Politiet: – Vi har nedprioritert sexkjøpsloven

– Hi, are you ok?

Nederst i Karl Johans gate, der hvor Skippergata krysser paradegaten, står to mørkhudede kvinner. De har mørke vesker og høye hæler, og vinker lett til forbipasserende menn.

Når det passer seg, går de bort til mulige kunder.

– Have a nice night? spør en av dem.

Det er fredag kveld. Vintermørket har meldt sin ankomst for lengst. En spasertur fra sentralstasjonen og opp til Nationaltheatret resulterer i fem tilbud om seksuelle tjenester.

Scenene midt i Oslo sentrum utspiller seg seks år etter at sexkjøpsloven trådte i kraft i Norge. Og det skjer hver eneste helg.

Vanskeligere å oppdage

Etter en markant endring av bybildet over flere år, med en langt mer synlig gateprostitusjon, vedtok Stortinget sexkjøpsloven 12. desember 2008. Den nye loven innebar at det fra 1. januar 2009 ble ulovlig å kjøpe sex. Loven sier imidlertid ingenting om salg.Tilbyr sexSkjermdump fra en av sidene som tilbyr kjøp av sex. Foto: Skjermdump fra nettsiden.

Loven har helt siden før den ble vedtatt vært kilde til heftig debatt. Seks år senere er loven fortsatt svært omdiskutert.

En rapport utført på bestilling fra regjeringen slo i 2014 fast at loven har hatt effekt. Men rapporten har fått mye kritikk. Kritikerne peker på at arbeidsforholdene for de prostituerte har blitt farligere, mer skjult og vanskeligere for lovens lange arm å oppdage.

– Som med narkotika

I forrige uke la politiet frem en rapport som viser en nedgang på 44 prosent i antall anmeldte kjøp av seksuelle tjenester fra 2013 til fjoråret.

Men det skyldes ikke en nedgang i markedet, mener Prostituertes interesseorganisasjon i Norge (PION). Daglig leder Astrid Renland mener sexkjøpsloven ikke lenger er interessant for politiet.

– Det er en type kriminalitet som ikke blir anmeldt av en tredjepart eller noen av de involverte partene. Det er som med narkotika. Det er politiet som anmelder forholdet. Det virker for meg tydelig at sexkjøpsloven var interessant de to første årene, mens vi nå ser nedgangen, sier hun.

Store mørketallAstrid RenlandRenland er leder for Foto: Martin Holmen

Renland sitter på et lite, beskjedent kontor i Torggata i Oslo sammen med feltarbeider Morten Sortodden, og jobber daglig med å ivareta de prostituertes rettigheter og sikkerhet. Driftet på prosjektmidler har organisasjonen 1,8 årsverk til disposisjon.

– En ting er de synlige markedet. Det har blitt mindre på grunn av politiets sentrumsaksjoner. En annen ting er det skjulte markedet, sier Renland mens hun gestikulerer med hendene, tydelig engasjert.

– Noen av våre brukere melder om vanskeligere tider, mens andre mener dette ikke  viser en reell nedgang, men heller at politiet har nedprioritert sexkundene.

Prosenteret har årlig kontakt med 1200 prostituerte. At Oslo politidistrikt i fjor kun hadde 56 anmeldelser viser at mørketallene er store, mener de.

– Ingen risiko

Et enkelt søk på Internett gir hundrevis av tilbud om prostituerte i Oslo. Mange kvinner og noen menn. På nettsidene utleverer de seg med intime bilder og personlige detaljer om utseende.

Journalen har ringt et titall av dem.

– Hei, det er Carina.

I den andre enden av telefonen svarer en lys og lavmælt stemme. Det er tydelig at hun er usikker på hvem som ringer.

Kvinnen som kaller seg «norske Carina» er den første som vil snakke med Journalen.

Hun er ikke redd. Som prostituert på nettet er hun mindre utsatt enn de gateprostituerte.

– Det er ingen risiko forbundet med dette. Jeg ser an kunder, og har jobbet med det i over 20 år. Man blir en hobbypsykolog og menneskekjenner, sier hun

– Hvem er kjøperen?

– Det er alle forskjellige typer mennesker, fra rike forretningsmenn til arbeidsløse, forteller hun.

Les også intervjuet med sexkunden her

Utstillingsvindu for prostituert

Den litt trøtte stemmen kvikner fort til når sexkjøpsloven blir tema.

– Det er den latterligste loven i hele verden, sier hun.

Kvinnen i 40-årene mener den beste løsningen ville ha vært et trygt sted hvor de prostituerte kunne ha fått legehjelp og prevensjon

– Etter sexkjøpsloven våger ikke kvinnene å anmelde uhyggelige opplevelser. De føler seg som kriminelle og er redde for å oppgi adresse. Da står de i fare for å bli kastet på gaten, hvis stedet som eies av bakmenn blir oppdaget av politiet, forklarer hun.

På eskortesiden finnes det 600 kvinner fra 18 til snaut 60 år. I tillegg til 13 menn. Eskorteannonsene er de prostituertes utstillingsvindu på nettet. De kjemper om de samme kundene, og oppgir hvilke tjenester de tilbyr. Mange av kvinnene setter krav til sexkundene.

En annen av de om lag 30 norske kvinnene på nettstedet er «Mari».

– Hverdagen for norske og utenlandske prostituerte er ganske ulik. Folk har misforstått hvis de tror at prostituerte går med på alt, sier hun.

Eskortevirksomheten «Carina» og «Mari» er en del av er ifølge de to en helt annen enn hverdagen til utenlandske gateprostituerte.

– Samtidig tror jeg at kvinnene heller vil være her og tjene penger enn å bo i fattigdom og nød, sier «Mari».

Nedprioritert
Rune Swahn Politiførstebetjent Rune Swahn, inne på Politihuset i Oslo. FOTO: Martin Holmen

Rune Swahn har jobbet i prostituerte miljøer i flere år. Politiførstebetjenten ved seksjon for organisert kriminalitet skulle gjerne ha sett at nedgangen i antall anmeldelser for brudd på sexkjøpsloven skyldtes færre sexkjøp.

Slik må han bare erkjenne at det ikke er.

– Politiet har prioritert menneskehandel. Blant annet Lime-saken og en annen stor menneskehandelssak hvor vi har flere varetektsfengslet. Derfor har sexkjøpsloven blitt nedprioritert i 2014, innrømmer han.

I 2014 ble det anmeldt 56 brudd på sexkjøpsloven i Oslo. Året før var tallet 95.

Endret marked

Nå sitter Swahn i det ruvende politihuset på Grønland. Det er travle dager, og han har lånt sjefens kontor. De skulle gjerne ha hatt både mer av både plass og penger.

Samtidig er politiets erfaring at holdningsendringer først kan ventes om noen år.

– Det er vanligvis slik at en lov blir en del av samfunnet etter cirka ti år. Derfor har vi ikke sett den store effekten ennå i holdningsarbeidet, sier han.

Siden 2009 har kundemarkedet endret seg. Flere typer kunder er borte.

– De kundene som har mest å tape, enten det er jobben eller rollen som suksessfull fotballtrener, har i større grad blitt borte.

Les politiets rapport i sin helhet her.

Osloborgere om sexkjøpsloven: