Spår været i abborfinner

Sola har gjemt seg bak et tett lag av hvite skyer. Små snøfnugg, helt på grensen til sludd, virvler rundt i lufta.

På enden av kjøkkenbordet, iført varm ullgenser, sitter Bjørn Frang og inspiserer værforholdene gjennom vinduet.

– Det ble ikke like mye snø som tistelen antydet at det skulle bli i år, mener han.

Gamle tradisjoner

Forfatter, skribent og lokalpolitiker. 75 år gamle Bjørn Frang har mange bein å stå på, men for lokalbefolkningen i Åsnes kommune i Hedmark er han nok best kjent som værprofet.

– Det hele begynte på 50-tallet, da jeg møtte noen gamle værprofeter gjennom jobben min som lokaljournalist. Før i tiden fantes det jo ingen værmelding, så folk måtte stole på tegnene de så i naturen, forteller Frang.

De gamle værtradisjonene vekket Frangs interesse, og siden den gang har han stadig vært på leting etter nye tegn som kan fortelle noe om miljøet rundt oss.

Frang myser ut gjennom vinduet og ser opp på skyene. Lukten av rulletobakk og nykokt kaffe fyller kjøkkenet, og fra stua kommer lyden av samboeren Kjellaugs fottrinn. I det hvite huset i Gjesåsen har paret tatt imot journalister flere ganger de siste årene, spesielt fra lokalpressen.

– Til tider kan det bli litt mye, innrømmer Frang.

profetFra plassen sin ved bordet følger Frang med på været utenfor. Alt han ser noteres i dagbok. Foto: Anna Camilla Kjensmo– Spesielt dette evige hysteriet om hvit jul. Jeg skjønner ikke at folk er så opptatt av snøen og kulda. Selv skulle jeg gjerne vært foruten hele vinteren!

Meterologene sliter

På Yr.no melder meterologene at de for tiden mottar mange klager på at værmeldingen ikke stemmer. Årsaken er fenomenet inversjon, som innebærer at kaldlufta synker ned, slik at det blir mye kaldere i daler enn i høyden. Dette kan føre til temperaturforskjeller på opptil ti grader på bare noen kilometers avstand.

At folk blir frustrerte når værmeldingen ikke stemmer, har også Bjørn Frang fått kjenne på.

– Folk ringer meg stadig vekk, fra mange steder i landet. Nå har det blitt en del interesse i Sverige også, faktisk! Enkelte vil ha råd om når de bør skjære åkeren sin og lignende, og da blir det selvsagt litt reaksjoner når værtegnene slår feil, sier han, mens han med vante fingre ruller en ny sigarett.

Mange metoder

Det er spesielt én metode som har gjort Frang til lokalkjendis. Han er sikker på at finnene på selvfisket abbor kan fortelle noe om langtidsværet. Hvis finnene er mørke, blir været dårlig. Er de lyse, kan vi vente varme temperaturer.

På grunn av det kalde været, har det blitt lite abborfiske den siste tiden. Nå må Bjørn Frang basere seg på andre naturfenomen.

– Å studere himmelen på nyttårsaften kan gi en god pekepinn. Både Orion og Karlsvogna kan fortelle noe om temperaturen. Jeg har også en “værgubbe” utenfor døra. Hvis pinnen på gubben peker opp, blir det oppholdsvær. Henger den ned, blir det regn og uvær, ler Frang.

Skeptisk

– At abborfinner kan si noe om langtidsværet har jeg liten tro på, sier Trond Iversen, professor i meterologi ved Universitetet I Oslo.

gubbenHvis pinnen på værgubben peker opp, blir det oppholdsvær. Foto: Anna Camilla Kjensmo – Vi vet at det finnes naturtegn som kan si noe om været, men da snakker vi bare om noen timer frem i tid. Skyer og dønningene i havet kan gi oss en pekepinn, og det finnes mange gamle ordtak har noe for seg. “Aftenrød gir morgen søt” er et eksempel på dette, forklarer han.

– I meterologien bruker vi satelitter, radar og andre måleinstrumenter for å måle vær og temperatur, men hvis man skal forske på klimaet før i tiden, før måleredskapene kom på banen, tyr man til naturen. Avstanden mellom ringene i trestammer og hvilke dyr som dødde ut på den tiden er blant tingene vi undersøker, sier Iversen.

Spår mildere temperaturer

Bjørn Frang og meterologene er enige om at det vil bli mildere vær i en periode fremover, men ifølge værprofeten bør du ikke pakke vekk ullgenseren ennå.

– Nå får vi en periode med mildere vær, og kanskje litt mer snø. Men en ny kuldefront kommer, og det vil være kaldt helt til slutten av februar. At det er vinterføre frem til påske slår aldri feil, men det blir ingen sein vår, mener Frang.

Studerer katten

– Kom inn, roper Frang da kjøkkendøra knirker opp.

Det var ikke gjester som kom på besøk denne gangen. Vi rekker akkurat å skimte en brun og hvit hale før katten forsvinner ut i gangen.

– Jeg skal begynne å studere katta litt nærmere også, sier Frang. Et smil kommer til syne bak skjegget.

– Det finnes visst noen ganske sikre værtegn på dem.