Ny teknologi lover tryggere hjem

Vi bor i et av verdens desidert rikeste og mest utviklede land. I tillegg har vi et velferdssystem med et så godt helsetilbud at vi kan få den behandlingen vi behøver – gratis. Likevel kan store deler av det norske helsesystemet fornyes skal vi tro landets helsetopper.

Drøfter helsevesenets digitale fremtid

På eHelse-konferansen i Sandvika møtes fagpersoner, teknologer og spesielt interesserte for å drøfte norsk helsevesens digitale fremtid. Blant de aktuelle temaene er praktisering av eHelse, velferdsteknologi, Smarthus og diverse duppeditter som kan gjøre hverdagen tryggere og enklere for individet. Disse temaene har alle et felles mål som også er fokus under årets eHelse-konferanse; nemlig å la eldre og pleietrengende bo i eget hjem lenger.

Dialog med legen over webkamera

- Fremtiden er sky-tjenester for pasienter, telemedisin og webkameramøter mellom lege og pasient, mener Rune Fensli, forskningsleder for eHelse og omsorgsteknologi på Universitet i Agder.

På UiA er senteret for eHelse blitt et toppsatsingsområde. Her forskes det nå på hvordan pasienten kan drive egenrapportering gjennom komplekse IKT-systemer. Dette forenkler, samt effektiviserer kommunikasjonen med helsepersonell.

- Ta for eksempel en KOLS-pasient. Gjennom de systemene vi utvikler nå, kan pasienten føre videokonferanser med legen i stedet for fysiske møter. Pasienten kan selv måle puls og oksygeninnhold i blod, som deretter overføres direkte til legens PC, forklarer Fensli.

De velferdsteknologiske løsningene som har vært prøvd ut så langt, skal visstnok ha gitt positive resultater. Pasientene opplevde økt trygghet i hjemmet og var tilfredse med den digitale kommunikasjonen med helsepersonell. 

- Men det er krevende å få denne nye teknologien inn i de allerede eksisterende systemene. Og så må det lages nye økonomiske modeller, for det er jammen kostbart, innrømmer UiA-professoren.

Rune FensliRune fortalte at eHelse har blitt et toppsatsingsområde på UiA. Rapport viser informasjonssvikt

Karen Bjørbo fra Norsk Sykepleierforbund kan fortelle at den nye teknologien trolig er verdt prisen. På eHelse-konferansen viste Bjørbo til en OECD-rapport om kommunikasjon mellom helsevesen og pasient, der Norge kom svært dårlig ut.

- Her i landet sliter vi med informasjonssvikt mellom tjenester og pasienten selv. Ting tar lang tid, og det er vanskelig å få tilgang til egne helseopplysninger.

Hun tror i likhet med Rune Fensli at eHelse må integreres i hverdagen, gjennom blant annet elektroniske pasientjournaler (EPJ) og digital samhandling med pasienten. På den måten blir terskelen for å måtte dra på sykehus høyere.

- I dag er en digital kommunikasjon mellom pasient og helsevesen ikke-eksisterende. For å få eldre og pleietrengende til å bli boende hjemme lenger, må det endres, konstaterer Bjørbo.   

Skremmende teknologi?

For de fleste vil velferdsteknologi og eHelse høres ut som en positiv og naturlig del av utviklingen. Diverse alarmer, påminnelsesfunksjoner og videokonferanser skal kunne gjøre hjemmet så trygt og godt at man kan slippe å ta turen til sykehuset eller omsorgshjemmet. Slik er det nok også, men det er ikke nødvendigvis alle som har troen på at ny teknologi er svaret på alle ens problemer. Har man passert pensjonsalder og vel så det, kan det å få elektroniske duppeditter og systemer plassert i eget hjem virke skremmende. Anne-Grethe Bjørgan (74) fra Lillestrøm synes det er vanskelig nok å få høreapparatet til å fungere, og er skeptisk til moderne velferdsteknologi og smarthusfunksjoner.

Smarthus med egen «hjerne»

- Jeg håper den eldre generasjonen kan være åpen for å lære den nye teknologien. Den er jo konstruert for deres eget beste, og er mer brukervennlig enn man skulle tro.

Marit Hagland er eHelsens representant fra Lyse Smart AS; et firma som utvikler det som så fint heter smarthus-tjenester. Hun er ansvarlig for firmaets velferdstjenester, og kan fortelle at smarthus er mer enn bare fancy duppeditter relatert til underholdning.

- Smarthus er fremtiden. Det vil definitivt gjøre det lettere for eldre og mennesker med spesielle behov eller diagnoser å bo lengre i eget hjem.

Dermed kan man nærme seg en løsning på det evigvarende problemet om manglende sykehusplasser, overfylte omsorgssentre og lange ventelister for sykehjemsplass. Det tror i alle fall Hagland. Ved hjelp av en slags «hjerne» i strømholderen, Smart Gateway som hun kaller den, kan huset selv formalisere strømbruk og produsere strøm lokalt.

- Men Smart Gateway-en kan også brukes til så mye mer. Dørtelefon med video Scenario-bryter, komfyrvakt med alarm, mobil trygghetsalarm, bevegelsessensor og påminningsfunksjoner er bare noen av mulighetene, forteller Hagland.

En spennende utfordring

Karen Bjørbo er positiv til hvordan velferdsteknologi og smarthus-tjenester kan bidra til å kunne bo lengre i eget hjem. Likevel vet hun at utviklingen av teknologi går fort og at det er vanskelig å henge med.

- NSF støtter bruken av smarthus og installasjon av ulike løsninger som kan støtte opp om sykepleierne utøvelse av faget sitt. Men det som er ganske vesentlig er at den personen som er mottaker av opplysningene som blir sendt fra et smarthus, må ha kompetanse til å vurdere opplysningene. Hvis ikke har vi kommet like langt.

Karen BjorboNSF ønsker mer opplæring innen eHelse.Bjørnbo vil også understreke at velferdsteknologi er et hjelpemiddel, men at det ikke kan erstatte helsepersonell og de vurderingene som må gjøres av fagkyndige folk. Hun tror også at det kan være en utfordring for eldre å anvende moderne teknologi, men ser også at mange synes det er spennende og prøve.

- Her er det viktig å begynne så tidlig som mulig med opplæringen, både for helsepersonell, pasienter og pårørende.  Man skal heller ikke glemme at komplekse endringer i det allerede eksisterende IKT-systemet tar tid og er kostbart. Dette må dermed skje gradvis, mener NSF-repsresentanten.