Slik prøver de å lure systemet

Journalens undersøkelser viser at halvparten av de 46 aksjeselskapene som gikk konkurs eller ble tvangsavviklet i 2010 og 2011, har sprunget ut i nye selskap i ukene og månedene rundt konkursen.

Samtidig viser bobestyrerrapporter at flere selskaper prøver å utnytte systemet for å slette gjeld - for deretter å starte opp på nytt.

Eva Swane fra Risør ble offer for et selskap som endret både navn og forretningsadresse rett før de gikk konkurs.

Les mer og se reportasje om saken til Eva her.

Endrer navn

Saken til Ewa Swane er ikke enestående. Flere renholdsselskaper endrer navn enten før konkursen, eller oppretter et nytt selskap med nesten det samme navnet som det gamle.

Dette er noen eksempler:

• Et Oslo-firma endret navn dagen før de gikk konkurs. Samtidig ble det opprettet et nytt selskap som het tilnærmet det samme som det gamle gjorde før navneendringen. Det nye selskapet måtte betale 300 000 kroner til konkursboet på grunn av ulovlig overførsel av blant annet kundelister.

• En 35-åring fra Østlandet drev opptil flere renholdsselskaper i løpet av en femårsperiode, men unngikk å betale avgifter til staten. Etter hvert gikk selskapene konkurs, og mannen ble ilagt konkurskarantene på to år. I tingrettskjennelsen het det at «Det synes som om han har som forretningsmodell å drive så langt det går og deretter opprette nytt selskap og fortsette på samme måte».

• Et selskap fra Lillehammer gikk konkurs 5. desember i fjor. To uker senere hadde personene bak selskapet startet et nytt et, med nesten likt navn som det gamle.

• Et renholdsselskap reklamerte på sine hjemmesider med et flott kontorbygg i Bygdøy Allé. Da Arbeidstilsynet skulle på tilsyn fant de ingenting om dette selskapet på Oslo-adressen. Arbeidstilsynet kontaktet daglig leder, som forklarte at bedriften hadde kontor i Vardø, men kunne ikke gi noe godt svar på hvorfor de reklamerte med adressen i Bygdøy Allé.

– Det er legitimt å opprette et nytt selskap, og det er legitimt å gå konkurs. Bobestyrer må inn å se om det er ulovlig forhold i hvert enkelt selskap. Man ser stadig saker der bobestyrer tilbakefører verdier fra nyopprettede selskaper, sier Bjørn Marhaug, seksjonssjef i Skatt Øst.

– Det at det er en så lav etableringsterskel gjør at man får mer useriøsitet i bransjen, sier Fafos forskningskoordinator Kristine Nergaard. Fafo utarbeidet i fjor en rapport om forholdene bransjen.

LES OGSÅ: Nå skal verstingene stoppes

Kan ta adressen din

Eva Swane opplevde at noen registrerte et selskap på hennes private adresse. Loven sier at forretningsadressen skal være adressen bedriftens hovedkontor ligger på, men Brønnøysundregisteret sjekker ikke om adressen man oppgir, virkelig benyttes av selskapet.

– Vi har ikke kontroll på om selskapet er registrert på en rettmessig adresse. Foreløpig har vi ikke kontroll på om adressen som registreres, er ekte eller fiktiv, men det jobber vi med å få, sier jurist Sverre Hovland i Brønnøysundregisteret.

Ved å omregistrere rett før de går konkurs, slipper derfor bakmennene unna oversendelser fra Brønnøysundregisteret, bobestyrere og Skatteetaten for en liten stund.

Tar ikke bakmenn

– Når et aksjeselskap går konkurs, opprettes det et nytt selskap i forkant eller parallelt med konkursen, og så legger man bare ned etterhvert som de økonomiske kravene blir for store, sier Marhaug.

Men få saker ender i konkurskarantener. Sakene hvor man går etter bakmennene er langt mer ressurskrevende.

– Så lenge det offentlige har fokus på aksjeselskapet og ikke tar mannen bak, kan man starte på nytt og på nytt, sier Marhaug.

– Renholdsbransjen er en todelt bransje. Man har store, seriøse selskaper, og statistikk viser at to tredjedeler av sysselsettingen i bransjen er i foretak med mer enn 50 ansatte. Samtidig har man mange små selskaper, og det er i disse man ofte finner kritikkverdige forhold.

– Det er svært lav etableringsterskel i bransjen. Man trenger kun å foretaksregistrere seg, og skyte inn 30 000 i egenkapital om man er et aksjeselskap. Deretter trengs kun utstyr - som er lett å få tak i.

– De lave oppstartskostnadene og det enkle arbeidet gjør at bransjen tiltrekker seg useriøse aktører. Med disse følger problemer som dårlige lønnsvilkår, svart arbeid og sosial dumping.

– Det er rundt 8800 aktører i bransjen. Ingen vet hvor mange av disse som er aktive.

Kilder: Fafo, NHO Service.