Kvinners kamp mot netthets

Tidligere i høst, kom organisasjonen Amnesty ut med dokumentasjon over netthets på forskjellige plattformer i sosiale medier. Dette viste spesielt at netthets rettet mot kvinner var et stort og økende problem.

Ingrid Westgaard Stolpestad er talsperson for Amnesty, og er en av mange i organisasjonen som jobber mot netthets. Hun kaller dette for Norges største ytringsfrihetsproblem. 

Tok først til Twitter

– Det hele begynte med en spørreundersøkelse fra Twitter. Hashtaggen #toxictwitter som sirkulerte på plattformen, viser til at kvinner opplever hets på nettet, nettopp fordi de er kvinner. Under hashtaggen snakker kvinnelige brukere ut om at de opplever mye hets på nettet, og at Twitter ikke tar hensyn til dette. 

Dette gjør at flere brukere trekker seg tilbake fra den offentlige debatten, flere lar være å ytre meningene sine, og i mange tilfeller skremmes også brukerne helt vekk fra plattformen.

Da svarene fra spørreundersøkelsen til Twitter kom, var det flere engasjerte fra Amnesty som meldte seg frivillige til å gå gjennom hver eneste tilbakemelding. Det skulle vise seg å være en tøff jobb å lese hva mange av kvinnene hadde opplevd fra kommentarfeltene på ulike plattformer på nettet.

– Etter denne undersøkelsen, intervjuet vi flere kvinnene som stod frem, og dokumenterte alt vi fikk inn av informasjon og historier. Spesielt kvinner, særlig de med minoritetsbakgrunn og med tydelige politiske ståsteder, blir svertet for hvem de er som personer og hva de står for.

– Det trengs mer hjelp til de som er utsatt

Dette ønsker Amnesty å gjøre noe med. Senest i forrige uke, hadde Stolpestad et foredrag for politihøyskolen om netthets på sosiale medier. 

– Politet er fortvilte over situasjonen. Daglig får de henvendelser om saker som innebærer netthets. Politiet har ikke mulighet til å ta tak i enkelthendelser, fordi de ikke har ressurser til det. Når det ikke fungerer, hender det at vi også får henvendelser. Vi har heller ikke ressurser til å kunne håndtere dette.

Når en person blir utsatt for netthets, har de ikke et sted å gå for å få hjelp. Derfor ønsker Amnesty å kunne lage en form for et lavterskel kontaktpunkt, som skal tilby hjelp for akkurat dette.

– Sammen med dette forslaget, vil vi også pushe myndighetene på å gi politiet mer ressurser, for at de skal kunne påta seg saker som omhandler netthets. Det ville hjulpet utrolig mange som blir utsatt i en sånn situasjon. 

Føler på noe av kommentarene

En av mange som har kjent på netthets, er Ronja Vestlund Bysveen. Hun er blant annet blitt populær på appen TikTok og har nesten 73.000 følgere på brukeren under navnet @ronjavestlundbysveen. 

– Jeg bruker flere plattformer på nettet, blant annet Instagram. Likevel er det Tiktok jeg fikk best resultater på, så det er det det går mest i. Jeg fikk mange følgere på TikTok da jeg begynte å legge ut videoer der jeg snakket om ting jeg gjør i hverdagen, og rett og slett gjør litt narr av meg selv. 

Selv om det som regel er humoristiske klipp av hverdagen til Ronja som deles på appen, kommer det stygge kommentarer på andre ting innimellom. 

– Jeg er en litt større jente og derfor omhandler de fleste kommentarene om hvordan jeg ser ut. Jeg er nok ikke den som opplever mest hatefulle kommentarer, men det er nok disse om kropp og vekt som er de verste. 

Videre forteller hun at hun tidligere leste alle kommentarer hun fikk, på videoene hun postet, men nå som hun har fått mange flere følgere, så er det flere hatefulle kommentarer. Derfor leser hun de svært sjeldent. 

– Jeg blir ikke lei meg, men kjenner ofte at jeg kan bli irritert og da velger jeg å la de ligge.

Daglig blir unge hetset på nett

Stolpestad forteller at Facebook er en av versting-plattformene i Norge når det kommer til hatefulle ytringer, men at Amnesty ønsker å ta en nærmere titt på andre plattformer, som Tiktok, i fremtiden. Det er mye ungdom som blir utsatt for netthets, og ettersom noen av appene er spesielt rettet mot denne aldergruppen, vil de også fokusere mer på plattformer som er populær blant unge. 

– Det er ganske viktig å lytte særlig til de unge, som i stor grad er de som blir utsatt for dette her. Derfor vil vi se på andre plattformer som har disse som målgruppe fremover. 

Organisasjonen vil også fremme mer undervisning om nettvett i skolen, fordi det ofte er her problemene først oppstår.

– Det finnes ingen «silver bullet-løsning» på et så stort og komplisert problem. Netthets kan være så mangt. Alt fra organiserte hatkampanjer mot en kjent politiker, til mobbing i en klasse. Da kan vi se på om undervisning i skolen rettet mot netthets, kan være med på å vekke mer oppmerksomhet rundt temaet for de yngre brukerne. 

TikTokeren Ronja forklarer videre at selv om hun får noen negative kommentarer på det hun legger ut, er stort sett responsen veldig bra.

– Jeg har vokst mye som person ved å poste på sosiale medier, og føler at jeg har fått vist folk mer av meg selv. Jeg har også blitt mer selvsikker, så jeg vil helt klart si at dette har hjulpet meg til å utvikle meg mer som person.