Utestedene lurer unna minst 1 milliard i året

– Hovedutfordringen er kontantbetalinger som ikke føres inn i regnskapet, men “puttes rett i lomma”, sier Bjørn Ottar Lervik i Skatteetaten.

Lervik er prosjektleder for Skatteetatens satsing mot svart økonomi i utelivsbransjen. Han sier det er noen metoder som går igjen:

• Inngangspenger og garderobebetaling føres ikke i regnskapet
• Kjøp slås ikke inn på kassaapparatet eller man gjør om på beløpene etter de er slått inn
• Utestedet har en egen “svart betalingsterminal” tilknyttet hemmelig konto

– Oppdagelsesrisikoen er latterlig lav

Økonomiprofessor ved BI, Petter Gottschalk, anslår at den svarte økonomien blant norske utesteder er på 1 milliard kroner.

– Det er vanskelig å si noe eksakt, men vi regner med at omtrent 1 prosent av den svarte økonomien blant utesteder i Norge blir avslørt, så oppdagelsesrisikoen er latterlig lav, sier Gottschalk.

Lervik hevder Skatteetaten har blitt flinkere til å kontrollere utestedene, men sier at det er lett å jukse hvis man vil.

– Vi har 60 årsverk som jobber med å bekjempe svart økonomi i utelivsbransjen, men det er en utfordring at det er så vanskelig å finne bevis for juksing med kontanter, sier Lervik.

Les også: Servitører fører ikke opp tips i selvangivelsen

Bruker dataprogram til å trikse med kassa

Bjørn Ottar Lervik i Skatteetaten sier det vanligste er at beløp ikke blir slått inn på kassa, men at det også finnes de som redigerer kassabeløpene etter stengetid.

– De bruker tilleggsprogrammer, såkalte “Zappers”. Programmet ligger gjerne på en USB-minnepinne, og gjør at du får opp menyer på kassaapparatet som egentlig ikke skal være synlige for brukeren, sier Lervik.

Programmene som brukes er ofte kassaprodusentens eget serviceverktøy, og er egentlig tiltenkt leverandørens service-teknikerene, men kan misbrukes til å redigere beløpene på kassa, sier Lervik.

– Vi jobber med å bli flinke på de kassasystemene som finnes, og har blant annet kjøpt inn mange kassasystemer som står rundt på kontorene våre, slik at vi kan bli flinkere til å oppdage juksing ved bruk av Zappers, sier Lervik.

Svart-terminaler

Ifølge Lervik oppdager de også stadig oftere såkalte “svart-terminaler”.

– Når du betaler med kort på denne betalingsterminalen, sendes pengene rett til en egen hemmelig konto og lures dermed unna regnskapet, sier Lervik.

(Saken fortsetter under bildet)

Dersom du ikke får kvittering når du kjøper øl, bør varsellampene lyse, sier Skatteetaten. Illustrasjonsfoto: Haakon Berg Mathisen

– Det handler om god skattemoral

Serveringssteder i Norge kan velge å være medlem av NHO reiseliv eller Hovedorganisasjonen Virke.

Hilde Charlotte Solheim i Hovedorganisasjonen Virke mener utesteder som melder seg inn hos dem tar et klart standpunkt for en ryddig økonomi og et godt samarbeid med myndighetene.

– De som melder seg inn hos oss vil drive seriøst, sier Solheim.

Men selv om eieren ønsker å drive lovlig, finnes det også eksempler på at de ansatte driver med såkalt “klipping”, ifølge Solheim.

– De ansatte kan for eksempel ha med seg egen alkohol som de selger og putter pengene rett i egen lomme, eller det kan hende at de jevnt over heller opp for lite i alle glass, sier Solheim.

Solheim mener også at du burde reagere dersom pilsen er veldig billig ute på byen.

– Husleie og lønninger skal betales. Jeg mener du burde reagere dersom pilsen er oppsiktsvekkende billig. Det handler om god skattemoral, sier Solheim.

Utekontroller gir omsetningsrekord

Ifølge Lervik hos Skatteetaten, gjennomførte de i fjor totalt 500 utekontroller på landsbasis. Bare i Oslo er det 1500 skjenkesteder.

(Saken fortsetter under bildet)

Slik vil Skatteetaten helst ha det: Bankterminal, synlig display og kvittering. Illustrasjonsfoto: Haakon Berg Mathisen

– Det hender vi er ute med politiet og observerer et utested en hel kveld, fra de åpner til de stenger, sier Lervik.

På slike kontroller henger skattemyndighetene bokstavelig talt over ryggen til de ansatte og noterer seg alt som skjer. Lervik sier at denne metoden ofte avslører juks.

– De gangene vi har slike uanmeldte utekontroller med politi, har utestedet ofte hatt omsetningsrekord, sier Lervik.

I slike tilfeller vil skatteetaten kunne bruke skjønn til å estimere hvor mye som er unndratt de siste årene, og bruke dette estimatet til å kalkulere hvor mye utestedet skulle ha betalt i skatt/mva, sier Lervik.

– Eierne av stedet kan også få en personlig skattegjeld på beløpet som er unndratt skatt, og denne gjelda forsvinner ikke selv om selskapet går konkurs, sier Lervik.

Men selv om de kan bruke skjønn til å estimere tapte skatteinntekter, holder ikke det i en rettssak, sier Lervik.
– Det er vanskelig med straffesaker siden det er så vanskelig å finne håndfaste bevis, sier han.

Les også: Mest svart økonomi i renholdsbransjen

Les også: Lett å starte opp på nytt

Mener de har for dårlige sanksjoner

– De som blir tatt kan få en bot på 50.000, men det tjener de inn igjen på en helg, sier Lervik.

Han sier at de har et utkast til ny kassalov ute på høring, hvor de foreslår strengere regler for kassaapparater.

– I dag plikter ikke utestedene å skrive ut kvittering med mindre du ber om det, og innholdet og funksjonene i kassaapparatet er ikke regulert. Vi foreslår en mye strengere regulering, sier Lervik.

Lervik sier at de ser til Sverige, hvor han mener de har mer effektive sanksjonsmuligheter.

– Etter kopi fra Sverige, ønsker vi at Skatteetaten selv skal kunne ilegge et gebyr på 13.000,- hvis vi oppdager et regelstridig kassaapparat og et nytt gebyr på 34.000,- hvis vi oppdager flere feil innen 6 måneder, sier Lervik.

Les også: Svindel i taxinæringen koster Skatt Øst millioner

I dag må Skatteetaten gå via politiet før et utested eventuelt kan ilegges en foretaksbot på opptil 50.000,-.

Også Solheim i hovedorganisasjonen Virke støtter Skatteetatens ønske om regler som er mer lik de i Sverige.

Kort er konge

Både Lervik i Skatteetaten og professor Gottschalk ved BI, er enige om at det hadde vært mye lettere med kontroll om all betaling skjedde med kort.
– Det hadde helt klart gjort det vanskeligere å jukse, og lettere for oss å ta de som jukser, sier Lervik.

Gottschalk sier at bankene har et individuelt ansvar for å varsle Økokrim om mistenkelige transaksjoner.

– Man burde kanskje pålegge alle utesteder å ha kun kortbetaling, da hadde det vært mye enklere å ha kontroll med dem, sier Gottschalk.