Erstatter brød med bacon

Linn ruller kyllingfajitasen ut på tallerkenen og skraper innholdet til en liten haug på midten. Grønn salat, paprika og et par kyllingbiter spas over på gaffelen, mens lefsa blir liggende. Dette har hun gjort før.

- Klart det kan være litt ekstra pes i visse sammenhenger. Men med litt planlegging egner kostholdet seg godt for dem med dårlig tid, sier hun.

- For meg kan det fint gå syv timer mellom måltidene, bare jeg har fått i meg godt med fett.  

Linn Hansen (22) fra Fredrikstad er en av mange som har kastet seg på lavkarbo-trenden her til lands. Det omdiskuterte kostholdet, ofte omtalt som LCHF, ”low carb, high fat”, går ut på å gi kroppen et ekstremt lavt antall karbohydrater om dagen. På den måten holder man blodsukkernivået stabilt og insulinverdiene i sjakk, som igjen har gunstige helseeffekter. På bloggen ”Min verden i bokstaver” poster Linn oppskrifter, tips og daglige oppdateringer fra hverdagen med lavkarbokosthold.

Det er hun er ikke alene om. Blogg-Norge fylles sakte av slanke, trente jenter som kutter ut frukt og grovbrød og i stedet fyller opp tallerkenene med egg og bacon. De mener fett og proteiner er veien til et sunt og godt liv. Et prakteksempel er landets største blogger Caroline Berg (Fotballfrue.no). Den spede jenta gafler i seg fett både morgen og kveld, og deler alt om det på bloggen.

Kontroversielt kosthold

Ettersom forskning har vist at et lavkarbokosthold ikke har noen negative helseeffekter på kort sikt, stiller Helsedirektoratet seg egentlig positive til LCHF – som en slankemetode.  Leder i Ernæringsrådet, prof. Haakon Meyer, forteller i en artikkel på rådets nettsider at lavkarbodietter gir samme resultat som dietter basert på matvarer med lavt karbohydratinnhold. Spiser man ikke nok fett i kombinasjon med lavt inntak av karbohydrater, tærer nemlig kroppen på egne fettlagre.

Hvilke virkninger et slikt kosthold har over lengre tid  derimot, vet man lite om.

Noen forskere rapporterer om økt risiko for hjerte- og karsykdommer som følge av det økte inntaket av mettet fett, andre om at proteininntaket kan slite på nyrene i løpet av årene. Men forskningen er sprikende.

- Se på den svenske legen Annika Dahlquist, sier Linn.

– Hun har skapt en hel folkebevegelse i hjemlandet.

Dahlquist endte også opp med å bli anmeldt av det svenske helsetilsynet, Socialstyrelsen, etter å ha anbefalt LCHF-kosthold til pasientene sine. Etter to år med undersøkelser konkluderte de imidlertid med at kostholdet ikke kunne påvises å være farlig; den kontroversielle legens anbefalinger stemte med forskningen på området. Anmeldelsen ble avvist og oppstyret gjorde rikskjendis av Dahlquist. Hun har en av landets mest besøkte blogger, og bøkene hennes har solgt over 200 000 eksemplarer i Sverige. Nå går bøkene unna også her til lands.

- Jeg sier ikke at hele i Norge bør legge om. Det hadde ikke vært forsvarlig med tanke på bærekraftighet, blant annet, sier Linn.

– Men at staten anbefaler at 50-60 prosent av det vi spiser skal være karbohydrater…, sukker hun.

- Det er viktig å spørre seg om man har det bra og føler seg vel med det kostholdet man har. Gjør man det, er alt vel. Hvis ikke hadde det kanskje vært en idé å prøve ut noe nytt.

Hør hva folk på gata mener om lavkarbokosthold.

Fikk et bedre liv

Linn er, som så mange andre i hennes generasjon, oppvokst i et hjem med et kjøleskap fylt med lettprodukter og en mentalitet om at ”fett er fienden” . For rundt ett år siden fortalte en venninne henne om  LCHF-kostholdet.

- Det første som slo meg, var at hun måtte være fra vettet. Dette brøt med alt jeg har blitt fortalt gjennom hele livet, både av foreldrene mine, media og myndighetene.

Ettersom hun studerer samfunnsernæring er hun naturlig nok interessert i kosthold, og var derfor nysgjerrig på å finne ut mer om dette. Hun hadde selv trøbbel med magen og kjæresten hadde diabetes type 1 – og ifølge venninnen kunne en omlegging av kostholdet hjelpe dem begge.

- Bare etter to uker hadde problemene mine klarnet opp. Kjæresten min tok rundt 40 enheter insulin om dagen, mens nå holder det med 6 – 7 stykker. Vi har fått et lettere liv begge to, bedyrer hun.

Linn kan også fortelle om større overskudd og mangel på søtsug. Hun pirker i maten med gaffelen.

- Akkurat dette ser kanskje litt stusselig ut, sier hun og ler.

– Men jeg vil si at jeg som oftest er ganske heldig. I motsetning til å leve på smakløse lettprodukter, bruker jeg mye rømme, smør og fløte i matlagingen. Fettet gir smak til maten.