– Pasientene er i stand til å gjøre utrolig mye selv

Norsk psykolog ønsker å hjelpe psykisk syke over nettet.
Tirsdag, 28 april, 2015 - 10:58


– Det er mange der ute som ønsker noen å snakke med, men ikke har tilbudet. Det er tjue år siden internett kom, og helsevesenet bruker det fortsatt stort sett som et støtteverktøy. Mulighetene er store, men blir ikke utnyttet, sier psykolog Oskar Blakstad.

I løpet av noen år som klinisk psykolog i det offentlige helsevesenet så Blakstad mange som ventet lenge på behandling. Samtidig var det mange av pasientene som trengte å høre de samme tingene. Han hadde jobbet med programmering i flere år, og ideen om en bedre form for digital behandling slo rot.

– Det som fantes var dårlig tilpasset digitale formater. Det nytter ikke å bare scanne skjemaer og sider fra terapibøker. Jeg ville lage en programvare som gjorde det mulig å tilpasse innholdet til pasientens svar.

Spillavhengighet

Han sluttet i jobben, tok opp lån og startet eget selskap. Det første prosjektet ble et samarbeid med Blå Kors. De har tatt i bruk et digitalt selvhjelpsopplegg for mennesker som er, eller mistenker at de kan være, spillavhengige. Det består av en test for å finne ut om man er i faresonen, samt tips til hvordan man kan mestre avhengigheten og hvor man kan søke videre hjelp. Alt foregår anonymt over internett.

– Jeg har blitt fortalt at dette opplegget har reddet et liv. En person som var innom nettsiden ringte hjelpetelefonen for spillavhengige som følge av dette. Han var suicidal, men oppsøkte hjelp på grunn av testen.

Økt livskvalitet

Nå er det også flere nye prosjekter på gang. Blant annet et behandlingsopplegg for personer med angst. I tillegg ble det i vår utført en pilotstudie ved Sørlandet sykehus for pasienter som kommer til akutten med brystsmerter. Omtrent halvparten av disse pasientene har ikke fysiske problemer.

– Vi har sett i undersøkelser at pasientene som ikke har hjerteproblemer faktisk har lavere livskvalitet i etterkant enn de som for eksempel hadde et hjerteinfarkt. Samtidig ser vi at disse problemene kan løses ved å snakke med pasientene. I en studie viste det seg at problemene forsvant om man hadde tre oppfølgingstimer i løpet av et halvt år, men dette er det vanskelig å finne midler til. 

I pilotstudien har pasientene fulgt et opplegg på nettbrett med daglige oppgaver i seks uker. Tallene er, ifølge Blakstad, svært lovende.

– Det gjelder foreløpig et lite antall mennesker, men av de som deltok i pilotstudien opplevde åtte av ti moderate til store forbedringer i livskvalitet, sier han.

Psykolog er fortsatt skummelt

 Sivert Moe ble rammet av sterk angst etter en lungekollaps for fem år siden. Han har sett på angstmestringsprogrammet som etter planen vil bli tilgjengelig om kort tid.
 

Sivert Moe– Jeg tror det kan gjøre noe med folks forståelse av behandling. Psykolog er fortsatt skummelt for mange, men dette virker veldig lett tilgjengelig, sier Moe.
 Opplegget går over seks uker, og man skal blant annet vurdere hvor sterk angsten er fra dag til dag.
– Det er bra å tenke på hvordan man egentlig har det. Jeg forholder meg til angsten hele tiden, men dette kan være en måte å bruke det til noe fint og konstruktivt, tror Moe.

Positiv psykologforening

Fagsjef Andreas Høstmælingen i Norsk psykologforening mener ny teknologi har potensial til å bli et stadig viktigere tillegg til det ordinære kliniske tilbudet. 

– For noen tilstander, for eksempel noen angsttilstander, kan teknologien vise seg særlig effektiv. Digitale kanaler egner seg godt både tidlig i forløpet og for å følge opp pasientene etter samtaler som er gjennomført ansikt til ansikt, sier han.

Han mener teknologiutviklingen gjør behandlerne mer tilgjengelige for pasienten. Samtidig understreker han at en digitalisering av behandlingstilbudet også fører med seg noen utfordringer.

– Stikkordet er personvern. Det er viktig at helsepersonell ivaretar personsikkerheten når de sender sms og e-post, eller overfører informasjon via lyd- og bildekanaler, sier Høstmælingen.

Psykolog Oskar Blakstad forstår bekymringen, og er til dels enig.

– Det vil potensielt samles mye sensitiv persondata. Hvis denne informasjonen havner i feil hender kan den misbrukes, og det er en del etiske problemstillinger knyttet til det. Men allikevel tenker jeg at det må være bedre at det offentlige tar grep og er litt frampå. Alternativet er at private aktører med kommersielle interesser får et forsprang som blir vanskelig å ta igjen senere.

Emneord: