Vil ikke jobbe med barnepornosaker

VG publiserte tidligere denne uka en stor nettpakke med avsløringer om menn som laster ned barneporno. Over lenger tid har VGs journalister kartlagt og identifisert nordmenn som skal ha lastet ned bilder og filmer av seksuelle overgrep av barn. I saken slås det fast at antall nedlastere øker, mens midlene til jakten på nedlasterne ikke er skrudd opp i samme tempo. I tillegg sier leder for Kripos, Bjørn-Erik Ludvigsen til VG at det er vanskelig å rekruttere politifolk til dette feltet. Uten gode politifolk til å arbeide med å ta nedlasterne, vil overgrepsvideoene få fritt leide gjennom det store internettet. Hvorfor er rekrutteringen så dårlig?

Vet ikke nok om spesialfeltene

Førsteklassing ved Politihøgskolen i Oslo, Emilie Grimserud tror det kan være fordi det er et følelsesmessig vanskelig tema å arbeide med.

FørsteårsstudentPolitistudent: Førsteårsstudent Emilie Gimserud ville ikke valgt å arbeide med nettovergrep og seksualforbrytelser som den første jobben etter politihøgskolen. Hun føler hun trenger å få mer erfaring først. Foto: Emilie Gimserud– Jeg tror det er en såpass tøff jobb, at det ville jeg ikke ha valgt som første jobb etter politihøgskolen, sier hun.

På skolen har de såvidt lært litt om sikring av spor på datamaskiner, og Grimserud er usikker på om de skal gjøre noe mer rettet mot datakriminalitet utover året. Hun tror at hun ville hatt lettere for å gå inn i den typen arbeid dersom hun visste mer om det på forhånd.

–  Det er jo helt klart at det er viktig å ha en viss kunnskap før man begynner å jobbe innen dette feltet. Da får man gjort seg opp noen tanker på forhånd sånn at man er mer forberedt, sier hun.

Heller ikke “Kim” vil jobbe med overgrepssaker på nettet. Han er tredjeårsstudent på politihøgskolen og ønsker å være anonym med tanke på mulige framtidige arbeidsoppdrag. “Kim” setter også de følelsesmessige aspektene ved å ha en slik jobb høyest, og føler at han har for liten innsikt i hva overgreps-avdelingen hos Kripos faktisk arbeider med.

–  Foreløpig er den innsikten vi har i politiets arbeid det praksisåret vi har. Der er det de færreste som får se noe av spesialavdelingene. De kunne helt klart ha reklamert og informert i større grad, sier han.

Kjenner teknologien bedre

Pressevakt hos Politihøgskolen, Gitte Gilberg Sethereng, forklarer at en bachelor i politiutdanning skal gi bredt praktisk og teoretisk grunnlag for arbeid i politiet. Studentene skal gjennom utdanningen utvikle en forståelse for, og mestre de forskjellige sidene ved politiets rolle og de oppgavene politiet står overfor i dagens samfunn.

–  Vi blir generalister, forklarer tredjeårsstudenten.

Begge politistudentene tror at en høyere grad av informasjonsutveksling vil kunne styrke politiets arbeid for å bekjempe denne relativt nye formen for seksualforbrytelse, både mellom politistudentene og politienhetene og melllom politiet og eksperter innen området.

–  Vi er kanskje en generasjon som har større innsikt innenfor teknologi, og som kjenner bedre til de områdene disse kriminelle opererer i. Samtidig bærer politiutdanningen preg av at det er veldig tettpakket og begrenset med ressurser til å sette oss inn i sånne type spesialfelt, sier “Kim”.

Mer kvalifisert enn tidligere

Ifølge Sethereng er nyutdannet politi i større grad utdannet til å arbeidet med disse sakene. Poltiet har også i de senere år rekruttert flere ansatte med spesialkompetanse uten politiutdanning. Rammene for politiets innsats settes av den totale ressurstilgangen til politiet, og lønns- og arbeidsvilkår, og det er Stortinget og regjeringen som vedtar budsjettene. Men hjelper det?

Førsteårsstudenten Emilie Grimserud synes det er et vanskelig spørsmål.

– For å skulle jobbe med det så måtte jeg visst mer om det, og jeg ville hatt en bred erfaring fra før. Det er nok ikke den første spesialiseringen jeg ville ha valgt, sier hun.