Vil bedre tilbud om høyere utdanning for innsatte

Det er vanskelig for innsatte å ta høyere utdanning i fengsel. Nå kan konkrete tiltak forbedre mulighetene for at straffedømte kan gjennomføre utdanning.

Njål Grimstad, assisterende leder ved Oslo friomsorgskontor, mener imidlertid at dagens tilbud fungerer godt. Han opplever ikke høyere utdanning som etterspurt blant straffedømte.

En av to etterspør utdanning

Det er fylkesmannen i Hordaland som har ansvaret for opplæring innen kriminalomsorgen. En arbeidsgruppe opprettet av fylkesmannen ser på konkrete tiltak for at det høyere utdanningstilbudet for straffedømte skal bli bedre. Arbeidet skal presenteres i en ny rapport som kommer i juni.

Gruppen som arbeider med rapporten har utført tre store kartlegginger av innsattes ønsker om opplæring. Her kommer det frem at halvparten av alle innsatte etterspør utdanning.

- Disse undersøkelsene bekrefter at opplæringsønsket og -behovet er stort, sier Gøril Vikøren Nøkleby, leder for arbeidsgruppen.

Når halvparten av alle innsatte etterspør utdanning, er det snakk om alle tre trinn i utdanningsstigen – grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Høyskole- og universitetsstudier blir etterspurt av omtrent 12 prosent av fangebefolkningen.

Mangler studiekompetanse

Syv av ti kriminelle menn hadde problemer med å henge med på ungdomsskolen, viser en studie som nylig ble publisert i Norsk pedagogisk tidsskrift. Njål Grimstad er ikke overrasket over tallene. Han understreker at de som ønsker, og etterspør, muligheten til å gjennomføre høyere utdanning under soning bør kunne få ønsket oppfylt – slik det fungerer i dag.

- Mange kriminelle har dårlige erfaringer med skolegang. Skole er et felt de mangler mestringsfølelse på, og det gjør nok at mange kvier seg for å søke høyere utdanning, sier Grimstad. Som assisterende leder ved Oslo Friomsorgskontor møter han daglig straffedømte og prøveløslatte som soner alternativt.

Hør mer om hva Oslo friomsorgskontor arbeider med.

Nina Lindbo Hansen, lektor ved Grønland voksenopplæringssenter, mener det høyere utdanningstilbudet har rom for forbedringer. I 2009 skrev hun rapporten “Fange og student?” som tar opp problemene de innsatte støter på i forbindelse med høyskole- eller universitetsstudier i fengsel. Problemene knytter seg både til den praktiske gjennomføringen av studieløpet, og til finansieringen.

- Lite har endret seg siden 2009. Det er de samme utfordringene med manglende ressurser og finansiering i dag, sier hun.

Grønland voksenopplæringssenter samarbeider med flere fengsel om å tilby skolegang og utdanning for de innsatte. Hansen arbeider med å tilrettelegge for studier i fengsel, og har sett hvilke utfordringer de innsatte kan støte på.

- Det er for eksempel ingen automatikk i finansieringen av utdanningen. Innsatte har ikke rett til støtte fra Statens lånekasse, og må søke NAV om ytelser. NAV vurderer deretter hver innsatt individuelt etter strenge kriterier, sier hun.

Ingen statlige utdanningsmidler

I dag tilbys ikke universitets- og høyskoleutdanning som et eget opplegg i fengslene. Ingen har rett eller plikt til høyere utdanning i Norge. Derfor er det ikke bevilget noen øremerkede statlige midler til å gjennomføre et slikt tilbud i fengsel.

- Høyere utdanning må tilrettelegges spesielt for hver enkelt som ønsker det. Derfor arbeides det nå med å forbedre det høyere utdanningstilbudet for innsatte, forteller Thomas Terje Manger, professor ved Universitetet i Bergen (UiB). Manger har forsket på opplæring under straffegjennomføring.

Gøril Vikøren Nøkleby understreker at det er selve frihetsberøvelsen som er straffen for kriminelle i fengsel, og at tilværelsen under soning så langt som mulig skal være lik tilværelsen ellers i samfunnet.

- Det innebærer at innsatte på lik linje med andre må kunne velge å ta høyere utdanning hvis det er noe de ønsker, begrenset av sikkerhetsmessige forhold, sier hun.

Problematisk gjennomføring

Rolf Stene, leder for skoleavdelingen ved Halden fengsel, forteller at det kreves mye ekstra jobb av de ansatte for å kunne tilby de innsatte studiemuligheter ved høyskole og universitet.

- Ved Halden fengsel tilrettelegger vi for eksamen, og vi tilbyr et eget rom med PC-er som kan benyttes i forbindelse med studier. Da kommer samtidig et krav om en person til å bistå hver innsatt i forbindelse med bruk av internett. Med andre ord kreves en god del ressurser når vi skal tilrettelegge for studier ved universitet eller høyskole, og vi skal helst ikke bruke ressurser på dette, sier Stene.

Med innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning fulgte strengere krav til obligatorisk oppmøte ved universitet og høyskole. Kvalitetsreformen har vanskeliggjort studiesituasjonen for straffedømte, som må forholde seg til fengslenes forsvarlighetskrav.

- Det krever selvdisiplin å skulle studere i fengsel. Man blir sittende alene med studiene, og har ikke mulighet til å delta i kollokvier og lignende, sier Stene.

Fengslenes krav begrenser de innsattes muligheter for kommunikasjon, bruk av IKT og deltakelse utenfor fengselsmurene.

- Trygghetskravene i fengsel kolliderer med måten høyere utdanning gjennomføres på, sier professor Manger.

Fylkesmannen i Hordaland forbereder nå tiltak som i større grad skal gjøre det mulig for fengselsinnsatte å delta direkte i studieløpet. Den ferdige rapporten vil bli sendt til de etatene og forvaltningsinstitusjonene som direkte eller indirekte berøres av problemstillingene.