Høy utdannelse, vs. lav utdannelse

Forskning.no har skrevet en rekke artikler som omhandler forskjellene mellom de med høy utdannelse og de med lavere utdannelse. Visste du for eksempel at de med høy utdannelse har en tendens til å leve lenger? Eller at det (paradoksalt nok) oftere oppstår brann hos samme samfunnslag?

Høyt utdannede drikker mer

Ifølge rusforskere, som har kartlagt sammenheng mellom verdisystem og alkoholforbruk blant folk over 40. Resultatene viste at høyt utdannede i gjennomsnitt drikker 30 % mer, enn lavt utdannede. Årsak? Høyt utdannede verdsetter verdier som prestasjon og prestisje, hvilket gjør det enklere å ty til flaska.

Barn med høyt utdannede foreldre, har høyere IQ

Det ble gjort undersøkelser på søskenpar, der en av dem hadde blitt adoptert bort, mens den andre vokste opp omgitt av sitt biologiske opphav. Det bortadopterte barnet scoret høyere på prøver enn sitt biologiske søsken. Undersøkelsene viste også at adoptivforeldrene i gjennomsnitt var eldre, hadde høyere utdannelse og at de levde bedre både økonomisk og sosialt. Andre studier viser at foreldre med høy utdannelse oftere leser for barna, tar dem med på museer og har lengre samtaler med dem.

Høyt utdannede lever lenger

Menn med høy utdannelse lever syv år lenger enn dem som har utdannelse fra grunnskole. For kvinner er forskjellen fem år. Det ble kartlagt forskjeller i sosiale forhold, der røyking, matvaner og fysisk aktivitet var gjeldende faktorer.

Høyt utdannede kvinner er dobbelt så ofte likestilt i hjemmet

Enn kvinner med lavere utdannelse, fremgår det i en norsk studie. Thomas Hansen, forsker i norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, begrunner dette med at høyt utdannede kvinner ofte er mer moderne, likestillingsorienterte og stiller større krav til arbeidsdeling i hjemmet. En annen årsaksfaktor er at høyt utdannede kvinner, gjerne finner seg høyt utdannede menn som er mer innstilt på å dele likt på hjemmebane.

Oftere brann hos høyt utdannede

Skal vi tro svenske forskere, i alle fall. Årsaken er uviss, men de tror det kan ha en sammenheng med at høyt utdannede oftere tenner stearinlys. Lavt utdannede har på sin side høyere sannsynlighet for å miste livet i brann.

Hjernen til høyt utdannede eldes senere

Med alderen svekkes kognitive funksjoner, men personer med lav utdannelse rammes hardere enn de med høy utdannelse. Den opplagte årsaken er ifølge dansk forskning at personer med lav utdannelse utfordres mindre mentalt i jobben, og at hjernen deres dermed eldes raskere grunnet manglende mental trening.

Høyt utdannede overlever oftere hudkreft

Går det frem i en svensk studie. Dette begrunnes med at hos de lavt utdannede ble svulstene oftere oppdaget på et senere stadium, hvilket resulterte i at de rakk å spre seg til andre steder i kroppen.

Bjørnar Kjensli, redaksjonssjef i forskning.no har inntrykk av at det eksisterer mye forskning på akkurat dette området; differansen mellom høyt utdannede, og lavt utdannede.

– Om hvorvidt det har økt i omfang eller ikke er jeg ikke sikker på, men det har definitivt blitt mer aktuelt på bakgrunn av at det er flere og flere som tar høyere utdannelse i Norge, forteller Kjensli

Simultant med at det har blitt mer aktuelt, forklarer han at det også har blitt mer interessant å lese om.

–  Det er flere studier som viser at folk med høy utdannelse generelt er i bedre form enn folk med lavere utdannelse. Der høyt utdannede spiser sunnere, trener mer, røyker mindre og det er i det hele tatt færre overvektige innenfor denne gruppen.

Hva angår definisjonen av høyt utdannede, og lavt utdannede, så beskriver Kjensli de høyt utdannede som de som har en mastergrad, men understreker at det er en definisjon som er vanskelig å sette helt håndfast, da det varierer fra felt til felt, og yrke til yrke.

Kjensli utdyper at det er tvilsomt at det er den høye utdanningen som gir grunnlag for forskningen, og at det er rimelig å anta at det er den del av en mye større pakke.

–  Folk med høy utdannelse kommer ofte fra et hjem der foreldrene også har høy utdannelse, hvor det er større sannsynlighet for at man legger større vekt på å holde seg i form. De har gjerne de ressursene som gjør at man kommer seg på for eksempel fotballtrening, kontra lavt utdannede som ikke har ressursene og dermed går glipp av begge deler.

Kjensli tror ikke at forskningen øker et klasseskille, men at den heller peker på et allerede eksisterende klasseskille.

– Mediedekningen kan nok bidra til at folk med lavere utdannelse kan synes det er kjipt å lese om hva de med høyere utdannelse har av ressurser, og er mindre disponible til å få av sykdommer.

Det forskningen peker på er ikke nødvendigvis at det er viktig med høy utdannelse, men at de med høy og lav utdannelse har tilgang på samme ressurser, oppgir Kjensli.

– Så vidt jeg er bekjent har vi også et klasseskille som blir større og større, og det peker jo også forskningen på.

Noe det derimot ikke har blitt forsket i særlig betydelig grad på inntektseliten, noe Kjensli også begrunner med at er vanskelig.

–  Det finnes derfor lite tall på hvor stor forskjell det er mellom de som har det “aller best”, i forhold til de som har det “aller verst”.

Kjensli forteller at den forskningen som har blitt gjort, viser til at det er enorme forskjeller mellom de som hører til i de gylne ghettoene, som henspiller til områdene hvor de aller rikeste bor, og de som ikke gjør det.

–  Det er en helt annen liga, avslutter han.

Journalen presenterte noen av forskningsteoriene for et utvalg mennesker som befant seg på HiOA Campus, dette er hva de svarte: