– Jeg vil i dag uttrykke vår dypeste beklagelse

– Bare de som har skyld kan be om unnskyldning, men alle kan ta ansvar, sier leder i Det Mosaiske Trossamfunn Ervin Kohn, på telefon med Journalen.

Noen timer senere skulle vi møtes på Akershuskaia i Oslo for å markere FNs internasjonale holocaustdag. For sytti år siden kastet det tyske skipet «Donau» loss fra dette stedet med 532 norsk jøder ombord. Bare ni av dem skulle komme tilbake i live.

– Det er viktig at staten tar ansvar for å integrere historien om de norske jødene i den nasjonale fortelligen om andre verdenskrig, forklarer Kohn.

SE STOLTENBERGS UNNSKYLDNING OG RESTEN AV MARKERINGEN HER

Riksdagen var preget

Flere aviser hadde i forkant av markering plukket opp at Hans Olav Syvertsen, stortingsrepresentant for KRF, hadde skrevet et personlig brev til Jens Stoltenberg. I brevet ber han statsministeren å komme med en offisiell beklagelse til de norske jødene.

– Jeg tror det er viktig for vår egen selvforståelse at vi sier unnskyld, sier Syvertsen.

Han og Stortingets finanskomité befinner seg i Riksdagen i Berlin, der de nettopp hadde blitt ferdig med en minnemarkering. Ifølge Syvertsen hadde Riksdagen vært svært følelsesladet.

– Da vi hadde møte med en av parlamentsmedlemmene etterpå, beklaget hun at hun fremstod som ufokusert. Det var tydelig at markeringen hadde vært en påkjenning for henne, sier Syvertsen.

Han forteller at Stoltenberg responderte på brevet hans slik at det er all grunn til å tro at det nå ville komme en unnskyldning.

Og litt senere kom Stoltenberg med den første norske offisielle unnskyldningen.

- Uten å frata nazistene ansvaret, er det tid for å se at politifolk og andre nordmenn deltok i arrestasjoner og deportasjoner av jøder.

Betydningen av 22. juli

Også Odd-Bjørn Fure, Holocaustsenterets avtroppende leder, har vært opptatt av en offentlig unnskyldning.

– Etter min oppfatning lå det innebygd en sterk erkjennelse i restitusjonsoppgjøret som ble vedtatt enstemmig av Stortinget i 1999, sier Fure.

– Hva slags erkjennelse er det snakk om?

– Jeg opplever det som en erkjennelse av den massive involvering av det norske samfunnet i «det norske holocaust», sier han.

– Tror du de følelsesmessige erfaringene fra 22. juli kan bidratt til den unnskyldningen som vi hørte i dag?

– Jeg opplever at det er en annen bevissthet etter 22. juli for problemer av denne typen. Jeg tror vi har fått skjerpet vår overvåkenhet og bevissthet for at grusomme ting fortsatt kan skje, sier Fure.

Myten om uvitenheten

Historiker Kjersti Dybvig bor i Stavanger og forsker for tiden på det norske folks forhold til jøder på 1930- og 40-tallet.

– Antisemittismen var utbredt også i Norge, sier hun. Dybvig mener at jødene ikke ble sett på som en del av det norske folk.

– Da krigen var over, ble alle nordmenn i Tyskland hentet hjem. De norske jødene måtte imidlertid selv finne seg et transportmiddel og betale for tilbaketuren, forteller hun.

Dybvig hevder det er en myte at nordmenn som hjalp tyskerne å deportere jødene, ikke visste hvilken skjebne de kom til å møte der.

– Etter krystallnatten i 1938 fantes det ikke et fnugg av kritiske røster i Stavanger Aftenblad på hele ti dager. Først da amerikanerne kom med innvendinger, kan man spore en form for ettertenksomhet i Stavangers største avis, sier Dybvig.