seg de andre politikerne. MDG har ikke hørt på bydelsutvalget (på Nordstrand, red.), som foreslo sykkelveien lagt et annet sted, for å spare trærne, mener han. 

– Det er aldri noen som sykler her i Langbølgen. Man sykler ikke opp på dette platået, for så å sykle ned igjen. Folk sykler nede i villaveiene, supplerer Cossais og sier hun blir lei seg av å se det som er igjen av de gamle trærne. 

Byråd Arild Hermstad (MDG) er ikke enig.

– At vi får på plass sykkelveier gjennom hele byen, er en berikelse for veldig mange. Samtidig får det også negative konsekvenser for noen. Det er dilemmaet vi politikere står i, og det ansvaret har vi tatt på oss, sier Hermstad til Journalen. 

Ti års planprosess på Skøyen

Tilbake på den andre siden av byen, lengst vest mot Bærum, ligger Skøyen i den Høyre-styrte bydelen Ullern. Her bor ca 5500 mennesker, og antallet vokser stadig, i takt med boligutbyggingen.

Oslo har et stort behov for flere boliger, og det rødgrønne byrådet ønsker å bygge høyere ved knutepunkt for å avhjelpe boligmangelen. Kort vei til kollektivtransport vil i tillegg gjøre byen mer miljøvennlig, mener Oslo MDG.

Området rundt Skøyen togstasjon våkner vanligvis tidlig til liv. Her møtes pendlere og jobbreisende daglig. Uten helt å se hverandre, haster de av sted mellom syklister med doktorgrad og barnesete, støvete busser, 13-trikken og de dyreste elbilene som er å oppdrive. 

Det er her Journalen treffer Venstres bystyrepolitiker, Odd Einar Dørum en kald, koronastille formiddag. Dørum er en av de mange beboerne på Skøyen som har engasjert seg mot planene om høyhus og utbygging ved Bestumkilen (noen hundre meter fra Skøyen togstasjon, red.).

Dørum forteller om over ti år med planprosess fram og tilbake på Skøyen, mellom kommunen, bydelen og beboerne. Om iherdig innsats fra bydelsutvalget, og om innbyggere som har protestert. Men heller ikke her, i resurssterke Ullern, blir man hørt av Oslos sentrale politkere, sier han.

Det ellers så sindige Dørum blir noe opprørt av å snakke om det.

– De er arrogante, sier han om MDGs byråder. 

– Forholdene må være levelige

– MDG vil gjerne bygge høyhus, men de tar ikke hensyn til folks behov for levelige forhold, mener Dørum, som er utdannet sosionom. Han presiserer at han ikke er i mot at det bygges i høyden, men at det bør være en grense ved tolv etasjer

– Og da må det ikke bygges for tett, sier han. 

Han etterlyser at byrådet tar mer helhetlig ansvar for folks behov.

– Dagens situasjon er at barna i sjuende klasse på barneskolene her, ikke vet hvilken ungdomsskole de skal gå på. De rødgrønne har rett og slett ikke sørget for nok skoleplasser, sier Dørum oppgitt.

Han forteller at den planlagte skolen for barna som allerede bor i området, Hoff skole, er utsatt til 2028. 

– Det er ikke planlagt barnehaver og skoler for de barna som flytter til området i fremtiden, og skal bo i de boligene som skal bygges, sier Dørum.

Når Journalen spør hvorfor det blir slik, svarer han: 

– Det blir slik fordi de ansvarlige politikerne er enøyde. De rødgrønne i byrådet har ikke kraft nok til å stå imot utbyggerne og deres ønsker, som er kommersielt motivert.

– Byutvikling og samferdsel er komplekse områder der det er mange sterke meninger og hvor veldig mange hensyn må veies opp mot hverandre. Vi ser at resultatene berører mange menneskers hverdagsliv, uttaler byråd Arild Hermstad, MDG i en kommentar. 

SV: – Kommunen følger loven

– Det er kjempebra med diskusjon og fokus på hvordan man kan la folk komme til orde i større grad, sier Sunniva Holmås Eidsvoll. Hun representerer Sosialistisk Venstreparti og er medlem av Byutviklingsutvalget I bystyret i Oslo. 

Hun er enig med Dørum og Sømme i at man må ha god medvirking og innrømmer at det er et demokratisk problem at man ikke når ut til mange nok.

Likevel mener hun kommunen følger de mange strenge kravene i plan- og bygningsloven, og hun stiller spørsmål ved Dørums hensikt med å ta opp dette nå: 

– Med Ap, SV og MDG har man mye mer innbyggermedvirkning enn tidligere. Særlig i forhold til kommuneplanen. Den samme som da Venstre satt i byrådet. Det er derfor interessant at Venstre mener dette nå, når de er i opposisjon, sier Eidsvoll. 

Hun forteller at kommunen jobber med strategier for å nå flere, og at SV er særlig opptatt av å nå dem som ikke aktiveres. Som minoriteter, barn og ungdom. 

Eidsvoll kritiserer de som bruker advokater i medvirkningsprosesser:

– Det er et demokratisk problem at de som har råd, kjøper advokattjenster for å påvirke prosesser. Det fins andre, mer demokratiske løsninger, sier hun og forteller at SV har som prinsipp å møte alle som tar kontakt med dem.  

Til Dørums uttalelser om Skøyen-området og planprosssen der, kommenterer hun kort at områdereguleringen der er stor og derfor tar tid. 

AP: – Kan ikke bare ta hensyn til dem som roper høyest

– Dørum tar feil på flere punkter. For det første er det viktig å finne ut hvem som skal medvirke, sier Arbeiderpartiets bystyrerepresentant Abudllah Alsabeehg.

– Vi har nok et bredere syn på hvem det er vi skal ta hensyn til, enn Venstre og Dørum, mener han.

Han fremholder også at det er forskjell på ‘medvirkning’ og ‘medbestemmelse’.

– Selv om man kommer med innspill, er det ikke sikkert at det man ønsker, blir sluttresultatet. Dette er en viktig forståelse å etablere, sier Alsabeehg.

– Demokratisk problem at bare de ressurssterke blir hørt

Alsabeehg forteller at han selv er oppvokst på Holmlia, i kommunal bolig, og at han er opptatt av at unge som står utenfor, skal komme inn på boligmarkedet.

– Vi kan ikke bare lytte til de som allerede er inne i boligmarkedet og kanskje har flere leiligheter de leier ut, i tillegg til å eie egen bolig. De som roper høyest. Vi må også ivareta de som ikke roper, sier han. Han mener politkere har et ansvar for å sikre at alle har et sted å bo og jobbe.

– Vi må veie de ulike interessene, det er vårt ansvar som politkere å gjøre den øvelsen. Vi har fått den tilliten av velgerne og må forvalte den, sier Alsabeehg, som mener de borgerlige partiene ofte glemmer helheten, og kun lytter til de mest ressurssterke.

– Det er et demokratisk problem, konstaterer han.

– Det er ikke vi som er arrogante, men Venstre, som bare lytter til én gruppe, mener Arbeiderpartiets Alsabeehg.

Han forteller at han som ung og ny i byutviklingsutvalget, er overrasket hvor skjev representasjonen er når det gjelder medvirkning.

– De resurssterke kommer ofte med både advokater og arkitekter til møter med politikere. De er velkommen, og vi lytter gjerne til dem, men alle har ikke råd til å betale for advokater og arkitekter, sier han, før han fortsetter:

– Saker som dette handler om demokrati, og i slike saker vil jeg heller invitere Dørum til å prøve å samarbeide, fremfor å angripe, sier Alsabeehg. 

Han forteller at han, som politiker for Arbeiderpartiet, har bistått Dørums partifelle, Hallstein Bjercke i utformingen av forslag Venstre har fremmet, og at han anser slikt samarbeid som konstruktivt og ønskelig. 

– Ingen oversikt over innbyggermedvirkning i Oslo

Journalen har bedt Bystyrets sekretariat om en oversikt over innbyggerforslag i Oslo kommune, herunder hvor mange som får gjennomslag, hvordan disse fordeler seg på bydelene, samt hvem som stiller i møter med politikerne. 

– Vi har dessverre ingen statistikk på dette. Skal vi få frem tall, må det gjøres en manuell jobb, svarer Siv Songedal, avdelingsleder ved Bystyrets sekretariat på mail. 

Agenda Kaupang AS framla i 2020 en rapport om innbyggerforslag, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I rapporten konkluderer man med at ordningen med innbyggerforslag (vedtatt av Stortinget i 2002) er lite kjent; Blant et representativt utvalg i den voksne befolkningen svarte 19% at de kjente til ordningen. Av disse hadde 24% signert et innbyggerforslag og bare 3% fremmet et selv. Oslo hadde flest signaturer pr 100 000 innbyggere. 

Motstand mot sykkelfelt på Frogner

Noen få kilometer unna Skøyen, strekker Gyldenløves gate seg fra Frognerparken til Niels Juls gate på Briskeby, mens dagslyset forsvinner stadig raskere.

Bak gamle, flotte fasader skjuler det seg både fortvilelse og opprør blant mange av beboerne, som er fratatt parkeringsplasser til fordel for sykkeltrasé i begge retninger.

Arbeidet er allerde påbegynt og er en del av  Oslos vedtatte satsing på sykkel. 

Beboere i Gyldenløves gate har sendt inn innbyggerforslag, organisert seg i Fremtidens Frogner Velforening (FFV) og lagd en gruppe på Facebook hvor de oppdaterer og mobiliserer hverandre.

Forslaget om sykkelfelt fremfor beboerparkering, ble nedstemt i Frogner bydelsutvalg. Bystyrets flertall vedtok likevel i 2019 å bygge sykkelfelt i Gyldenløves gate. 

Fremtidens Frogner Velforening (FFV) har fått mye oppmerksomhet for å samle inn penger og engsjere et av landets største advokatfirmaer, SANDS. 

FFV har uttalt at de føler seg overkjørt, at beboerne bruker advokater som et siste forsøk på å stoppe sykelfeltene og få tilbake parkeringsplassene. 

Advokatene i SANDS har på vegne av FFV rettet en henvendelse til Statsforvalteren i Oslo og Viken, og bedt om en lovlighetskontroll og vurdering av vedtaksprosessen. Statsforvalterens svar ble forespeilet forrige uke, men er ennå ikke kommet.

I mens fortsetter veiarbeidet i Gyldenløves gate. 

– Et maktovergrep

– Det er et maktovergrep. Jeg har mange ganger lurt på om politikerne skjønner hvordan de griper inn i og påvirker folks hverdag med dette, sier Ingalill Sandal, i Framtidens Frogner Velforening (FFV).

Hun forteller at de ser at MDG har mange unge, ambisiøse politikere som har overordnede planer som skal gjennomføres, og det uansett konsekvenser for innbyggerne. 

– De er smarte. De gjør det stykkevis og delt, eksempelvis i enkeltvedtak, for å få politikken sin gjennom, sier hun, og fortsetter:

– Slik unngår de å utrede og ta hensyn. Sandal lurer på om de mangler livserfaring. 

– De mangler i alle fall nyansene, fastslår hun, når Journalen spør om politisk ideologi og symbolpolitikk trumfer innbyggermedvirkning. Sandal tilføyer at hun mener MDG blir for ideologiske.

Hun forteller om eldre og småbarnsfamilier som flytter, fordi de er avhengig av bil for å få hverdagen til å gå opp. Og om musikere som ikke kan ha forsterkeren bak på sykkelen.

– Samson bakeri her nede, har ansatte som må kjøre bil fra den andre siden av byen for å komme seg på jobb til klokka tre om natten. Nå må de kanskje legge ned, sier hun. 

Syklistforeningen: – Parkeringsplassene var fellesskapets areal

– Beboerparkeringene var ikke beboerne i Gyldenløves gate sine, slik man forsøker å gi inntrykk av. Det er et offentlig areal som beboerne har fått benytte til parkering, til langt under markedspris, og som nå blir tilbakeført til fellesskapet, uttaler Kari Anne Solfjeld Eid, leder i Syklistforeningen i Oslo.

Hun forteller at Syklistforeningen støtter alle tiltak som bedrer forholdene for myke trafikanter, som gående og syklister, og som prioriterer vekk bil.  

– I Oslo eier cirka 30 prosent av husholdningene bil, og det er enormt med offentlig areal som settes av til vei og parkering, sier Eid. Hun mener folk må ta inn over seg at privatbilen er en lite effektiv form for massetransport.

– Gjør man det lett og billig å kjøre bil, blir det mer kø, og mer av alle de negative konsekvensene, som ulykker og luftforurensning. Så vi må finne et alternativ, og det kan ikke bare være gulrot, mener hun.

– Antallet biler i Oslo må reduseres

Eid viser til at det i over fem år har vært bred, tverrpolitisk enighet om å satse på sykkeltilrettelegging i Oslo.

– Når det ikke er plass å ta av, må man prioritere vekk andre ting, uttaler hun. Eid mener også at det er et uforholdsmessig høyt antall biler på Frogner og at reduksjon av antallet parkeringsplasser fører til færre biler. 

– Og det er ikke slik at det ikke er parkeringsplasser for folk i Gyldenløves gate nå, fortsetter Eid.

– Det er parkeringsplasser i alle tverrgatene til Gyldenløves gate. Generelt fins det parkeringsplasser, mener hun. 

– Mellomløsninger burde vært mulig

Eid innrømmer imidlertid at fjerning av beboerparkering kan få enkelte uheldige utslag, når Journalen spør hva hun tenker om familier med barn som har særlige behov.

– Man bør kunne ta hensyn til om noen har et multihandicappet barn, for eksempel, sier hun. Før hun forklarer hva hun tror er årsaken til at man ikke gjør det:

– Statens Vegvesen og kommunen har for liten verktøykasse til å ta hensyn til slike tilfeller. De klarer ikke å løse det. Det burde gått an å finne mellomløsninger, for eksempel parkering på den ene siden av gata og sykkelfelt på den andre, sier Eid.

– Et vestkantfenomen

Samtidig trekker hun paralleller mellom motstanden mot sykkelfelt og motstanden røykeloven møtte da den ble innført. 

– Da ropte man høyt om hvor forferdelig det kom til å bli. At restauranter og utelivsnæringen kom til å gå konkurs osv. Men det har gått bra, sier hun.

Eid mener det er reaksjonært å være i mot endringer til felleskapet beste – og et vestkantfenomen.

– På østkanten er folk mer vant til å få ting tredd ned over hodet. Det fins yrkessjåfører der også, og folk som er avhengig av bil. Men de klarer seg selv om beboerparkeringen trekkes tilbake. Det går bra, sier hun.

Hun mener det er en konstruksjon at man ikke kan bo i byen uten bil, og forteller at hun gjør det selv:

– Jeg bor i Gamlebyen med fem barn og vi har ikke bil. Barna skal på fritidsaktviteter, og det går helt fint, sier hun. 

Natur og ungdom: – Støtter byrådets sykkelsatsing

– Vi støtter så klart sykkelveier, og mener alle må omstille seg, sier Joni Lundevall, fylkesleder i Oslo Natur og Ungdom.

Hun forteller at Oslo Natur og Ungdom ikke har så mye erfaring med prosessene rundt sykkelfeltene, siden de er enige med byrådet i denne saken.

Men personlig, registerer Lundevall at hun leser mye mer om motstanderne, enn om de som er enige, i mediene. 

– At prosjektene møter motstand, er forståelig, men politikerne pøser jo ikke på bare med restriksjoner. De prioriterer fremtidens reisemetoder, og de tilrettelegger for bildeling, gir tilskudd til elsykler og piggdekk, samtidig som de innfører noen restriksjoner, uttaler hun. 

Oslo Natur og Ungdom mener at byene i mange tiår har blitt bygget rundt det å ha bil. Denne tilpasningen har skjedd mens man har hatt god tid, beskriver hun.

– Nå tilpasser vi til sykkel, nå har vi dårlig tid, og da blir det reaksjoner, fastslår Lundevall. 

–  I Oslo er det politisk enighet om at vi må gjøre noe med klimaendringene. Vi i Natur og Ungdom tror befolkningen på lang sikt vil skjønne at gevinsten ved sykkelfelt hjelper oss å nå målet; at det blir fint for byen med renere luft, sier hun. 

– En praktgate med historisk verdi

I Gyldenløves gate kommer to av de som bor der, gående på fortauet i kveldsmørket. Journalen spør den yngste, Olivia (8 år), hva hun syns om at Bymiljøetaten skal lage sykkefelt i gata hun bor i.

Åtteåringen svarer ærlig at hun ikke vet noe om det. Camilla Uthaug forklarer datteren hva som er i ferd med å skje, og forteller til Journalen at familien ikke kjører bil, men sykler og går. Så de mister ikke noen parkeringsplass for bil. 

– Vi er ikke imot bil, men siden vi bor midt i gryta, har vi ikke hatt behov for det, forklarer hun. Hun lurer på om Bymiljøetaten også skal felle trær, noe hun håper ikke skjer. 

– Dronning Maud red med hester her, det er derfor det er allé. Det vil være synd å ta bort trærne, Gyldenløves gate er en praktgate. Man må ta det historiske perspektivet i betraktning, også, mener Uthaug. 

– Både parkering og sykkelfelt burde vært mulig

Uthaug synes det er vanskelig å ta bastant stilling til sykkelfeltene. Hun har forståelse for at Oslo skal bli by med renere luft, hvor det skal bli enklere å ferdes både til fots og på sykkel.

– Samtidig går man inn og gjør ganske inngripende tiltak i infrastrukturen, og med det i barnefamiliens liv og i bylivet, sier hun.

– Området her er som en liten landsby i Oslo. Det er veldig rolig. Mange har barn og hunder, og Gyldenløves gate er barnas skolevei til Urra (Uranienborg barne- og ungdomsskole, red.). Sånn sett syns jeg det er trist at de tar tar bort noe som er dypt integrert i byen, forteller hun.

– Det burde vært mulig å gjøre begge deler, både ha parkeringsplasser og sykkelfelt. Men andre løsninger blir ikke engang sett på. Dermed fins de ikke. Politikerne har ikke noe “replacement”, og da blir det veldig inngripende. Det syns jeg ikke er greit, sier Uthaug. 

Høyre: – Folk flest når sjelden fram

Grete Horntvedt, leder i Oslo Senior Høyre og medlem av bystyrets byutviklingskomite, sier det er sjelden innbyggerforslag når helt fram.

– Innbyggerforslagene handler ofte om protester og har sjelden konstruktive nok forslag til løsninger. Byrådet har flertall, så innbyggerforslag som går imot det byrådet ønsker, vil neppe få gjennomslag. Medvirkning er knesatt i lov, men at alle kan komme med forslag, betyr ikke at alle kan bli hørt, sier den erfarne Høyre-politikeren.

Horntvedt sier hun syns hun ser at bydelspolitikere når oftere fram enn før, fordi bydelene er blitt dyktigere og mer bevisste.

– Bydelsutvalgene er mer profesjonalisert, flinkere til å danne flertall, flinkere til å peke på mer konstruktive løsninger, sier hun, og understreker at at hun bare kan snakke for sitt eget parti. 

– I Høyre er vi blitt flinkere til å lytte til egne velgere; ytre organisasjoner har påvirket. Vi ønsker at de andre partiene også skal bli flinkere til det, sier hun.

Hun mener det er viktig å komme tidlig inn i prosessen, før politisk behandling og ha konstruktive forslag. Hun tror i utgangspunktet ikke at advokater kan bidra til å styrke saken for beboere som protesterer. 

– Dette handler om poltikk og ikke juss, sier hun.

Forsker: – Premissene legges tidlig

Marte Winsvold, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, sier forskning viser at premissene legges tidlig i plansaker. 

– Vanskelig saker sendes ut på høring, men man ser tilfeller hvor noen ønsker best mulig utfall og for eksempel legger ut høringer med kort frist eller rett foran sommerferien, forteller hun.

Winsvold mener det er et iboende problem at folk som har innspill, ikke er konkrete nok og kommer sent inn i prosessene. Da er det allerede tatt mange valg for å konkretisere planer, forklarer hun. 

Hun tror noe av årsaken til at kommunene ikke når ut godt nok til folk, er at man ikke ser rekkevidden av det som kommer. Winsvold omtaler det som “en uheldig mekanisme” og tror det vil være utfordrende å gjøre noe med. 

– Det er vanskelig å si til folk: “Vi vet ikke helt hva som skal skje, men det kan bli sånn og sånn, men involver dere nå!” Det fungerer ikke, fastslår hun.

Forskeren mener man må se på former og metoder for å nå ut i medvirkningssaker, og sier at noen innbyggere lar seg også representere gjennom andre.

– Ressurssterke overrepresentert

– Uansett hvor tydelig man er, vil ikke alle engasjere seg. Det er de ressurssterke i de ressurssvake bydelene som engasjerer seg aktivt, sier Winsvold.

– Om man har identifisert en berørt gruppe, må man målrette infomasjonen og troppe opp der de er. Det holder ikke å invitere til et dialogmøte, hvis de berørte er ungdommer, sier hun. 

Når Journalen spør hva hun tenker om beboeraksjonene som foregår på Lambertseter, på Skøyen og i Gyldenløves gate, sier hun at saken i Gyldenløves gate er spesiell.

–  Dette er en veldig ressurssterk gruppe, og det at de har hyret inn et advokatfirma gjør at juss og politikk blandes i denne saken. Vi har alle en mulighet til å påvirke politiske prosesser ved å bruke stemmeretten og ved å delta i politisk debatt. Forskning viser at de mest ressurssterke i samfunnet er de som i størst grad stemmer ved valg. Slik sett har de med mye ressurser allerede stor innflytelse på politikken, sier Winsvold. 

– Å skyve ansvaret over på de som faktisk deltar, er maktmisbruk

Tilbake der vi startet, på Skøyen, graves det i gatene. Journalen ber selvutnevnt medvirkningsombud, Christian Sømme om en kommentar til uttalelsene over. 

– De som har ansvaret for representativ medvirkning, ville strøket i grunnleggende statistisk metode, sier Sømme. Han reagerer sterkt på bekymringen for udemokratiske prosesser.

– De som faktisk har ansvaret for medvirkning, forsøker å vippe ansvar og skyld for systemet over på de som faktisk deltar. Det er maktmisbruk, mener han.