Stammelojalitet skaper selvsensur

I Kenya kan media sette hva de vi på dagsorden, og alt fra avsløringer om korrupsjonsskandaler til kritikk av myndighetene er helt vanlige innslag i kenyansk presse. Likevel er det ikke alt som kommer på trykk, og ifølge den kenyanske samfunnsøkonomen John Omollo skyldes dette journalistenes mangel på objektivitet. Han er bosatt i Norge, men har jevnlig kontakt med journalister i Kenya, og han kjenner godt til kenyansk nyhetsdekning.

– Problemet er at ingen journalister vil kritisere folk fra sin egen stamme, forklarer Omollo.

– Pressefolka både kunne og burde ha vært mye mer løsrevet fra sitt eget politiske ståsted. Stammetilhørigheten demper ganske enkelt effekten av pressefriheten, sier han.

– Det er pressefrihet i Kenya, men den blir ikke brukt, sier John Omollo. Foto: Stine Løvmo Lie

Mye makt i mediene

Omollo forteller videre at mediene har mye makt i Kenya. Og grunnlovsendringen som ga full pressefrihet i 2010, økte medienes makt betydelig:

– Når journalistene unnlater å skrive om noe, skyldes det hovedsakelig deres eget politiske ståsted. Dermed får ikke kenyanere den samfunnsinnsikten de burde, forklarer Omollo.

Han sier at det brukes mye spalteplass på saker som har liten samfunnsmessig betydning, og mye plass på saker som få bryr seg om. For eksempel blir det skrevet mer om politikernes daglige gjøremål enn om den politiske utviklingen.

Politikere slipper for billig unna

– Journalistene er ikke kristiske nok. De gjennomskuer ikke kildenes motiver, og politikerne kan med letthet bruke avisene som valgpropaganda, fortsetter han.

Dette skjer særlig i bygdene. Redaksjonene består stort sett av journalister som har samme stammetilhørighet som politikerne de skriver om, og dette fører til at avisene nesten er rene partiaviser.

– Det blir veldig ensidig info. Pressefolkene må frigjøre seg. De har retten på sin side, men ikke viljen. Politikerne slipper for billig unna, mener Omollo.

Professor og Kenya-ekspert ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, Bård Anders Andreassen, er enig i at journalistene til en viss grad sensurerer seg selv på grunn av stammelojaliteten:

– Lojaliteten til egen folkegruppe er sterk. Dette kan redusere kritisk sans og vinkling, forklarer han.

Angrep KTN

I 2006 ble TV-stasjonen Kenya Television Network (KTN) og avisen The Standard angrepet av maskert politi. TV-kanalen ble tatt av lufta i 13 timer, avisens presse ble ødelagt, og uutgitte kopier ble brent. Etter hvert  kom det fram at myndighetene sto bak. Motivasjonen var å få tak i noen dokumenter som angivelig kunne skade rikets sikkerhet. 

– Selve angrepet ble det skrevet mye om, men hva som faktisk som sto på de aktuelle dokumentene, kom aldri fram, sier Omollo.

– Det er når slike ting skjer, at jeg lurer på hva annet som aldri kommer fram i lyset, avslutter samfunnsøkonomen.

Omollo får støtte av Jim Onyango som selv jobbet som journalist ved Nation Media Group i Kenya i 10 år. Nå studerer han internasjonal journalistikk ved University of Leeds.

– De fleste mediehusene har interne regler for hvordan stammene skal behandles, sier Onyango til Journalen.