Driver illegal folkeopplysning på lånte radiofrekvenser

I den isolerte mayakommunen Todos Santos, nordvest i Guatemala, finnes et unikt ekko av marimbamusikk og reporterstemmer på lokalspråket Ma’m.

Fra ethvert hushjørne og enhver kiosk runger lyden av Radio Xob’il Yol (på norsk: Diskusjonsforum).Journaliststudenten Kristin Marie Skaar har møtt radioreporterne som frykter å bli fratatt sine arbeidsplasser.

Dagens kjøreplan ved den lokale radiostasjonen i Todos Santos. Alt foregår på språket Ma’m. Foto: Kristin Marie Skaar

Piratradio

I fjor besøkte Skaar flere av landets lokale radiostasjoner. Hun forteller om en akutell mediekonflikt.

– Myndighetene kaller det «piratradio». Reporterne har funnet seg en ledig frekvens. I noen tilfeller når ikke radiobølgene lenger enn to kilometer i omkrets. Dessuten hender det at de godkjente, offisielle radiokanalene forstyrrer og avbryter sendingen, sier Skaar til Journalen.

– De tok alt utstyret vårt

I over ti år har den guatemalanske urbefolkningen kjempet for at regjeringen skal anerkjenne deres lokale radiostasjoner. En rekke lokalreportere har samlet seg i El Movimiento (Bevegelsen), og i 2009 kom de med et lovforslag til regjering. Her krever de at myndighetene skal verifisere mayafolkets radiostasjoner på et nasjonalt nivå.

– Urfolket har ingen rettigheter til å drive egne medier på sitt eget språk. Radiostasjonene er ikke ulovlige, men de er heller ikke lovlige. Jeg tror ikke radioreporterne er redde for at noe skal skje med dem selv, men med radioen. Myndighetene kan når som helst komme og sabotere virksomheten. Noen har blitt fratatt alt radioutstyret sitt uten forvarsel, forteller Skaar.

Anklaget for å være kriminelle

Dette bekrefter reporteren Ancelmo Xunic i Radio Ixchel, som Skaar møtte i landsbyen Sumpango: «De tok alt utstyret vårt. Ministerio Publico (tilsvarende statsadvokatembete) har forfulgt oss, som om vi var kriminelle. Vi har blitt anklaget for å være kriminelle som ønsker å stjele radiobølgene, og at vi nyter å jobbe illegalt. Det har vært flust av svertekampanjer mot de lokale radiostasjonene.»

Evig kamp

Kampen om radioretten er i full gang. I dag jobber rundt 15 reportere aktivt for at urfolkets radio skal få sin egen frekvens på lik linje med de kommersielle aktørene.

– Radioen er styrt av kommersielle krefter. Kun pengesterke radiostasjoner har råd til å kjøpe seg frekvenser på anbud. Grasrotinitiativet blir skvist ut med en gang. Foreløpig har ikke regjeringa vedtatt lovforslaget som landsbybefolkningen kjemper for. Dette er ekstremt viktig for dem, men det kan se ut til å bli en evig kamp, sier Skaar.

I studio på den lokale radiostasjonen. Foto: Kristin Marie Skaar

Radio eneste informasjonskilde

Hun mener de lokale radiostasjonene spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet.

– Det er mange som ikke kan lese, derfor er det radio de hører på. Reporterne ønsker å spre kunnskap om urfolkets rettigheter, kultur, helse og utdanning. Det finnes et stort, svart kunnskapshull i Guatemala. Heldigvis lærer flere unge seg spansk, og får tilgang til internett, sier Skaar.

Urbane guatemalanere leser aviser. I større og tett befolkede byer, som hovedstaden Guatemala by, Quetzaltenango og Antigua, er avisene Prensa Libre, El Periódico, El Diario og Nuestro Diario viktige kilder til informasjon. Men ikke alle har tilgang til disse publikasjonene.

Kaller seg ikke journalister

Over halvparten av innbyggerne i Guatemala er bosatt på landsbygda. Her snakkes det på over 100 ulike dialekter, og skrives på 22 forskjellige mayaspråk. Selv om spansk er landets offisielle språk, er det mange som ikke snakker spansk. Det gjelder særlig de eldre. ‘

På landbasis er 30 prosent av befolkningen analfabeter. Flertallet av dem som ikke kan skrive og lese spansk bor i nettopp landsbyer. For disse menneskene er radio viktigste medium.

– Radiofolket føler ikke at de kan kalle seg journalister. De driver ikke gravende journalistikk, men en frivilligbasert opplysningskanal, sier Skaar. Radiosendingene i Todos Santos er ofte trivielle.

Lytterne som ringer inn til radiostasjonen, sendes direkte ut på lufta uten sensur. Her kan de hilse til kjente og kjære. I tillegg til å ha en sosial funksjon, spiller radioen en helt essensiell rolle. Ved flom, storm og vulkanutbrudd får hele bygda oppdatert og livsviktig informasjon.

Den hemmelige geriljaradioen La Voz Popular ble etablert under borgerkrigen i Guatemala. Foto: Kristin Marie Skaar

Revolusjonære

Skaar forteller at enkelte reportere har en teori om at myndighetene bevisst prøver å holde kunnskapsnivået nede hos landsbyfolket, slik at de ikke skal protestere mot dagens styresett. Ikke alle tør å uttrykke seg kritisk.

 – Noen av lokalreporterne er litt revolusjonære, men de fleste holder seg til snille temaer, sier hun. Seniorreporteren German på 71 år er en av de mer kristiske stemmene. Han nekter å være myndighetenes talerør: «Når jeg informerer om nasjonale nyheter, spør jeg: Hvorfor gjør maktpersonene slik, og hvorfor er det slik? Jeg ser at guatemalansk lov er riktig på papiret, men det er ikke realiseringen eller formidlingen av den. All korrupsjonen – at noen som kjenner politiet, politikerne og andre interessenter – de går fri og betaler seg ut av situasjoner! Den guatemalanske rettsstaten fungerer ikke slik den skal. Ja, slik prater jeg».

Kilder: Masteroppgaven «A Community Voice» av Kristin Marie Skaar, Det store norske leksikon, globalis.com