Vil ta imot flere funksjonshemmede flyktninger

Det er glissent langs stolradene i Stortinget denne tirsdagskvelden. Arbeiderpartiets Lise Christoffersen har selskap av et titalls representanter spredt utover salens 169 plasser. Statsråd Sylvi Listhaug møtes med raske klikk fra kameraene til tre fotografer gjerdet inn i presselosjen. Men pressen er her ikke for denne saken.

Frp-statsråden for innvandring og integrering skal nemlig avslutte arbeidsdagen med en ekstraordinær utspørring fra Stortinget. Busslaster med asylsøkere skal returneres over grensen til Russland samme kveld. Spørsmålene Lise Christoffersen skal stille handler om dem som sjelden har mulighet til å unnslippe krig og konflikt.

- Jeg håper at statsråden er enig med meg i at Norge bør ta et større ansvar for flyktninger med funksjonsnedsettelser, som er de aller mest sårbare blant flyktningene, sier Christoffersen før møtet.

Ni millioner funksjonshemmede flyktninger

Atlas-Alliansen jobber for å fremme levekårene og bedre rettighetene til mennesker i fattige land. De opplyser at 60 millioner mennesker er på flukt i verden i dag, og ifølge FN-anslag er ni millioner av disse funksjonshemmede. Daglig leder i Atlas-Alliansen Morten Eriksen mener dagens praksis ikke ivaretar funksjonshemmede.

- De som kommer til Norge på egen hånd er stort sett sterke, unge menn. Dersom vi skal ta imot de som trenger det mest, må vi dreie innsatsen mot flere kvoteflyktninger. Vi må gi prioritet til de som har størst behov for beskyttelse, men som ikke klarer å komme seg til Norge på egen hånd, sier Eriksen.

Funksjonshemmede og kronisk syke trenger god tilgang til helsetjenester og langsiktig økonomisk og sosial støtte. Lite av dette blir ivaretatt i hverdagen som flyktning. Atlas-Alliansen mener Norge bør ha et måltall på antall flyktninger vi tar imot.

- Norge bør vurdere å ha en kvote på 15 prosent funksjonshemmede blant dem som gis opphold i landet vårt. Det er tallet Verdens Helseorganisasjon (WHO) bruker på antall funksjonshemmede på verdensbasis, sier Eriksen.

Men heller ikke funksjonshemmede som kommer til Norge er sikret den nødvendige oppfølging.

- Denne gruppen er dobbelt sårbar. I dag er det tilfeldigheter og holdningene i den enkelte kommune som avgjør hvordan disse flyktningene blir ivaretatt. Det må utarbeides en helhetlig plan for mottak av funksjonshemmede flyktninger i Norge, krever Morten Eriksen i Atlas-Alliansen.

Ingen konkrete løfter

Sylvi ListhaugDet var få tilstede i salen da Sylvi Listhaug kom for å debattere flyktninger med nedsatt funksjonsevne. Foto: John Trygve TollefsenSpørsmålet om flyktninger med funksjonsnedsettelser går som en interpellasjon, som betegner et debattinitiativ fra en enkeltrepresentant.

Det er ikke anledning til å fremme forslag under slike saker.

Interpellasjonen er todelt, og dreier seg både om hvorvidt Norge skal registrere funksjonsnedsettelser hos asylsøkere og hva Norge kan gjøre for å ta sin andel av ansvaret for folk med nedsatt funksjonsevne.

Informasjonsavdelingen i Justisdepartementet lar oss ikke snakke med verken statsråden eller statssekretærer i forkant av interpellasjonen og henviser til statsrådens svar i salen.

- I en mer rettferdig verden burde egentlig 15 prosent av kvoteflyktningene både til Norge og til andre land vært mennesker med funksjonsnedsettelser. Det samme burde vært tilfelle for asylsøkere som innvilges opphold, sier Christoffersen fra talerstolen.

Statsråden mener myndighetene ikke har behov for å registrere informasjonen om funksjonsnedsettelser hos asylsøkere.

- [Det] er ikke noe formål som kan rettferdiggjøre innhenting og lagring av slik informasjon. Informasjon om funksjonsnedsettelse er å anse som personsensitive opplysninger i henhold til personopplysningsloven, sier Listhaug.

Statsråden forteller Stortinget at Norge har en kvote på 60 flyktninger med spesielle medisinske behov både i fjor og inneværende år. Listhaug er også åpen for å samarbeide med funksjonshemmedes organisasjoner for å sikre bedre kår for personer med nedsatt funksjonsevne i mottak.

- Så er det også en kjensgjerning at det er vanskeligere å bosette personer med funksjonsnedsettelser enn dem som er funksjonsfriske, og det er noe som vi hele tiden må jobbe for, å greie å få dem ut i norske kommuner, sier Listhaug.

- Vi er ressurser!

SalamatuKamara-privat.jpgSalamatu Kamara (19) mener funksjonshemmede flyktninger kan være en ressurs for Norge. Foto: PrivatVanskelighetene med å bosette flyktninger med spesielle behov, er et argument som Salamatu Kamara har lite til overs for.

Som toåring i Sierra Leone ble hun skutt under borgerkrigen, og ble lam. Da hun var tre år gammel ble hun til Norge av onkelen sin. Hun mener myndighetene ikke bare må se på funksjonsevnen.

- Det irriterer meg at det eneste de ser er at de er funksjonhemmede. Men de er flyktninger de også. De har en skade, men de har også opplevd akkurat det samme som de flyktningene som friske, sier hun.

19-åringen mener funksjonshemmede flyktninger også kan være en ressurs for landet.

- Jeg kjenner mange som klarer å gå og er helt friske, som staten bruker mer penger på enn de gjør med meg. Jeg tror ikke folk forstår at når du bor i en verden som ikke er konstruert for deg, må du jobbe mye hardere for å vise folk at du klarer mer, sier Salamatu Kamara.

Se intervju med Salamatu Kamara i Utrop

Vil fremme forslag i Stortinget

Lise Christoffersen og Sylvi ListhaugDiskusjonen fortsetter mellom Lise Christoffersen og Sylvi Listhaug. Foto: John Trygve TollefsenLise Christoffersen er ikke fornøyd med svaret fra Sylvi Listhaug. Hun ønsker en registrering av nedsatt funksjonsevne hos asylsøkere.

Hun vil også ha konkrete løfter om at Norge skal ta imot flere asylsøkere og flyktninger med nedsatt funksjonsevne.

- Jeg skal ta opp saken i Arbeiderpartiet når vi skal diskutere integreringstiltak i Stortinget. Det er naturlig at vi fremmer forslag i den forbindelse, sier hun.

Se spørsmål og svar på Stortingets nett-tv