Nye regler på boligmarkedet: – Blodig urettferdig

– Det er blodig urettferdig med disse nye reglene, de styrker husutleierne. Utleierne må betale sin del i form av skatt, sier Snorre Valen, finanspolitisk talsmann i SV.

Foreldrenes økonomi avgjør

Problemet med forslaget er at de unges sjanser på boligmarkedet i større grad vil være avhengig av foreldrenes økonomi, legger Valen til.

De nye reglene vil gjøre at det kan bli tak på boliglån og høyere renter. Egenandelen på 15%, som bankene i dag kan vurdere skjønnsmessig, vil bli nær ufravikelig om forslaget fra finanstilsynet går igjennom på Stortinget. Målet med forslaget er å stabilisere situasjonen i boligmarkedet: Mange tar opp for store lån, og stadig flere vil flytte til byene, noe som resulterer i skyhøye priser på kjøp og leie av bolig.

Slutt på skjønn

Jone Nilsen, kunderådgiver i Handelsbanken, forteller at dette vil få store konsekvenser for unge mennesker. Det vil bli mye vanskeligere å komme inn på boligmarkedet. Han forteller at den ordningen som bankene har i dag er at de kan gjøre vurdering av enkelttilfeller på grunnlag av utdanning, jobb og framtidsutsikter og gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle om hvor mye det er forsvarlig å låne ut. BSU og et etablert kundeforhold til banken er også faktorer som spiller inn i dagens vurderinger.

– En student med trygge jobbutsikter kan vi for eksempel være sikre på at vil være i stand til å tilbakebetale på lånet, forteller Nilsen.

Slik skjønnsmessig vurdering vil det altså bli slutt på dersom finanstilsynets regler slår igjennom på Stortinget. 

Raskere tilbakebetaling

Det vil også bli adskillig strengere krav om raskere tilbakebetaling.

I dag er det slik at hvis man har lånt 90 prosent vil man ha ti år på seg til å betale ned til 85 prosent, deretter ti år for å komme ned til 75 prosent. Dersom den nye ordningen trer i kraft må man allerede det første året begynne å tilbakebetale 2,5 prosent dersom man har lånt mer enn 65 prosent. Man vil ha kun 12 år på å være nede i en belåningsgrad på 75 prosent. Dette betyr altså 8 år mindre å tilbakebetale på.

Feil medisin

Nilsen tror den nye ordningen vil føre til større sosiale skiller:

– Det blir tøffere å nedbetale og det krever foreldre med kontante penger. Såkalt realkausjon vil være nødvendig. Dette betyr at foreldre eller slektninger må ha penger i form av at de har bolig som kan pantsettes, forklarer Nilsen.

Dette mener han er helt feil medisin siden det stenger de unge ute fra boligmarkedet, og samtidig styrker spekulantenes posisjon. Dette mener han at i sin tur vil føre til et generasjonsgap. Valen forteller videre at SV mener den beste løsningen for at unge skal kunne komme seg ut på boligmarkedet er kombinasjonen av boligbeskatting og tak på rentefradrag. Han forteller også at det burde være mye høyere skatt på sekundærboliger. Verken finanstilsynet eller finansdepartementet vil kommentere saken før noe er blitt bestemt.